hits

Skammen over å ha bli voldtatt.

20.07.2015 - 18:00 Ingen kommentarer

- Sterkt innlegg. Jeg ber deg slutte å lese her, om du ikke tåler å leser drøye detaljer, takk. 

Hvor skal jeg begynne? Har du noen gang opplevd å ikke lengre føle en kontroll over din egen kropp? Vel, ting har skjedd som jeg har valgt å holde for meg selv, helt til meg selv. Jeg sa det ikke til noen, før en av mine nærmeste kom og spurte meg om det fem måneder senere. Jeg kunne ikke unngå å dele det etter det. Jeg sa det som hadde skjedd, og etter det har jeg startet å fortelle mine aller nærmeste venner om hendelsen. 

Det var først da jeg sa det til personen jeg virkelig bryr meg om, jeg valgte å sette meg ned og begynne å skrive. Jeg er kjempeflau over hendelsen, og skammer meg over hva som har skjedd. Jeg føler på mange måter at det er min egen feil. Noe som de nærmeste har klart å overbevise meg om ikke stemmer.. 

Hvorfor skal jeg sitte her og skamme meg over noe som en annen person har gjort meg? Hvorfor skal jeg skjule det, holde det hemmelig, og være flau over det? Jeg hadde ingen ønsker om å ha sex med denne personen, eller med noen på det tidspunket. Jeg hadde akkurat født et barn. Jeg hadde ikke hatt sex på mange mange måneder når hendelsen skjedde. Og jeg skal ikke legge skjul på at den eneste jeg ville ha sex med etter fødselen var pappaen til min nyfødte baby, den dagen jeg skulle bli klar for det. 

Jeg har tidligere vært veldig åpen på bloggen om hvordan de måtte klippe meg under fødselen, og hvordan stingene gikk opp etter et døgn. Jeg måtte derfor gå rundt uten sting i flere uker, før det ikke var vondt lengre. Det tar selvsagt mye lengre tid å gro når det ikke er noe sting som holder sammen. Sex var ikke en tanke jeg ofret å tenke på en gang på disse ukene. 

Hendelsen skjedde to måneder etter fødselen. Dere kan kan jo tenke dere smertene jeg var i selv. Jeg var helt ødelagt der nede etterpå, og var revnet helt opp igjen... Jeg var i smerte i ukesvis etter dette, men sa det ikke til noen.

Jeg har forandret meg mye etter dette, og har veldig nylig fortalt det til de rundt meg. Dette er uten tvil det vanskeligste blogginnlegget jeg noen gang har skrevet, og jeg gruer meg til reaksjonene jeg kommer til å få etter å ha trykket på den blå knappen det står "publiser" på. Jeg hadde på mange måter fortrengt hele hendelsen, før det plutselig kom opp for en dag. 

Det er mye lettere å glemme noe som ingen vet, og som ikke blir snakket om. Samtidig som at ingenting har hjulpet meg mer enn mine næremeste venner. De har fått meg til å innse at det ikke er jeg som skal være flau og skamme meg over denne hendelsen, men mannen som gjorde dette. Jeg er ennå veldig usikker på hvor smart det er å dele dette med alle dere.

Men det jeg håper på med å dele alt dette, er å kunne være en hjelp til andre i samme situasjon. Jeg vil stå frem og vise at det ikke skal være offeret som skal tro de har gjort noe galt. Utfører man en hendelse som denne så er man ingenting annet enn syk i hodet, og det er ingenting offeret kunne gjort for å unngå hendelsen mer enn det som er gjort... Jeg skal ikke skamme meg over dette. 

Tror dere ikke at det er kjempe vanskelig for meg å skive dette til flere tusen jeg ikke kjenner, eller vet hvem er? Og tror dere ikke jeg har venner, familie og bekjente som jeg ikke vil skal vite dette? Men som jeg vet kommer til å lese dette blogginnlegget nå. Jeg beklager så mye at dere må finne dette ut på denne måten. Jeg velger likevel å dele dette offentlig på denne måten, for å komme meg gjennom dette selv. For å vise meg selv at han her ikke skal få lov til å ødlegge mer, enn han allerede har ødelagt! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar