hits

DEN VERSTE REISEN I MITT LIV!

For to dager siden reiste vi hjem fra Holland. En reise jeg ikke hadde noen bekymringer over. Flyturene er korte, og mellomlandingen var heller ikke noe problem. Jeg skulle mellomlande i Oslo p vei hjem. Det er jo en flyplass jeg har vrt p hundrevis av ganger fr... Hjemturen startet veldig fint. Jeg fikk sjekket inn bagasjen, og kom meg gjennom sikkerhetskontrollen i Amsterdam uten for mye venting.

Nr jeg var kommet meg gjennom, var det ikke mer enn en halv time til vi skulle vre p plass i gaten. Jeg hadde allerede sjekket hvilken gate jeg skulle i, og visste hvor den var. Jeg fikk derfor tid til handle litt, og fant blant annet en liten ting til Michelle. Da boardingen begynte ventet jeg lengst mulig fr jeg stilte meg i ken. Jeg tenkte at William skulle f slippe vre i flyet lengre enn han mtte.

reise med barn er ikke s enkelt som mange tror. Jeg har vrt veldig heldig hver eneste gang jeg har hatt med meg ungene p tur. Men jeg har aldri opplevd komplikasjoner p turen fr n. Vi var nesten de siste ombord. Og i det vi satt oss sa kapteinen at bordingen var completed. Jeg tenkte med meg selv: Yes, da er det ikke lenge igjen fr vi drar. Der tok jeg fryktelig feil....

Vi ventet og ventet. Det hadde allerede gtt en halvtime uten at noe hadde skjedd. Endelig, tenkte jeg. Vi begynte kjre bort fra gaten. Men da var ikke flyet p vei til rullebanen slik alle ombord trodde, men det parkerte et annet sted. S fikk vi plutselig en beskjed i hytaleren om at vi m vente i 50 minutter til fr vi kan fly. Med andre ord s skulle vi sitte der i flyet 1,5 time fr reisen.

William hadde vrt snill og tlmodig lenge. Men han var s utrolig trtt. Jeg satt mellom to sm jenter p flyet. De var helt forelsket i lillemann, og lot han ikke vre i fred et eneste sekund. Han sovnet til slutt i armene mine, etter ha vrt veldig sutrete en god stund. Han rakk sove i fem minutter fr en av jentene jeg satt med tok hnden hans og vekket ham...

Klart jeg blir litt irritert nr en ni r gammel jente vekker snnen min p et fly, nr selv Michelle p 4 r vet at man ikke skal vekke en sovende baby. Etter William ble vekket var det ikke mye fred og f p flyet for noen av oss. Vi hadde ikke lettet fra bakken enda... Jeg begynte se lite lyst p turen hjemover.

Plutselig s begynte jeg tenke p den videre flyturen fra Oslo til Stavanger, som jeg s p klokken at jeg aldri i livet kom til rekke. Jeg tok av flight-mode og ringte mamma for forklare problemet. Jeg kunne ikke snakke med henne s alt for lenge, for typisk meg, den ene dagen jeg virkelig trenger strm p mobilen, s har jeg det ikke. En veldig snill ung dame p raden foran meg, hrte at jeg nevnte det i telefonen med mamma.

Hun snudde seg derfor og ga meg sin trlse lader!! Jeg fikk ladet mobilen, og klarte roe meg litt ned. Jeg var super frustrert med god grunn. Nr vi endelig kom oss opp i luften, reiste jeg meg og gikk litt frem og tilbake i midtgangen for roe William. Den eneste tiden han ikke grt var nr jeg ikke satt i setet mitt. De fantastiske tre damene p raden foran meg hadde lagt merke til hvordan de sm jentene var, og spurte derfor om jeg hadde lyst til bytte plass med en av dem.

Jeg ble s glad!! Tenk at det finnes mennesker som faktisk vil hjelpe til. Disse reddet turen min med bde mobil-lader, og gjorde snn at William fikk vre i fred. Aldri mtt noen s snille p et fly fr. Selv om William grt gjennom nesten hele reisen, fikk han i alle fall fred. S lenge han har det bra, s har jeg det bra. Han grt heldigvis bare fordi han var trtt, og ikke fordi han hadde vondt.

I hyytaleren p flyet fr vi skulle lande, fikk vi beskjed om at vi som skulle fly videre, var booket inn p neste fly. Det var bare et fly igjen hjem til Stavanger med dette flyselskapet. Til normalt m vi alltid hente bagasjen, og sjekke den inn p ny om man mellomlander i Oslo. De ba oss likevel om la baggasjen ligge, og bare springe til sikkerhetskontrollen og til neste fly.

Jeg klarte selvflgelig ikke rekke det siste flyet. Det er ikke bare bare " lpe til neste fly" nr man reiser alene med en baby. Nr ingen hjelper til eller slipper meg foran i sikkerhetskontrollen. Jeg ringte mamma, og fortalte situasjonen. P en flyplass klokken 22.30 er det svrt f du kan sprre om hjelp. Nr til og med flyselskapet du reiser med sin luke er tom.

S der satt jeg alene med William, uten koffert eller vogn. Jeg hadde en bleie igjen, og bare 100 ml melk igjen i flasken. Jeg kunne ikke overnatte i Oslo! Det var ikke et alternativ for meg!! Jeg klarte ikke holde trene tilbake lengre. Rett p Gardemoen med mange folk rundt meg fikk jeg et liten mental breakdown. Jeg startet grte, og ville bare gi opp hele turen. Jeg var s frustert.

Endelig kom det noen i gaten til det andre flyselskapet. Hun s at jeg var utgrtt og s veldig stresset ut, med en liten trtt gutt p armen. Jeg forklarte henne situasjonen. Hun sa at jeg burde g ned snakke med de, snn at de fikset hotell og hjemreise dagen etterp, eller s mtte jeg kjpe en billett i luken hos henne for vre med p dette flyet.

Jeg forklarte at jeg ikke hadde verken mat eller bleier og at jeg MTTE hjem n. S da var hun veldig rask med ringe for bestille en billett, som kostet meg kr. 2000, med en gang. Penger er heldigvis ikke mitt strste problem, men jeg tenker p de som faktisk ikke hadde hatt rdtil komme med kr. 2000 mer til en reise hjem, som du allerede har betalt mange tusen for.

Jeg tenkte med meg selv at jeg har ikke noe valg, jeg m hjem n. I det jeg satt meg i flyet, sovnet William. Endelig! Jeg begynte selvsagt grte enda mer nr jeg var kommet meg p plass i flyet, og han hadde sovnet. Da begynte jeg endelig tenke at jeg ville komme hjem i natt likevel! Jeg hadde bare en time igjen p fly. Da jeg landet i Stavanger stod min snille vakre tante og ventet p meg.

Kofferten min var selvsagt ikke kommet frem, s vi forlot flyplassen uten koffert, vogn eller blistol. Heldigvis hadde tanten min vrt innom og hentet et gammelt bilsete som Michelle hadde, snn at vi kunne kjre hjem med William uansett om bagasjen var kommet frem eller ikke. Klokken 01.00 var vi endelig p plass hjemme hos mamma. Der Michelle selvflgelig l fint og sov.

Bagasjen min kom sent i gr ettermiddag... Jeg har aldri i mitt liv vrt s glad for vre hjemme igjen. Den flelsen endelig kunne legge seg under dyna hjemme etter en slik reise er helt ubeskrivelig. En ting har jeg lrt av denne dumme reisen er at jeg aldri i mitt liv skal reise denne ruten noen gang igjen. Jeg vet at jeg skal tilbake til Holland, men da fr jeg heller legge planene etter direkteflyene, og ikke ut i fra datoer!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar