hits

MIN LILLE HEMMELIGHET

30.11.2015 - 18:00 Ingen kommentarer

Gjett om jeg har gledet meg til å dele dette med dere! Jeg vet at det alltid vil være ulike reaksjoner på valgene mine, spesielt når jeg er så offentlig som jeg er med alt jeg gjør. Men noen ganger så må jeg tenke på hva som er best for meg og barna, og ikke hva som er best for "historien" vår. Det går ikke ann å ha en lykkelig slutt om man ikke er lykkelig. Jeg vil alltid ta valg ut i fra hva som er best for barna mine og meg. 

Sannheten er at drømmen om å flytte inn i drømmehuset på Kypros, ikke var den drømmen jeg trodde det ville være. Jeg trodde dette ville være et helt fantastisk år, der jeg fikk fokusere hundre prosent på meg selv og ungene. Ting ble ikke helt som planlagt. Jeg har bare bodd her i fire måneder nå i desember, og har ønsket å reise hjem hver eneste dag siden vi kom ned hit.

Jeg er ensom her, og kan trygt si at jeg ikke har det noe godt med meg selv her nede alene. Barna mine fortjener å se meg lykkelig og glad. Og det er ikke noe de gjør her nede. Jeg har heldigvis hatt mye besøk, og når jeg ser tilbake på disse månedene så har det jo vært veldig mange fine dager også. Jeg er veldig glad for jeg tok denne sjansen nå, og fikk oppleve å dra til utlandet med barna så tidlig. Nå vet jeg at det ikke var noe for oss, og nå slipper jeg å drømme om å flytte utenlands i fremtiden.

Jeg er så glad for at vi dro ned til Kypros. Jeg har fått mange fine dager sammen med William, og Michelle har vært så heldig å lære seg både engesk og gresk på rekordtid! Noe hun aldri hadde gjort hjemme i Norge. Jeg har også lært mye disse månedene på Kypros. Jeg har lært meg mye om meg selv, og hvordan jeg faktisk er som menneske og ikke minst som mamma. Jeg er stolt over meg selv som turde og ta meg meg barna alene og flytte til Kypros! 

Men nå er det på tide å legge Kypros-drømmen bak meg. Jeg har bestemt meg for å avslutte Kypros oppholdet etter fire måneder, når planen egentlig var å bli til august neste år. Jeg har bestemt meg for å reise hjem. Allerede om to uker, reiser vi på enveis billett hjem til Stavanger for å bli! Det er der vi hører hjemme. Det er det jeg vil bli! Stavanger er mitt barndomshjem, og etter å dratt bort derfra, så har jeg lært at det er der jeg også vil at mine barn skal vokse opp! 

Min lille hemmelighet, som jeg nå stolt vil dele med dere er at jeg skal ikke bare hjem. Jeg har for første gang i mitt unge liv kjøpt oss et hjem, et hus, til meg og mine to små! Jeg er superstolt, og gleder meg helt vilt! Huset vårt er i samme område i Stavanger som jeg selv er vokst opp. Der har vi både venner og familie, min gamle skole, og sist men ikke minst, Michelle sin fantastiske barnehage som hun gleder seg til å komme hjem til! 

Dette blir bra. Dette føles riktig! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar