hits

Jeg elsker de som mine egne


Gjesteinnlegg

Jeg har tatt et valg. Et valg som ikke bare endrer min fremtid, men som pvirker en hel familie. Jeg vet at det for mange er utenkelig, og det har ikke akkurat bare vrt en dans p roser. Men det er dette jeg vil. Akkurat n er jeg p vei hjem til Kristiansand for feire jul med familien, fr jeg kommer tilbake 1.Juledag for feire litt her i Stavanger.

I dryt tre r har jeg kjent gjengen p Tasta, en gjeng som i fjor vinter gikk fra to til tre, og som plutselig n i julen har blitt til fire. For ja, vi er en gjeng, og spr du meg s er vi en helt unik en. Det blir litt feil si at vi "plutselig" ble fire, for jeg har alltid flt meg som en del av familien her. Michelle har jeg kjent siden hun knapt var et r, jeg har sett henne vokse, sett henne lre, sett henne strle.

Nr jeg n gr inn i dette, s gr jeg inn med alt jeg er, og alt jeg har. Jeg kan ikke love mye, men jeg kan love dere rlighet, og kjrlighet. Jeg kan love dere en som str i stormen, en som mer en noe annet vil se en lykkelig familie vokse opp. Det er alt.

Det har stormet ganske kraftig rundt oss det siste halve ret egentlig. Og fra deres synsvinkel s m det ha sett ut som det komplette kaos i perioder, det forstr jeg. Men selv om ting p bloggen kan vre vanskelig tolke av og til, og til og med virke ganske uforstelig. S m dere huske at det som regel ligger noe mer bak det, en forklaring, en handling, eller noe som rettferdiggjr det som har skjedd. For husk, jeg har vrt her i tre r og er nok den mannen som har vrt mest sammen med Michelle og William siden de ble fdt.

Splease, vr s snill, aldri kall meg han nye. For helt rlig folkens, jeg har alltid brydd meg voldsomt om denne familien, selv om jeg aldri helt har vrt en del av den p papiret. Jeg har kjent disse menneskene i revis, jeg har kjrt hundrevis av mil, tusenvis av kilometer, bare for vre en del av disse rene. Jeg kjrte tur/retur Stavanger - Kristiansand, for feire Michelles trersdag fr jeg mtte hjem igjen samme kvelden. Det er syv timer i bil for tre timer i bursdag. S please, ikke kall meg han nye.

Jeg har vrt s heldig f se hvordan familielivet fungerer her inne, se hvordan man kombinerer jobb og familie p best mulig mte, og ftt lov til vre en liten del av oppveksten til Michelle og William. Jeg har alltid beundret Anna for mten hun har hndtert alt dette p, og prver vre flink til skryte av hva hun har oppndd. Ikke frst og fremst med bloggen, men som menneske, som mamma, og som bestevenn.

Anna har oppdratt Michelle alene. Michelle er fire r, og snakker snart bedre engelsk en jeg gjr, hun gjr seg forsttt p gresk, leker med flere dialekter, og kan telle p fransk. Hun kan skrive navn, kan hele alfabetetog kan snart lese. Anna er ikke s flink til skryte selv, men den rollen skal jeg gledelig ta p meg av og til. For fy faen for en jobb hun har lagt ned her borte. Alene.

Alt jeg nsker er f vre en del av det. F se Michelle p frste skoledag, gi Anna en klem og si: "Du klarte det".

Verken William eller Michelle er mine biologiske barn. Men hva har det si? Jeg har da aldri elsket Anna for etternavnet hennes? Jeg trenger ikke navn p ryggen, og de vil heller aldri f mine gener. Men jeg vil virkelig gjerne dele kjrligheten min med dem. Dele opplevelser, minner. Vre med p forme barndommen deres. Nr jeg gr inn i dette s gr jeg inn med 100%, og jeg vet s godt hvor viktig det er for ungene med stabilitet. At jeg ikke flyr ut og inn av huset, reiser av sted og plutselig er borte en mned. Det er ikke sunt for to sm barn.

Kort forklart: Jeg tenker ikke over at Michelle og William ikke er mine barn, og jeg elsker de som mine egne. De er en del av en familie som jeg i lpet av de siste tre rene er smtt blitt en del av. Da flger det ansvar. Jeg har forklart Anna at jeg ikke kommer inn som en liten stttespiller, men derimot kommer inn som en del av familien. Derfor skal jeg like mye som Anna, st opp klokken 6 p morgenen, fortelle eventyr om kvelden, lage frokost, kjre til barnehagen, hjelpe i huset. Og nr den tid kommer, s er jeg frstemann som melder seg som frivillig fotballtrener p barneskolen.

Takk for at jeg fr vkne opp sammen med den kuleste gjengen p Tasta. Takk for at jeg fr lov til vre en del av dere. Takk for alle morgenstundene.

Jan

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar