hits

MY WORST DISTRACTION

29.10.2015 - 13:00 Ingen kommentarer

Tenk det, nå sittter jeg her helt alene og er et vrak. Hvem skulle trodd at jeg var en person som trenger en fyr til å lene meg  til? Ikke jeg hvertfall. I alle år har jeg tenkt på meg selv som en selvstendig jente, som ikke trenger et mannfolk rundt meg, hverken til å hjelpe til med ting, eller å være der for meg psykisk. Men nå har den dagen kommet der jeg faktisk innser hvor feil jeg har tatt. Hvor mye en person, om det er den rette, kan forandre meg som person på så mange forskjellige måter.

Jeg har gått fra å tenke at jeg aldri kommer til å flytte sammen med en mann, til å ikke tenke på noe annet enn den dagen jeg flytter sammen med min kjære. Jeg har hele tiden sagt at jeg aldri vil bo med noen andre, og gå rundt å rydde opp i deres rot. Jeg ville aldri at noen skulle kalle mitt hjem deres hjem, eller at noen  skulle rote rundt i mine saker og ting. Nå har synet mitt på dette forandret seg helt. 

Jeg tenker så mye på ham at jeg blir gal av det selv. Alt fra hvor glad jeg er i ham, til hvor mye jeg savner ham og fremtiden hvor den vil bringe oss. Jeg merker at noen ganger så klarer jeg ikke å konsentrere meg skikkelig, fordi jeg tenker på ham og så mye annet som har med ham og gjøre. Jeg har vært forelsket i Mathijs så lenge jeg kan huske, men likevel blir jeg helt flau og kall det nyforelsket hver eneste gang jeg ser ham. 

Det føles godt endelig å være oss to igjen. Jeg føler at jeg har funnet den siste brikken i puslespillet mitt igjen, og kan endelig pusle det ferdig. Avstandsforhold er vanskelig, men jeg vil også like å tro at det er noe positivt med det også. Man velger å "kjempe" for forholdet. Vi kjenner på det å savne den andre personen, og kjenner på at man ønsker å ha dem nært. Samtidig som vi også får den fantastiske gjensynsgleden hver eneste gang vi treffer hverandre igjen.

Nå er det bare 6 uker til jeg skal se min kjære igjen, og jeg teller dagene ned med et smil. Noen dager føles kjipere enn andre, men det går likevel fremover og hver eneste dag er en dag mindre! Neste gang vi ses skal jeg ta med gjengen til Amsterdam, sånn at vi er sammen til William sin 1 års dag! Det blir koselig! Oi, nå virket det plutselig så lite, med bare 6 uker! Tenk av William snart er et helt år gammel!! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar