hits

VI HAR SNART 4 BARN I HUS!

Nedtelling til fdselen er godt i gang, og jeg kjenner at jeg begynner bli mer og mer spent for tiden vi har i vente. Michelle og William begynner i barnehagen om bare tre uker, og da starter virkelig forberedelsene p at vi snart skal bli et barn til i familien. Jeg har startet planlegge hvordan jeg nsker at babyrommet skal se ut, og har stort sett alltid Jan p samme lag nr det kommer til hvordan ting skal se ut. Frem til n s har vi nesten ikke ftt p plass noe til den lille skal komme, s i gr kom sprsmlet fra Jan:

Skal vi ikke snart begynne kjpe inn seng og diverse til babyen? Vi m jo nesten det om vi skal vre helt klare nr den lille kommer. Jeg kjenner at jeg har lyst til vre helt klar i god tid fr babyen skal komme, for man vet jo aldri nr de velger komme. Likevel s er det fremdel litt tid igjen, s om vi venter til de andre to er kommet seg p plass i barnehagen, s har vi fremdeles god tid. Jeg har lyst til kose meg sammen med Jan mens vi velger ut babyseng og annet, fordi det er en stor del av prosessen p bli en til i familien. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal snakke godt om det vre to om et lite barn som snart kommer til verden, men forskjellen fra det vre alene er s stor. Alt fra tankene og spenningen som deles mellom to som har laget dette barnet sammen. Sparkene som ikke bare kjennes av meg lengre, men ogs en pappa som bde kan se og kjenne sparkene fra utsiden, og kjenne p samme glede og trygghet som det jeg gjr. Det fles s forferdelig godt slippe og g gjennom dette alene igjen. 

Jeg har vel aldri innsett hva jeg har gtt glipp av fr n, og det fles veldig srt tenke p hvor mange kvinner som faktisk m g gjennom svangerskapene alene, fordi pappaene kan velge g.. Jeg unner ingen g gravide alene, nettopp fordi jeg har opplevd det selv to ganger tidligere. Likevel s vet jeg at om man er alene i et svangerskap, s har man mest sannsynlig ikke valgt dette selv. Hvorfor skal man da dmme disse stakkars alenemdrene, som om det er deres feil? 

Jeg kjenner meg skikkelig provosert, gjerne spesielt fordi jeg ikke er den srbare alenemoren selv lengre. Jeg vet hvilke fordommer og motgang man gr igjennom nr man er alene, samtidig med alt av flelser som ogs er veldig srt. De som gr alene gjennom et svangerskap eller blir alenemamma, br f en stor hyllest i stedet for bli dmt opp og ned, og leve med en skam. Jeg kunne nok skrevet en helt bok p nettopp dette tema, men jeg tror dessverre at det vil ha lite betydning uansett. Det er vanskelig snu andres tanker p ting, nr de ikke har sttt i stormen selv..

N som vi plutselig er en familie p snart fem, s blir vi snart to nye i denne familien. Jeg er vandt til vre bare meg og barna, og plutselig har jeg en mann dele hverdagene sammen med, samtidig med et nytt barn. Det er en stor forandring g fra vre tre til fem. Jeg har aldri tidligere bodd sammen med en mann, og jeg kan snakke mye godt om dele hverdagen sammen med en annen som kan hjelpe til med hus og barn og ikke minst jobb. Men p mange mte er Jan ogs bare en mann, og det fles derfor ut som jeg snart skal bli firebarnsmamma! 

Som en husmor som jeg har blitt, s er det mye med mannen som ogs skal holdes styr p. Jeg tror det er veldig vanlig at damen i huset ogs har kontroll p mannen p samme mte som en har kontroll p alt barna skal gjre. Noen menn blir aldri helt voksne uansett hvor fantastiske de er p enkelte omrder. Jeg merket veldig til tanken p at vi snart er fire barn i hus, nr jeg sendte Jan i badekaret, fordi jeg srt nsket han skulle ta seg en dusj, haha! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar