hits

Skammen over ha bli voldtatt.

- Sterkt innlegg. Jeg ber deg slutte lese her, om du ikke tler leser drye detaljer, takk.

Hvor skal jeg begynne? Har du noen gang opplevd ikke lengre fle en kontroll over din egen kropp? Vel, ting har skjedd som jeg har valgt holde for meg selv, helt til meg selv. Jeg sa det ikke til noen, fr en av mine nrmestekom og spurte meg om det fem mneder senere. Jeg kunne ikke unng dele det etter det. Jeg sa det som hadde skjedd, og etter det har jeg startet fortelle mine aller nrmeste venner om hendelsen.

Det var frst da jeg sa det til personen jeg virkelig bryr meg om, jeg valgte sette meg ned og begynne skrive. Jeg erkjempeflau over hendelsen, og skammer meg over hva som har skjedd. Jeg fler p mange mter at det er min egen feil. Noe som de nrmeste har klart overbevise meg om ikke stemmer..

Hvorfor skal jeg sitte her og skamme meg over noe som en annen personhar gjort meg? Hvorfor skal jeg skjule det, holde det hemmelig, og vre flau over det? Jeg hadde ingen nsker om ha sex med denne personen, eller med noen p det tidspunket. Jeg hadde akkurat fdt et barn. Jeg hadde ikke hatt sex p mange mange mneder nr hendelsen skjedde. Og jeg skal ikke legge skjul p at den eneste jeg ville ha sex med etter fdselen var pappaen til min nyfdte baby,den dagen jeg skulle bli klar for det.

Jeg har tidligere vrt veldig pen p bloggen om hvordan de mtte klippe meg under fdselen, og hvordan stingene gikk opp etter et dgn. Jeg mtte derfor g rundt uten sting i flere uker, fr det ikke var vondt lengre. Det tar selvsagt mye lengre tid gro nr det ikke er noe sting som holder sammen. Sex var ikke en tanke jeg ofret tenke p en gang p disse ukene.

Hendelsen skjedde to mneder etter fdselen. Dere kan kan jo tenke dere smertene jeg var i selv. Jeg var helt delagt der nede etterp, og var revnet helt opp igjen... Jeg var i smerte i ukesvis etter dette, men sa det ikke til noen.

Jeg har forandret meg mye etter dette, og har veldig nylig fortalt det til de rundt meg. Dette er uten tvil det vanskeligste blogginnlegget jeg noen gang har skrevet, og jeg gruer meg til reaksjonene jeg kommer til f etter ha trykket p den bl knappen det str "publiser" p. Jeg hadde p mange mter fortrengt hele hendelsen, fr det plutselig kom opp for en dag.

Det er mye lettere glemme noe som ingen vet, og som ikke blir snakket om. Samtidig som at ingenting har hjulpet meg mer enn mine nremeste venner. De har ftt meg til innse at det ikke er jeg som skal vre flau og skamme meg over denne hendelsen, men mannen som gjorde dette. Jeg er enn veldig usikker p hvor smart det er dele dette med alle dere.

Men det jeg hper p med dele alt dette, er kunne vre en hjelp til andre i samme situasjon. Jeg vil st frem ogvise at det ikke skalvre offeret som skal tro de har gjort noe galt. Utfrer man en hendelse som denne s er man ingenting annet enn syk i hodet, og det er ingenting offeret kunne gjort for unng hendelsen mer enn det som er gjort... Jeg skal ikke skamme meg over dette.

Tror dere ikke at det er kjempe vanskelig for meg skive dette til flere tusen jeg ikke kjenner, eller vet hvem er? Og tror dere ikke jeg har venner, familie og bekjente som jeg ikke vil skal vite dette? Men som jeg vet kommer til lese dette blogginnlegget n. Jeg beklager s mye at dere m finne dette ut p denne mten. Jeg velger likevel dele dette offentlig p denne mten, for komme meg gjennom dette selv. For vise meg selv at han her ikke skal f lov til dlegge mer, enn han allerede har delagt!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar