hits

YOU LIVE AND YOU LEARN

Den siste tiden har det vrt mye som har skjedd i livet mitt. Jeg trodde helt rlig at Kypros ville bli et r med lite bekymringer, men der tok jeg grundig feil. Jeg har tenkt p mer ting enn jeg noen gang har tenkt tidligere. Jeg har mer bekymringer, mer valg og ta, og mer situasjoner og ta meg av. Den siste tiden har jeg derfor merket veldig godt hvem som kjenner meg godt, og hvem som bare er der og tror de kjenner meg av mine venner. Hvem som bare er ute etter vite ting som ikke blir skrevet p bloggen, siden vi er venner. Og de som er der hundre prosent og ikke egentlig sprs mye, men likevel fr vite ting, fordi jeg vil fortelle.

Jeg har merket veldig godt p denne perioden her nede hvem det er verdt bruke tiden min p, og hvem som jeg egentlig bare m glemme. Det er synd si det, men venner kommer og gr, og bare de aller beste str igjen. Jeg har mistet utrolig mange venner p disse rene med bloggen etter at de fleste som kjenner meg mener at jeg deler for mye. Det tenker jeg de bare m f lov til tenke, for vi er alle sammen forskjellige, og jeg deler bare ting som angr meg selv, og ikke vennene mine akkurat.

Jeg vet at bloggen kan virke truende for mange. Tross alt s er det mange som leser den, selv om jeg syns det er helt sykt av vennene mine tenker og tro at jeg en dag vil bruke den mot dem. Det kunne jeg jo aldri i mitt liv funnet p gjre. Bloggen er jobben min, og jeg tror neppe at vennene mine vil springe til deres jobb og klage p kontoret og til sjefen sin om vr lille krangel. S hvorfor i alle dager skulle jeg gjort det?

Jeg har hatt utrolig mange falske mennesker med min side opp gjennom rene. Jeg har aldri vrt noe srlig flink til de vennninne-greiene. Det er s utrolig mye sjalusi om ALT! Bde fra utseende, jobb, og hvordan man fr oppmerksomhet fra andre p. Jeg takler ikke det. Derfor har jeg alltid vrt en person med flere guttevenner enn jentevenner. Gjennom hele barneskolen har jeg alltid hatt et flertall av guttevennene mine. Jeg er glad i gutter, og liker den avslappende vre mten deres.

Det er ikke dermed sagt at jeg nsker meg 10 kjrester, og spille p livet, sex og kropp. Jeg liker henge med gutter, selv om det har virket som for dere at hver eneste gang jeg har lagt ut et bilde med en gutt de siste rene s har dere trodd at jeg har hatt enda en ny kjreste, bare fordi dere ser vi er glad i hverandre p bildene. Venner skal ogs vre glad i hverandre og kan gi hverandre en klem uten mtte f sprsml av den grunn.

Jeg mener n de siste dagene s har jeg blitt kalt en skikkelig player fordi jeg "vingler" mellom to gutter. Jeg har aldri vrt forelsket i noen andre en pappaen til William i hele mitt liv. Ja, jeg er glad i gutter, men ikke p samme mten som jeg har elsket ham. Vi var bestevenner og kjrester, og n har vi ogs en snn sammen. Det er det vanskeligste i verden prve komme over ham. Likevel s har jeg blitt veldig glad i en annen person den siste tiden med navnet Jan, som gjr dette hele veldig komplisert.

Det er to og et halvt r siden det ble slutt mellom meg og pappaen til William, likevel s har flelsene mine for han alltid vrt der. Jeg har til og med sagt det p tv, p Bloggerne at jeg enn elsker ham og nsket at vi en gang skulle finne tilbake til hverandre, og bli sammen igjen. Jeg skal ikke lyge, selvflgelig bryr jeg meg enn om ham. Mine flelser gr ikke over lett, uansett hvor fantastisk Jan er, s kan jeg ikke trylle bort flelsene mine p et blunk. Dette tar tid!

Det er nettopp derfor jeg ikke vil forhaste meg inn i noe med Jan enn. Jeg har ikke samvittighet til det, og jeg syns det er veldig urettferdig mot ham. N kommer Jan ned i morgen, og vi kommer til ha en fantastisk tid sammen, det er jeg sikker p. Vi skal ta en dag om gangen, og virkelig ta livet med ro. Det er tusen ting og tenke p nr man blir sammen med meg. Meg, barna, og barnas fedre og ikke minst flelsene.

Jeg skal slutte bry meg om hva som str i kommentarfeltene, for der blir man ikke mye klok om dagen. Jeg skal leve livet mitt se hva tiden vil vil bringe. At jeg vingler mellom to er i alle fall helt feil. Og at det er veldig synd p Jan for bildene jeg og pappaen til William tar, blir ogs helt feil si. Hadde Jan ikke likt det s hadde han jo sagt dette selv, og om han ikke nsker ha meg lengre, s hadde han jo bare gtt! Jeg tvinger ham ikke til et forhold, slik det ser ut fra kommentarfeltene!

Uansett hvordan ting bli, s har bde Jan og pappaen til William kjent meg i flere r. De to kjenner meg for meg, og uansett hvordan ting blir s vil dere se oss sammen. Bde meg og Jan, og meg og pappaen til William. De er tross alt to av mine aller beste venner, om man legger flelsene litt til sides for en stund. Jeg er glad for vre s heldig som har dem, begge to i mitt liv, venner eller kjrester!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar