hits

NR BLE DET NOEN GANG ET SPRSML OM DET VAR TIL BARNAS BESTE?

Jeg kjenner jeg blir s sur og provosert nr det er snakk om far og mor som ikke bor sammen. Nr det er snakk om vre egoistisk eller la barna bestemme. Hvorfor i alle dager skulle tankene til mor og far og deres nsker involveres i saken? 

Uansett hva eller hvilken situasjon man str i, s skal man alltid tenke p barnets beste, og hva barnet nsker. Uavhengig av alder eller kjnn. Barna skal alltid vre i fokus, nr ble det egentlig et sprsml? Jeg er selv vokst opp med skilte foreldre, og har selv biologiske pappaer til mine barn og forholde meg til. 

Ja, det kan vre tider der det er vanskelig, og jeg ikke nsker det mine barn nsker, samtidig som det er tider der jeg m kjempe for mitt barns valg. Uansett s har det aldri vrt snakk om hva som har blitt gjort. N er det mest Michelle som har vrt stor nok til ha sine egne meninger og nsker om ting.

Uansett alder p barn, s skal de bli hrt og sett. Men jeg fler foreldre enkelte ganger glemmer barna i situasjonen. Glemmer hva som faktisk er best for dem i kampen mot vinne sine nsker selv. De glemmer hva de egentlig krangler og diskuterer om, for er ikke det at barna skal f en best mulig oppvekst og barndom, selv med skilte foreldre? 

Jeg blir s sint nr jeg hrer og leser om foreldre som er egoistiske i en snn sak, der det handler om hva som egentlig er det beste for barnet. For det beste for barnet er at foreldrene kan godta et hvert nske barnet har. Det beste for barnet er bli sett og hrt av begge foreldre, uten f drlig samvittighet, eller fle p ha skuffet noen. 

Det skal vre ok ville vre hos far/mor, p samme mte som at det skal vre helt ok om barnet ikke nsker vre hos far/mor. Barna skal ikke vre de voksne, og det er det s alt for mange eksempler p. Det har aldri vrt  snakk om ting gjres for barnas beste. En ting er klinkende klart, barnas beste finnes ingen steder i egoet ditt..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar