hits

JEG LIKER SKYLDE P HAN!

Jeg skulle begynne skrive et innlegg nr jeg ble stoppet av Jan som hadde noe fortelle. Ettersom at vi jobber over hverandre her hjemme, s er det ikke alltid like lett vite nr man faktisk sitter jobber, eller nr man bare sitter henger. N har det seg snn at jeg satt forberede meg p morgendagens innlegg, nr jeg mistet helt fokuset. Det skal nemlig ikke s veldig mye til fr jeg overhodet ikke har en flyt i innleggene mine og velger legge det helt bort. Enten jeg legger det bort for en liten stund, og klarer komme inn i det igjen etterp, eller om det rett og slett blir et ddt innlegg, som aldri skrives p igjen. 

Jeg kan vel innrmme at det finnes flere av de innleggene som aldri er kommet p bloggen, og som er blitt avbrutt under skriving. Det har sine grunner, og jeg kan vel rlig innrmme at Jan ikke er grunnen hver gang. Likevel liker jeg skylde ting p han, bde nr han fr vite om det, og i hodet mitt. Jeg liker ha noen skylde p, og da tar man som regel de som str nrmest. Jan og meg er p hverandre hver eneste dag. Vi jobber sammen, spiser sammen, oppdrar barna sammen, sover sammen, og tilbringer stort sett hvert eneste minutt av et dgn i hverandres selskap. 

Det er derfor s fantastisk kunne sitte med en flelse av tilbringe all den tiden med min beste venn, og bedre halvdel. Jeg hadde nok aldri klart vrt s mye sammen med kjresten min, om vi ikke hadde vrt venner i s lang tid fr vi faktisk ble sammen. Vi er fremdeles bestevenner, og kjenner hverandre p alle mulig mter. Jeg ser alle tanker, meninger og flelser p Jan med bare et lite yekast. Jeg kan bli sint og irritert p han, samtidig som vi kan le i timesvis sammen. 

Jeg har virkelig et drmmeforhold med Jan som jeg unner alle. Et forhold jeg ikke visste var mulig ha. Det er ingen som kjenner meg bedre enn han, og jeg kan med trygghet si at ingen kjenner ham s godt som meg. Av og til er det fantastisk kunne ta meg selv i tenke at jeg ikke kunne hatt det bedre. For uansett hvor teit lite ekte det hres ut, s stemmer det faktisk. Jeg har vel vrt veldig tydelig p at jeg har flt at ting har gtt i motbakke i flere r, men nr det plutselig gr min vei, s er det viktig legge vekt p dette. 

Jan er det beste som har skjedd meg og min lille familie. Jeg vet ikke hvordan han har ftt det til, men han har forandret alt. Alt fra tanker og syn p ting, til livsglede i hverdagen. Han har ftt meg til trives p en helt ukjent plass. Han har ftt meg til forelske meg i den hverdagen vi n lever. Selv om det fort kan bli litt irritasjon mellom oss, om han tar en spk eller to for mye, s vet jeg alltid hvor vi str, og det fles s godt! 

Man forelsker oss p de rareste plasser og i de rareste situasjoner. Men det er vel nettopp det som gjr det til ekte kjrlighet. Det er en ubetinget kjrlighet som bare kommer, og er ment til skje. Det er flelser som er kommet av ren natur, og som n er i ferd med bli til enda et lite menneske. Jan fortjener virkelig det beste for alt han har gitt meg og mine, som n er blitt vre. Han har virkelig gitt meg alt jeg kunne nske meg, og jeg er s evig takknemlig for ha han i hverdagen vr! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar