hits

ALT STR BRA TIL MED MOR OG BARN

Jeg skulle nske det var en setning jeg kunne komme tilbake p bloggen igjen skrive. Jeg har vrt lenge borte n, over en uke faktisk, noe som er veldig lite typisk meg. Alt str nemlig ikke bra til med mor. Alle tre barna har det veldig fint, men minstemann er fremdeles godt plassert i magen min. Jeg sliter veldig om dagene med en kropp som overhode ikke nsker samarbeide den siste uken igjen fr termin, og det fles utrolig tungt. Det er ikke godt nr kroppen jobber mot meg p slutten, for det gr veldig fort ut over psyken min. Jeg gruer meg nok som det er til fdselen, om jeg ikke skal vre bekymret for vre for sliten nr det hele starter i tillegg. 

Den siste uken har jeg prvd holde meg selv s aktiv som mulig, og jeg har hatt et strre behov for vre en del av hverdagen sammen med barna. Nettopp fordi jeg vet at det snart kommer enda en liten som skal ha min fulle oppmerksomhet. Denne uken har jeg ogs vrt hos bde lege og jordmor, samtidig som vi har mtte opp p sykehuset p fdeavdelinger flere ganger den siste uken. Det gr heldigvis mot slutten p alvor n. 

Det som er blitt s vanskelig for tiden er jo nr jobben min krever at jeg leverer og dele tanker og flelser s mye som jeg selv har valgt at bloggen skal gjre. Jeg er veldig flsom om dagene, og kan vel ikke annet enn innrmme at det har sltt litt negativt ut spesielt n mot slutten av svangerskapet. Jeg har snart brt frem tre barn, i en veldig ung alder. Jeg har for frste gang en mann med min side, som nsker dele livet sammen med oss, og vre en del av vr familie. Samtidig som jeg for aller frste gang ogs fler meg veldig alene. 

Det fles veldig vondt skrive, fordi det er et av mine sreste punkt om dagen. Men selv hvor mye sttte og kjrlighet jeg fr hver eneste dag fra Jan, og hans fantastiske familie, s mangler jeg personer i livet som har vrt der sammen med meg i disse periodene tidligere med meg. Jeg har mistet flere av de som sto meg nrmest og som hadde store roller i livet mitt, og selv om mye av den plassen er blitt fult opp av Jan, s vil det likevel ikke ta bort srheten i mangle de andre personene i en tid som dette.

Misforst meg rett. Jan er helt unik og uerstattelig. Jeg elsker ham, og forguder ham for jobben han gjr gjennom hverdagene vre bde med barna, meg og ikke minst alt annet som str p hodet for oss. Jeg hadde ikke klart meg uten han. Han har vrt der fra dag en, og er en person som virkelig aldri vil snu ryggen hverken mot meg eller barna vre. Flelsene mine tar likevel litt overhnd om dagen, og det er vanskelig fullfre en dag uten trer bde p godt og vondt...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar