hits

JEG GIR IKKE OPP NÅ

28.05.2016 - 12:30 Ingen kommentarer

Gjennom over fire år har jeg drevet denne bloggen, og gått fra å være en liten hobby-mammablogger, til å være landets største. Jeg har gått fra å ha et mål om å nå frem til mennesker på min egen hjemplass, til å klare å dele ting med hele landet. Både gode og vanskelige dager. Jeg har hatt mine oppturer og nedturer gjennom de siste årene, og gjennom bloggkarrieren min. Jeg har hatt tider der jeg mest har lyst å gjemme meg bort, og tider der jeg ønsket alt oppmerksomheten jeg kunne få.

Jeg har opplevd ting med denne bloggen som jeg aldri ville klart uten. Først og fremst har jeg lært meg å legge ord på mine egne tanker og følelser, og ikke minst uttrykke meg på en måte som jeg blir forstått, respektert og sett. Jeg har aldri vært flink til å snakke for meg, før den siste tiden. Men jeg fant likevel en måte å få frem mine tanker og meninger på gjennom skrivingen. 

Bloggen har gitt meg en mestringsfølelse. En følelse av å bli tatt på alvor. En følelse av å kunne få til de målene jeg selv setter meg. En følelse av å lykkes, selv om jeg sto alene. Arbeidet med bloggen har jeg fått til selv. Det er blitt et levebrød, men viktigst av alt, så har det gitt meg en livsglede. Det har gitt meg muligheten til å være meg selv, uten å være redd for hva andre vil tenke og mene.

Ja, jeg har gått mye i motbakke, også med bloggen. Jeg har opplevd fortvilelse, og ikke minst misforståelser i det jeg skriver. Likevel så vet jeg at over 70% av mine lesere støtter meg, og forstår meg. Da har ikke de siste 30% så veldig mye å si. Jeg har gått fra å være en liten jente, til å være en ung kvinne. En selvstendig kvinne, som står opp for meg selv, mine meninger, og mine valg. 

Jeg gir ikke opp nå. Jeg kan ikke legge bloggen bak meg på en tid som jeg virkelig innser hvor mye den har hjulpet meg gjennom livet de siste årene. Jeg har hatt de tøffeste dagene mine på veldig lang tid, og har følt at bloggen ikke var viktig. Det var ikke viktig å oppdatere med flere innlegg om dagen, fordi jeg har det veldig vondt. Jeg har kommet med et innlegg hver dag gjennom denne uken, og er veldig glad for at jeg har klart det.

Å ta en pause fra bloggingen gjør meg mer vondt enn godt, og det siste jeg trenger nå er mer ubehag. Jeg har det veldig vondt nå, og humøret mitt går i bølger. Jeg har heldigvis et helt utrolig støtteapparat rundt meg til en hver tid, og barna har det godt. Jeg kobler av med å ta noen pauser når jeg trenger det, for å ikke la dette gå ut over mine barn. Barna har hatt noen fine dager denne uken, og ingenting i verden føles bedre enn å vite at de har det bra, og er trygge. 

Tusen takk for all støtten dere gir meg. Jeg setter virkelig stor pris på det. Jeg prøver å ta til meg råd og gode ord, og prøver mitt beste på å innse at dette ikke er min feil, og at jeg ikke er alene! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar