hits

DETTE ER MITT VALG, IKKE DERES.

N har jeg holdt meg borte fra kommentarene p Instagram og Facebook de siste dagene, og jeg tror det er noe av det lureste jeg har gjort. Jeg fikk mange rd om ikke pne kommentarfeltet igjen p bloggen, fordi jeg rett og slett ikke fortjente alt pisset folk vil skrive. Og der m jeg faktisk si meg enig. Jeg kommer derfor til holde kommentarfeltet p bloggen stengt en god stund fremover. Det er dumt at de negative kommentarene skal hindre for kunne kommentere noe positivt, men snn er det bare.

Det er ikke snakk om at jeg ikke tler f kritikk, men det er noe jeg bare ikke trenger i livet mitt akkurat n. Jeg fr mer enn nok p Facebook og Instagram. Og alt trenger ikke vre superfrekke kommentarer, men likefullt veldig undvendig; som for eksempel at jeg har valgt feil gutt og lignende. Det er det dessverre bare jeg som bestemmer, og jeg vet at hjertet mitt har valgt den rette, og den jeg har hatt flelser for i 4,5 r n. Jeg er ikke en "hore" av den grunn, tvertimot, jeg holder meg faktisk til min gamle kjrlighet.

Ja, jeg har lagt opp til alt "guttedrama" helt selv. Men jeg har aldri lagt opp til at dere skal bestemme hvilken gutt som er den beste. Dette er faktisk mitt liv, og mine valg. Det forandrer jo ikke deres hverdag med hvilken gutt jeg er sammen med. Kom'an dere. Jeg skal ikke mtte forsvare meg selv angende hvem jeg er forelsket i. Det har jeg veldig tydelig gtt ut med bde p bloggen og p tv de siste rene.

I gr postet jeg mitt frste ekte kyssebilde p over to r. Husker dere hvem jeg sist postet kyssebilde med? Det gjr jeg. Det var den samme gutten som jeg postet bilde sammen med i gr. Jeg syns derfor det er veldig merkelig at dere skal begynne kalle meg hore av den grunn. Vi har tross alt en fortid se tilbake p med mange gode minner, flelser som aldri tok slutt, og n har vi ogs et barn sammen. Michelle har ogs vrt en stor del av forholdet vrt i alle r. Hvordan kan dette da bli et feil valg?

Livet er for kort til hre p alt alle andre sier. Jeg smiler fra re til re og kjenner en lykkelig flelse hver eneste gang jeg er sammen med pappaen til William. Den flelsen har alltid vrt der. Hver eneste gang vi er sammen, s smiler jeg og glemmer alle andre bekymringer. Det er snn det skal vre. Han er min aller beste venn, og det har han vrt s lenge jeg har kjent ham, og det begynner bli noen r n.

Jeg fler meg lykkelig, og det er snn de rundt meg fortjener se meg. Barna mine fortjener se at jeg har det bra. S lenge jeg er lykkelig og glad, s er vel det det viktigste?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar