hits

JEG ER ANMELDT FOR FORTELLE OM BARNDOMMEN MIN

N har jeg forlatt Stavanger for godt. Det burde gjerne fles rart, eller trist p noen mte, men det eneste jeg klarer sitte igjen med er tanken p at jeg for frste gang har tatt et valg som barna mine vil takke meg for i fremtiden. Jeg sitter med en flelse av at det er ingenting jeg kunne gjort bedre, enn gi barna en barndom se tilbake p fra et stort familievennlig hus i Sgne. Jeg sitter med en flelse av at det er her jeg kan begynne leve mitt liv, og legge bort alle tanker min egen fortid, og de menneskene som holder meg tilbake. 

Jeg fler endelig at jeg kan vre fri. Og at jeg kan vre den personen jeg nsker vre. Bde nr det kommer til meg som mamma, kjreste, venn men ogs ikke minst som et menneske. Jeg fr lov til mene og si akkurat det jeg selv fler er riktig her, uten at noen kan fortelle meg at snn eller snn m det gjres. Her er det mine valg og grenser som skal fles. Her er det mitt liv og de jeg er glad i som er i fokus. 

Jeg merker at jeg fler det er lettere dele ting her. Jeg har alltid levd i en frykt over at det jeg skriver vil bli brukt mot meg. Og som regel s har ting jeg har delt offentlig blitt brukt mot meg ogs, som igjen har gitt meg en utrygghet i Stavanger. Men n bryr jeg meg ikke om konsekvensene av dele, fordi medaljen er s mye strre og rikere. Jeg fr s mye mer igjen av dele ting jeg har opplevd, enn hva det koster ha det over meg etterp. Det er ingenting som fles mer fritt enn kunne dele ting som jeg aldri tidligere har kunne sagt hyt.

Jeg fikk med meg at det var flere som lurte p hva jeg mente nr jeg skreiv at jeg var p ferie, og kunne legge tankene p flyttingen og politisak igjen hjemme. Det kommer jo nettopp av konsekvensene av dele ting som har skjedd meg. Folk som mener at jeg ikke har rett p dele ting offentlig og prver sitt beste for vinne en sak som ikke er mulig vinne. Har man gjort meg eller noen andre noe alvorlig, s m man faktisk regne med at de en dag tr snakke hyt om det.

Det er ikke min feil at det som er skjedd er skjedd. Det er ikke min feil at han er den personen han er. Og jeg har aldri navngitt ham p bloggen. Selvflgelig vet dere hvem jeg snakker om, fordi det bare er en person i denne verden som kan ha den rollen i livet mitt. Likevel har jeg ikke plukket ut denne personen selv, og jeg har aldri bedt om bli fdt. Jeg har bare bedt om bli latt vre i fred... (les innlegget for mer forstelse, her)

Nr jeg skriver at jeg har forlatt Stavanger for godt, s mener jeg at barna mine aldri skal tilbake dit. Ikke i lpet av dette ret. De er ferdige der, og jeg har bare smting jeg skal gjre fr jeg heller ikke skal tilbake igjen p veldig lang tid. Alle personen vi har kontakt med i Stavanger, har vi selvsagt fremdeles kontakten med, og de er hjertelig velkommen til beske oss her nede i Sgne, men det er her hjemme er n. Det er vi kan vre en familie, og det er her vrt liv starter! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar