hits

JEG ER ANMELDT FOR Å FORTELLE OM BARNDOMMEN MIN

25.06.2016 - 18:00 Ingen kommentarer

Nå har jeg forlatt Stavanger for godt. Det burde gjerne føles rart, eller trist på noen måte, men det eneste jeg klarer å sitte igjen med er tanken på at jeg for første gang har tatt et valg som barna mine vil takke meg for i fremtiden. Jeg sitter med en følelse av at det er ingenting jeg kunne gjort bedre, enn å gi barna en barndom å se tilbake på fra et stort familievennlig hus i Søgne. Jeg sitter med en følelse av at det er her jeg kan begynne å leve mitt liv, og legge bort alle tanker min egen fortid, og de menneskene som holder meg tilbake. 

Jeg føler endelig at jeg kan være fri. Og at jeg kan være den personen jeg ønsker å være. Både når det kommer til meg som mamma, kjæreste, venn men også ikke minst som et menneske. Jeg får lov til å mene og si akkurat det jeg selv føler er riktig her, uten at noen kan fortelle meg at sånn eller sånn må det gjøres. Her er det mine valg og grenser som skal føles. Her er det mitt liv og de jeg er glad i som er i fokus. 

Jeg merker at jeg føler det er lettere å dele ting her. Jeg har alltid levd i en frykt over at det jeg skriver vil bli brukt mot meg. Og som regel så har ting jeg har delt offentlig blitt brukt mot meg også, som igjen har gitt meg en utrygghet i Stavanger. Men nå bryr jeg meg ikke om konsekvensene av å dele, fordi medaljen er så mye større og rikere. Jeg får så mye mer igjen av å dele ting jeg har opplevd, enn hva det koster å ha det over meg etterpå. Det er ingenting som føles mer fritt enn å kunne dele ting som jeg aldri tidligere har kunne sagt høyt.

Jeg fikk med meg at det var flere som lurte på hva jeg mente når jeg skreiv at jeg var på ferie, og kunne legge tankene på flyttingen og politisak igjen hjemme. Det kommer jo nettopp av konsekvensene av å dele ting som har skjedd meg. Folk som mener at jeg ikke har rett på å dele ting offentlig og prøver sitt beste for å vinne en sak som ikke er mulig å vinne. Har man gjort meg eller noen andre noe alvorlig, så må man faktisk regne med at de en dag tør å snakke høyt om det.

Det er ikke min feil at det som er skjedd er skjedd. Det er ikke min feil at han er den personen han er. Og jeg har aldri navngitt ham på bloggen. Selvfølgelig vet dere hvem jeg snakker om, fordi det bare er en person i denne verden som kan ha den rollen i livet mitt. Likevel har jeg ikke plukket ut denne personen selv, og jeg har aldri bedt om å bli født. Jeg har bare bedt om å bli latt være i fred... (les innlegget for mer forståelse, her)

Når jeg skriver at jeg har forlatt Stavanger for godt, så mener jeg at barna mine aldri skal tilbake dit. Ikke i løpet av dette året. De er ferdige der, og jeg har bare småting jeg skal gjøre før jeg heller ikke skal tilbake igjen på veldig lang tid. Alle personen vi har kontakt med i Stavanger, har vi selvsagt fremdeles kontakten med, og de er hjertelig velkommen til å besøke oss her nede i Søgne, men det er her hjemme er nå. Det er vi kan være en familie, og det er her vårt liv starter! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar