JEG SKULLE ØNSKE JEG HADDE NOEN RÅD!

30.05.2016 - 16:25 Ingen kommentarer

Etter at jeg delte ting, har det vært mange som har kommet til meg å spurt om råd til hvordan de skal dele sin historie, og tørre å stå frem. Jeg har opplevd at flere har spurt meg om råd, og jeg syns det er fantastisk å kunne bidra til at andre tør å stå frem med sine historier. Samtidig så syns jeg det er veldig skummelt å bli spurt om råd, fordi dette er så nytt og vanskelig for meg enda. Jeg har nettopp delt ting for aller første gang, og tør ikke å gi noen råd om hva som er best å gjøre. Jeg vet nemlig ikke svaret på dette selv.

Det eneste jeg vet i følge ting som er skjedd med meg, er at jeg er veldig glad for at jeg endelig har begynt å dele ting. Noe sitter fremdeles litt lengre inne, mens andre ting blir delt med de som trenger å vite mer detaljer i disse dager. Jeg har følt en stor lettelse med å dele ting. Jeg har følt en behagelig følelse, og kan endelig snakke ut om ting. 

Nå har det seg sånn at Jan har visst om ting i en god stund nå, men å gå fra det steget med å fortelle litt, til nå og fortelle mer detaljert, og forskjellige hendelser føles som en stor lettelse. Jeg er ikke alene lengre, og jeg står ikke alene i denne kampen. Jeg har flere mennesker rundt som er her for meg, og klar til å ta en hver kamp sammen med meg. Jeg vet at den prosessen jeg nå er i gang med er riktig å gå gjennom, uansett hvor vanskelig det kan være akkurat nå. 

Jeg har ingen råd til noen, dessverre. Jeg har ingen råd til meg selv eller noen andre, jeg vet ikke hva som er best og gjøre, og det gjelder vel også i min egen situasjon. Jeg kan ikke si at det ikke gjør vondt, eller vil bli verre, fordi det vet jeg at det vil bli. Det eneste jeg vet er at det var riktig å dele ting, det var riktig å komme ut med det. Jeg vet at jeg har en støtte, og en hau med mennesker rundt meg som står i stormen sammen med meg. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits