hits

VI FIKK MØTE VÅR LILLE LUCAS

31.08.2016 - 14:00 Ingen kommentarer

Jeg merker at det er vanskelig å ødelegge en god dag med å prioritere bort det man selv ønsker å gjøre. Jeg har ikke mange av de gode dagene, og må derfor sette pris på hver og enkel av dem jeg får. Det er ikke ofte kroppen min samarbeider med å faktisk kunne gjøre de tingene jeg selv har lyst til, og da må jeg gjøre det jeg kan når kroppen spiller på lag. Jeg har derfor lagt bort alle tanker på bloggen de to siste snart tre døgnene. Jeg hadde nemlig en kjempefin dag på mandag, og ønsket ikke å ødelegge den med å gå hjem for å blogge. 

Mange vil være uenig der, og si at det er jobben min, og den må gjøres. Sannheten er at ja, det er jobben min, men det som er så fint med det yrket jeg har er at jeg er min egen sjef. Jeg bestemmer selv når arbeidstiden min er, og hvor lange arbeidsdager jeg har. Noen ganger jobber jeg døgnet rundt, mens en sjelden gang så kan jeg ta meg fri. Jeg vet veldig godt at det venter meg mer arbeid å gjøre når jeg da kommer tilbake igjen på jobb, men det er en avgjørelse jeg selv velger å ta. Noen fridager må jeg unne meg. 

Grunnen til at jeg tok meg fri på mandag, var enkelt og greit fordi jeg hadde et viktig møte. Et av mine viktigste faktisk. Vi skulle på ultralyd en siste gang dette svangerskapet, før det er over. Vi fikk møte vår lille Lucas. Denne gangen føltes det virkelig som om vi møtte ham, og jeg følte selv at jeg kom mye tettere på han. Jeg visste ikke det var mulig mens han fremdeles lever på innsiden, men der tok jeg grundig feil. Vi fikk se han på 3D, som gjorde at vi faktisk kunne se hvordan gutten vår ser ut! Vi kunne se hvem dette var! Vi fikk bli enda litt bedre kjent med han! 

Etter en fantastisk opplevelse på ultralyden, som også bestemor fikk være med på gikk vi hjem der for å se gjennom bilder av Jan som nyfødt. Vi satt i flere timer å snakket, å hadde det utrolig koselig i hverandres selskap bare oss tre, mens barna var i barnehagen. Det er ikke ofte vi har hatt muligheten til det på dagtid tidligere. Det var rart å se hvordan Jan så ut de første månedene, for det har jeg faktisk ikke sett bilder av tidligere. Jeg har bare sett bilder fra to-tre årsalderen og opp. 

Både meg og Jan ble enig om at vi syns det er en gutt som både ligner på mammaen og pappaen sin. Vi var vel litt overrasket over at lille Lucas, ikke var så veldig liten som vi trodde. Han var helt fantastisk nydelig, med noen herlige bollekinn! Lurer på om vi vil få en følelse av å ha sett ham før, den dagen han faktisk kommer til verden! Jeg gleder meg i alle fall mer enn noen gang til å treffe denne lille gutten på utsiden. Det er ikke lenge igjen nå!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar