JEG BÆRER PÅ EN SKAM

13.04.2015 - 21:20 Ingen kommentarer

Jeg skal gå rett på sak og være ærlig med dere nå. Jeg har tenkt på dette veldig lenge, men holdt det for meg selv. Jeg bærer på en skam fordi barna har forskjellige fedre. Jeg syns det er flaut å si det, når folk spør om faren til barna at de faktisk ikke har den samme...

Jeg syns det er tragisk og trist at jeg føler det sånn, men jeg føler på mange måter at jeg har skuffet meg selv. Jeg har alltid hatt i bakhodet at jeg aldri ønsker å få barn med flere enn mannen jeg gifter meg med. Og han skal ikke ha barn fra før med ei annen dame, fordi jeg ikke ønsket at mine barn skulle få halv-søsken/ ste-søsken. Jeg hadde pekt meg ut det "perfekte" liv, og ville ikke gjøre noe som andre ville tenke rart om. 

Hvorfor skal egentlig det "perfekte" livet inneholde at man er gift og bare har barn med samme mann? Jeg mener, jeg har to perfekte barn og de er ikke med samme far. De er nå like perfekte likevel! Jeg må snart komme over denne skammen, som jeg tror veldig mange andre også går rundt med i bakhodet. Ja, nettopp fordi samfunnet vårt forteller oss hva som er rett og galt her. 

Jeg tror faktisk at det begynner å bli veldig så normalt at det er mine/dine og våre barn i en familie nå. Og det burde ikke være noe skam på noe som helst måte. Det er ikke bedre å ha en "ekte" bror som er helsøsken, i forhold til halv-søsken. En ekte bror er like mye en halv-bror som en helbror. Søsken er akkurat det samme som familie. Man stifter vår egen familie, med de man er glad i. 

Jeg er vokst opp med to stesøstre. Vi har hverken samme mor eller samme far. Mamma giftet seg med pappaen deres da vi var veldig små. Jeg husker at det var så mange kommentarer på "dere er jo bare stesøsken". Jeg husker til og med at vi hele tiden fortalte "vi har ikke samme foreldre altså!" og da fikk vi som regel slengt tilbake at da kunne vi jo ikke være søsken. 

Ste-søsteren min er i dag min aller beste venninne, og det er ingen i hele verden jeg ville vært søsteren til mer enn henne. Vi har kranglet som søstre opp gjennom årene, men i dag står vi tettere enn jeg kunne gjort med noen andre. Jeg er stolt over å kalle henne søsteren min, og har kommet til det punktet at jeg utelukker å si at vi ikke er hel søsken. For meg vil hun alltid bli sett på som lillesøster! 

Jeg kommer derfor til å være veldig bestemt på å kalle mine egne barn for søsken. Av og til ser jeg veldig mange likheter i Michelle og William. Selv om William ligner veldig på pappaen sin, så har han likevel noe som minner veldig om Michelle og med i utseendet sitt.

Du må virkelig se gjennom fargeforskjellene, og se på likhetene i selve ansiktet, og utrykkene deres. Michelle har vakre brune øyne, mens William har krystall klare blå, likevel er øynene i seg selv prikk like, spesielt når de smiler og ler! Tryggheten og kjærligheten som vises gjennom øynene er den samme hos begge! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits