hits

JEG ER MER KNYTTET TIL STAVANGER, ENN JEG FRST TRODDE...

Etter at jeg flyttet til Kypros, har jeg innsett hva som skal til for at jeg kan klare fle meg som hjemme, uansett hvor jeg er i verden. N som vi har flyttet ut av byen jeg selv har bodd hele livet s begynner jeg kjenne p hva som m til for at jeg ikke skal lengte hjem. Det er nemlig ikke alltid like lett flytte s langt, uansett hvor gammel man er blitt, eller hvilke liv man lever. Man er avhengig av trives p en ny plass, uansett hvor i verden det mtte vre.

Jeg har vrt overrasket over hvor fort den nye plassen p srlandet har blitt et hjem. Vi trives her alle sammen, og det er veldig tydelig bde p store og sm. Selv var jeg mest opptatt over Michelle, nr det kom til flyttingen, og hennes tanker og flelser opp i det hele. Hun forstr mer, og kjenner mer p et savn enn det William er gammel nok til gjre. Jeg hadde derfor et ml om gjre flyttingen best mulig for henne, og gjre ting p en behagelig og fin mte, snn at hun ogs ville trives i en ny by. 

Michelle har hatt en utrolig fin overgang til ny by, og trives kjempe godt her. Hun har ftt mange venner, og kjenner plutselig naboene her bedre enn meg. Hun har rukket f venner i en barnehage hun ikke en gang har startet i enda, og jeg vet med trygghet at hun vi trives der nr hun starter. Det har vrt en stor lettelse at hun har kommet s godt inn i huset og byen, som hun har gjort. Det var liksom det eneste som bekymret meg, fr vi valgte flytte ned hit. 

Jeg tenkte vel aldri tanken en gang p at jeg ogs mtte trives her. Eller hva som i det hele tatt ville f plassen til fles mer som hjemme. Jeg har jo barna, som er mitt kjreste, og som jeg alltid fler meg hjemme sammen med, samtidig som jeg har Jan som jeg deler hverdagen sammen med. Hva mer skulle jeg tenke p, hva mer m jeg ha for vre hjemme? Helt rlig s trodde jeg ikke det var mulig kjenne p et mangel n, likevel s har flyttingen vrt en stor overgang. 

Jeg skal rlig innrmme at jeg er mer knyttet til Stavanger enn jeg trodde. Tanker, minner, venner, barndom, familie og alt jeg noen sinne har opplevd og lrt stammer der fra. Bde p godt og vondt s har jeg blitt den jeg er i dag p den plassen. flytte bort har hatt flere tanker og flelser p meg, enn jeg s for meg da vi kjpte huset. Sannheten er at det var for mye vondt i Stavanger p slutten, at jeg ikke klarte tenke tanken p bli igjen der. 

Saken er den at det er veldig mye som skjer i kroppen min for tiden. Frst og fremst s brer jeg rundt p en hel hau av hormoner, som forsterker hver en tanke og flelse jeg har. Samtidig som dette er helt nytt for meg, og det er noe jeg ikke helt har akseptert at det er. Jeg fler jeg er hjemme her, jeg deler hverdagene mine med de jeg bryr meg mest om i denne verden, samtidig som det er her jeg nsker at barna mine skal vokse opp. 

Det eneste som mangler for meg, er muligheten til vre bare Anna. Jeg har ikke satt av nok tid til bare ha det gy, med venninner, og meg selv. Uten barna, uten mann, og uten tenke p husarbeid, eller hva som skjer i morgen. Jeg har rett og slett ikke sett hvor viktig det er at jeg ogs trives p denne plassen. Det fles derfor veldig godt f besk hjemmefra. I dag kommer min aller beste venninne fra Stavanger ned for vre sammen med oss hele helgen, og jeg kjenner det blir s utrolig godt se henne igjen! Selv om det ikke er lenge siden sist vi s hverandre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar