hits

INGEN AV BARNA MINE ER JAN SINE BIOLOGISKE...

Jeg syns det er tungt skrive dette. Det er en setning jeg selv overhode ikke liker, hverken skrive selv, eller se andre skrive. Det er en setning som stikker like mye hver eneste gang. En setning jeg ville gjort all i min makt for kunne slippe lese eller hre andre mennesker si. Barna mine er ikke Jan sine biologiske barn, og det kan jeg aldri gjre noe med, uansett hvor mye jeg hadde nsket det. Barna har andre gener. De er likevel oppdratt under samme tak, med samme grenser, regler, kjrlighet og ikke minst trygghet. Vi str opp sammen, og legger oss sammen. Jeg og barna har alltid vrt en familie, med en hverdag 100% sammen hver eneste dag, hver eneste uke. 

Nr Jan frst kom inn i bildet s tok han aldri en plass som noen andre hadde. Det var en farsfigur i familien som manglet. En plass som aldri var blitt tatt. Jeg ville derfor tro at det ville vre uvant, spesielt for Michelle som er blitt s stor. Hun har overrasket meg det siste ret, med vise at det er lett ta inn nye personer i livet, s lenge det er noen som virkelig bryr seg om oss. Hun har lrt meg mer enn noen andre at gener ikke har s mye og si, s lenge det finnes trygghet og ekte kjrlighet. Hun har lrt meg at Jan er en ekte pappa-figur i hennes yne, uavhengig av hvor lenge han har vrt en del av hverdagen vr, eller hvem som er biologisk. 

William var bare 8 mneder gammel nr Jan kom inn i hverdagen vr, og brukte mye tid sammen med han. William ble et r dagen Jan flyttet inn sammen med oss. Han har med andre ord hatt Jan i livet sitt s lenge han har hukommelse tilbake til huske. Jan er en pappa for han, og en pappa som han virkelig ser veldig mye opp til. En hver gutt trenger en hverdagshelt i livet sitt, og som regel s blir dette den mannen som str barnet nrmest. Det er ingen tvil om at William ser opp til Jan, og jeg er s takknemlig for at han har ftt nettopp den fine farsfiguren som han fortjener i livet sitt. Han er en skikkelig pappadalt, og det er ingenting annet enn godt se at han velger g til Jan 8 av 10 ganger om han er lei seg. 

Det finnes en ro og trygghet i familien vr, som har vrt etterlengtet lenge. Det er en balanse, som jeg som liten aldri fikk oppleve p denne mten. Vi er s godt som en normal familie, og det er ingenting forskjell p familien vr, i forhold til en helt vanlig A4 familie. Jeg har alltid nsket vre normal, og endelig kan jeg stolt si at vi er blitt en veldig normal familie. Gjerne noe veldig mange tar forgitt, er det jeg har lett etter i veldig lang tid. Jeg har et unormalt nske om bare vre som "alle andre og kunne gi barna mine fordelene i livet som kommer med vre en normal familie. 

En familie med hytider som markeres, og felles middager rundt kjkkenbordet hver eneste dag. En familie med lrdagskvelder samlet p sofaen, samtidig som vi har lov til kjede oss. Poenget mitt er vel at en familie som den jeg har i dag, er alt jeg noen gang har nsket og drmt om at barna mine skal f. Biologisk eller ikke, s er vi nettopp hva jeg alltid har nsket meg selv. En mor og en far som ikke er redd for vise flelser i hjemmet, hverken for hverandre eller for barna som bor under samme tak. Det er en uforpliktet kjrlighet som lever i hjemmet fordi vi alle nsker vre en del av familien, og ikke fordi vi m! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar