10 SVAR DU HAR VENTET PÅ

16.01.2015 - 16:03 Ingen kommentarer

Heia, jeg startet dette innlegget med å prøve å lage en liten video der jeg svarte på spørsmålene fra spørsmålsrunden. Videoen ble utrolig lang, og veldig kaotisk, så jeg valgte å legge den til sides, og heller skrive svarene som et vanlig blogginnlegg i stedet for å legge ut videoen. Jeg tenkte det var på tide å svare på en videoblogg, siden det er over et år siden sist videoblogg. Men det ble bare stress i og med at både William og Michelle var med på videoen. Og det er ikke akkurat lett verken å fokusere eller sette seg inn i spørsmålene når Michelle snakker i munnen på meg, mens jeg prøver å svare, haha. 

Det er snart en uke siden jeg sa jeg skulle legge ut svarene, derfor må jeg nesten bare få det gjort. Dagene går så fort, og det har ikke vært mye tid til å sette meg ned å lage en videoblogg alene. Ungene sover nesten aldri på likt, og når de gjør det, så må jeg prioritere å gjøre andre ting. Derfor er det lettere å skrive et blogginnlegg der jeg svarer dere. Jeg har plukket ut noen av de spørsmålene som ble mest stilt. Det var utrolig gøy å lese gjennom hva dere lesere lurte på. Jeg syns det er så gøy å se at dere engasjerer dere i bloggen min, og sender inn spørsmål! 

1. Hvorfor ønsker du å holde navnet til pappaen til William hemmelig? Det var aldri meningen å holde ham skult fra bloggen. Det hele startet med at jeg delte på bloggen at jeg var gravid. Da la jeg bare ut en video av Michelle uten å skrive noe som helst. Etter å ha publisert denne videoen fikk jeg en haug med gratulasjoner, men nesten like mange spørsmål om hvem som var barnefaren. Jeg var overhodet ikke forberedt på å få dette spørsmålet med en gang. Jeg ble derfor veldig overrasket over flere frekke kommentarer om barnefaren. Mange skrev hvem de håpet var barnefaren og mange  skrev hvem de ikke håpet han var! Jeg ble derfor veldig sint på disse bloggleserne, og syntes ikke de fortjente å vite hvem som var pappaen til William. Dessverre går jo dette ut over de bloggleserne som faktisk kunne få vite det. Etter som månedene har gått, har ikke akkurat spørsmålene rundt barnefaren gitt seg, men tvertimot blitt enda verre. Folk har spredt falske rykter, fordi de mener de vet ting, som overhodet ikke stemmer med sannheten. Det finnes til og med flere sladderblogger som har spekulert i hvem han kan være. Det gjør det ikke akkurat lettere for meg å dele hvem det egentlig er. Alle de fæle kommentarer jeg har lest de siste månedene, unner jeg ikke pappaen til William å bli utsatt for. Han er helt fantastisk, og jeg vet at mange har alt for mye dumt å si gjennom en anonym kommentar på nettet. Noe han overhode ikke fortjener å måtte høre. Jeg vet at det er mange som lurer på om jeg noen gang kommer til å gå ut med hvem barnefaren er her på bloggen, men det kommer faktisk helt ann på dere lesere. Så lenge det er flere personer som spør og spekulerer om barnefaren, desto lengre tid vil det gå. 

2. Hva tenkte du annerledes når du fant ut du var gravid med William, i forhold til når du fant ut du var gravid med Michelle? Når jeg fant ut jeg var gravid med William var den første tanken min: WÆ så gøy! Man får jo veldig andrenalin når man finner ut en sånn nyhet. Jeg tenkte med en gang at dette har jeg klart før, og Michelle er mitt levende bevis på det. Men når tanken hadde satt seg litt så kom panikken, og jeg tenkte mer: Hjelp jeg er gravid igjen. Da kom alle tankene om hvordan det var forrige graviditet, og hvordan i alle dager jeg skulle fortelle folk at jeg var gravid igjen. Jeg gruet meg minst like mye å fortelle det denne gangen, som jeg gjorde første gang. For denne gangen hadde jeg liksom tabbet meg ut nok en gang. Derfor var det faktisk pappaen til William som sa det til min mamma. Noe som sier mye, i og med at mamma er den personen jeg virkelig kan snakke med om alt! Da jeg ble gravid med Michelle hadde jeg bare en tanke og det var at det var det verste som kunne skjedd meg. Noe som ikke stemmer når jeg ser hva jeg har den dag i dag.  

 

3. Hvordan takler Michelle å dele oppmerksomheten med lillebroren? Hun tar storesøsterrollen bedre enn jeg noen gang kunne ønsket meg! Hun er ikke sjalu på lillebroren i det hele tatt. Tvert i mot så inkluderer hun ham hver eneste gang jeg legger han litt til sides for å kose med henne. Hun klemmer på han absolutt hele tiden. Og gir beskjed når hun tror han trenger mat, eller bleie. Hun er rett og slett en fantastisk storesøster. Hun får den oppmerksomheten hun trenger, det er nok en av grunnene til at hun tar det så bra. Det største fokuset mitt etter at William ble født har jo vært å gi Michelle den oppmerksomheten hun trenger, om ikke til og med litt mer! 

4. Er Michelle liten eller stor for alderen? Michelle er vel egentlig veldig liten. Hun er skikkelig tynn og lett, men ikke så veldig lav for alderen. Hun er gjerne bare litt lavere enn gjennomsnittet i høyden. Hun veier 11 kilo nå, noe som er veldig lite! Hun har ikke lagt på seg noe særlig de siste årene, men hun har strekt seg veldig i lengden. Spesielt den siste tiden, nå er hun 94 cm. Størrelse tre år i klær er jo 98 cm, så hun er jo ikke stor iallefall. Hun blir jo 3,5 neste uke. Det er faktisk utrolig mange som har sagt at hun ser mye større ut på bildene her på bloggen, i forhold til hvor liten de syns hun er i virkeligheten.

5. Kan du beskrive deg selv med tre ord? Sta, usosial og kontrollfreak! (Haha, uff, jeg høres jo ut som den drømme dama! Jaja, ærlighet varer lengst.)

6. Hvorfor valgte du/dere navnet William? William er et navn jeg har likt godt så lenge jeg kan huske. Jeg husker til og med tilbake på når jeg lekte med dukker som liten, at jeg kalte dukkene for William. Når jeg ble gravid med Michelle var dette navnet i tankene mine igjen. Om Michelle hadde vært en gutt hadde nok det mest sansynlig blitt en liten William allerede den gang. Derfor så var dette navnet et av de første som poppet opp i hodet mitt når jeg fant ut jeg var gravid igjen. Jeg nevnte vel navnet for pappaen veldig tidlig. Han likte navnet godt, og da ble vi bare enige at han skulle hete det. Så allerede i uke 17 i svangerskapet, visste vi at vi skulle få en liten William. 

7. Er du lykkelig? Jeg syns det er så viktig å få med dette spørsmålet. Jeg vet at det er så utrolig mange som undervurderer livene til unge foreldre, men gjerne spesielt unge mødre. Det er så lett å tenke at om man er ung mamma så er livet totalt ødelagt. Jeg vil derfor støtte alle de barna som faktisk har unge foreldre, understreke hvor utrolig lykkelig jeg er. Jeg er gjerne bare 18 år, men jeg føler at hele livet mitt har falt på plass og gitt en mening. Jeg føler jeg har alt jeg trenger i livet, og jeg er så heldig som får lov til å være mamma til mine to helt fantastiske barn. Det er ingenting som kunne gjort meg mer lykkelig enn jeg er nå. Og ingen kan ta denne lykken fra meg! 


8. Hva er motivasjonen din til å blogge? Motivasjonen min til å blogge kommer hver eneste gang jeg leser en fin kommentar fra dere herlige blogglesere. Eller hver eneste gang jeg får en bekreftelse på at jeg er en flink mamma. Jeg syns det også er utrolig gøy når dere lesere kommer med tilbakemeldinger om at jeg har hjulpet dere på noen som helst måte, alt fra å gå i gjennom tøffe tider til så lite som et middagstips. Det å føle at bloggen min betyr noe for noen, holder bloggen min gående.

9. Er pappaen til William ofte på besøk, og hvordan er forholdet hans med Michelle? Ja, det er han. Han er her nesten hver dag. Forholdet til Michelle og pappaen til William kunne ikke blitt bedre enn det er. De traff hverandre for første gang allerede før Michelle ble et år gammel, og de to har hatt mye med hverandre å gjøre helt siden den gang. Så når pappaen til William er her, er det helt naturlig at han leker med Michelle. Hun er veldig begeistret for ham!  

10. Hva syns du er den største forskjellen på planlagt keisersnitt og en vanlig fødsel? Kan du nevne noen fordeler og ulemper med begge? Alt er helt forskjellig. Det var ikke en eneste ting som var den samme når Michelle og William kom til verden. Den største forskjellen var mestringsfølelsen jeg fikk når jeg endelig hadde William i armene mine. Den fikk jeg ikke i det hele tatt med Michelle. Det er nok forskjellig fra person til person, men det var akkurat den jeg ønsket når jeg bestemte meg for å klare å føde normalt. En fordel med å føde normalt er jo at man får være sammen med barnet når det er født, mens når man har keisersnitt må man bli sydd igjen, mens barna må bli tatt ut til et varmere rom, for det er nokså kaldt på operasjonsstuen. En fordel med planlagt keisersnitt er at det ikke tar lang tid, i forhold til en fødsel som man aldri vet hvor lenge varer. Jeg fikk beskjed om å komme inn på sykehuset til planlagt keisersnitt kl. 08.30, og Michelle kom til verden 11.41. Selve operasjonen tok max 30 minutter, da var jeg ute av operasjonsstuen! Med William ble jeg jo satt i gang pga overtid, og det tok 25 timer fra jeg ble satt i gang til William var født. En annen fordel med planlagt keisersnitt er jo at man slipper rier, og smerter under forløsningen. Likevel er det mye smerter i etterkant av et keisersnitt. Nå hadde jeg mange komplikasjoner i etterkant av fødselen også, med smerter. Men nå er alt av smerte over etter fødselen som var for en måned siden, mens smerter etter keisersnittet hadde jeg LENGE. Jeg kunne av og til kjenne det rive i magen under arret selv to år etter operasjoen. Det som er så rart er at det er fødselen jeg sitter igjen med tanken at jeg er stolt over å ha gjennomført, selv om keisersnitt er en stor operasjon og belastning på kroppen. Jeg tror mestringsfølelsen har så mye å si for meg, at selv om det ikke var noe gøy å føde, så er det en fødsel jeg ville gått for om det noen gang blir en "neste gang".


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits