hits

Jeg har opplevd smerte, både fysisk og psykisk

10.12.2015 - 17:00 Ingen kommentarer

Dette er mitt første blogginnlegg fra sengen på veldig lang tid. Jeg prøver å holde skrivingen fra stuen, der jeg kan kalle det "jobbing". Men sannheten er vel at de beste og mest personlige innleggene min blir skrevet fra sengen. Jeg føler meg vel mer alene i min egen lille verden når jeg tenker på ting her i sengen sent en kveld.

Jeg har alltid mange tanker, og de rundt meg pleier alltid å si til meg at jeg tenker for mye. Noe jeg vet at de har rett i. Dette er den type menneske jeg er. Jeg tenker mye. Jeg har opplevd mye gjennom de siste årene, men også helt tilbake til barndommen min, som jeg ofte minner meg selv på i hverdagen. 

Jeg tenker på hvordan jeg er blitt meg. Hvor kommer styrken min fra, personligheten, kjærlighet, sinnet og sist men ikke minst redselen min fra? Hvem og hva er årsaken til at jeg er blitt den jeg er i dag? Alt jeg har opplevd, har vært med på å forme meg. Alle rundt meg, har hatt sin positive og negative effekt på meg. Jeg er den jeg er, fordi livet mitt har vært sånn det har vært. 

Jeg vet hvem jeg er. Jeg tør å vise frem hvem jeg er. Jeg er en fortapt jente, som er redd for hva fremtiden vil bringe, og holder alt for mye fast på fortiden. Jeg er en jente som ønsker å være god nok, men som aldri føler at jeg klarer det. Jeg er en usikker jente, som er mye mer sårbar enn hva det ser ut til. For jeg er nettopp den jenta som alle trodde var så tøff gjennom hele barneskolen. Jeg var den jenta som ikke var redd for noe. Den jenta som ikke lenger skjuler smerten og redselen, bak en helt annen karakter. 

Selv om jeg fremdeles kan virke selvsikker og trygg når vi møtes. Så har jeg likevel en ektehet som er synlig rett gjennom. I øynene mine ser du frykt, om du bare ser etter. Jeg er et menneske, en tenåringsjente, en mamma, en datter, en søster, en venn. Jeg er bare meg, og det er alt jeg har å gi. Noen dager er jeg glad og lykkelig, mens andre dager ønsker jeg aller helst å gi opp. 

Jeg har lært meg en ting med livet mitt, og med alt jeg har gått gjennom og opplevd. Det eneste som betyr noe i denne verden er de få som gir deg livsgledene og smilene i hverdagen, det er de som er livet. Det er de man lever for. Det kan være et barn, en mann, en kone, en mor, en far, det kan til og med være kjæledyret ditt. Men det som betyr noe for meg, det som gir meg styrke til å ikke gi opp, er barna mine. Michelle og William er livet mitt, og alt jeg lever for. 

Jeg er den type jente som ikke er redd for å dø. Hver gang jeg har sagt dette til noen så skjønner de ikke helt hva jeg mener, eller hvorfor. Jeg er den type jente som ikke er redd for å dø, men redd for å være redd. Redsel er en større smerte enn å dø. Jeg er den type jente som hadde hoppet foran en bil i fart, for å redde noen andre. Jeg er den type jente som heller ville blitt drept, enn å se mine nærmeste i smerte. Jeg er den type jente som er redd for livet, og derfor prøver mitt beste på å finne ut hvordan jeg kan leve det, og samtidig være lykkelig.

Jeg har opplevd smerte, både fysisk og psykisk. Jeg har blitt skuffet utallige ganger, og jeg er alltid redd for å bli skuffet igjen.  Jeg er den type jente som elsker fort, men aldri tør å slippe noen helt inn. Fordi jeg er den type jente, som vet at jeg vil bli skuffet igjen. Jeg er redd for livet, og om jeg ikke tar helt feil, så tror jeg livet er redd for meg også! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar