hits

JEG SKULLE NSKE JEG HADDE NOEN RD!

Etter at jeg delte ting, har det vrt mange som har kommet til meg spurt om rd til hvordan de skal dele sin historie, og trre st frem. Jeg har opplevd at flere har spurt meg om rd, og jeg syns det er fantastisk kunne bidra til at andre tr st frem med sine historier. Samtidig s syns jeg det er veldig skummelt bli spurt om rd, fordi dette er s nytt og vanskelig for meg enda. Jeg har nettopp delt ting for aller frste gang, og tr ikke gi noen rd om hva som er best gjre. Jeg vet nemlig ikke svaret p dette selv.

Det eneste jeg vet i flge ting som er skjedd med meg, er at jeg er veldig glad for at jeg endelig har begynt dele ting. Noe sitter fremdeles litt lengre inne, mens andre ting blir delt med de som trenger vite mer detaljer i disse dager. Jeg har flt en stor lettelse med dele ting. Jeg har flt en behagelig flelse, og kan endelig snakke ut om ting. 

N har det seg snn at Jan har visst om ting i en god stund n, men g fra det steget med fortelle litt, til n og fortelle mer detaljert, og forskjellige hendelser fles som en stor lettelse. Jeg er ikke alene lengre, og jeg str ikke alene i denne kampen. Jeg har flere mennesker rundt som er her for meg, og klar til ta en hver kamp sammen med meg. Jeg vet at den prosessen jeg n er i gang med er riktig g gjennom, uansett hvor vanskelig det kan vre akkurat n. 

Jeg har ingen rd til noen, dessverre. Jeg har ingen rd til meg selv eller noen andre, jeg vet ikke hva som er best og gjre, og det gjelder vel ogs i min egen situasjon. Jeg kan ikke si at det ikke gjr vondt, eller vil bli verre, fordi det vet jeg at det vil bli. Det eneste jeg vet er at det var riktig dele ting, det var riktig komme ut med det. Jeg vet at jeg har en sttte, og en hau med mennesker rundt meg som str i stormen sammen med meg. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar