hits

MICHELLE SITT STRSTE BURSDAGSNSKE BLE OPPFYLT!

Michelle fr stort sett alltid det hun vil, hun er en pliktoppfyllende jente og fr goder med vre s hjelpsom i hverdagene. N har hun akkurat hatt bursdag, og det var ikke mye hun nsket seg. Bortskjemte barn er som regel ikke takknemlig som henne, s jeg har nok klart begrense meg selv om jeg selv fler hun fr alt. For Michelle liker egentlig s lite som mulig, og hennes strste bursdags nske var ikke vanskelig oppfylle. Hun nsket seg bare frokost p sengen! Hun har jo vrt med lage dette til bde meg og Jan de siste rene p bde bursdager, mor/fars dager. Det skulle hun selvflgelig f! Vi vekket henne hele gjengen med sang, mat og mye kos p sengen tidlig 19. juli! Hun var s fornyd! Tusen takk for alle gratulasjonene som har kommet inn til Michelle sin bursdag som var! 

EN UBEDT GJEST TOK OPPMERKSOMHETEN UNDER FEIRINGEN

Michelle vknet opp med hele gjengen som sang for henne og frokost p sengen. Etter vi alle sammen hadde hatt frokost gikk dagen videre til badeland. Da vi kom hjem igjen var det klart for stor grill middag med en god gjeng her hjemme i huset p Kypros. Maten var helt magisk, og jeg er s glad vi har rester til i dag! Rett etter kakene var spist, s kom det en ubedt gjest hoppende! En kjempestor gresshoppe landet p bordet og ble en stor oppmerksomhet for bde store og sm. Michelle sa flere ganger dagen gjennom at dagen var og hadde vrt helt fantastisk. Det unner henne s mye! Kommer ikke helt over at jeg faktisk har vrt mamma 7 hele r n!!

GRATULERER S MYE MED DAGEN, MICHELLE!!

I 00.00 tiden for syv hele r siden, s l jeg vken i sengen min. Jeg var akkurat blitt 15 r, og hadde mine siste timer som hygravid med lille deg i magen min. Jeg var spent, og kunne ikke forestille meg hvordan livet mitt ville se ut, nr min lille prinsesse kom til verden. Jeg visste bare at jeg var klar, klar for ta deg i mot, klar for vre den beste mammaen jeg kunne. Jeg skulle gi deg alt! Nr jeg l i sengen min s visste jeg at det ventet meg et keisersnitt morgenen etter. Jeg visste at jeg ville f mte deg deg 19.juli 2011. Jeg viste at det var dagen jeg skulle bli mamma!

Fra frste yeblikk har det aldri vrt noe annet enn kjrlighet. Du har vrt min bedre halvdel, og det strste som har skjedd i livet mitt. Jeg elsket deg fra sekundet jeg s deg for aller frste gang. De store mrke fine ynene dine ga med en trygghet. En trygghet p at vi to skulle klare oss sammen. Du gav meg meg en kjrlighet, og en styrke i livet. Livet mitt fikk en ny start den dagen du kom til verden. Du har alltid hatt et stort hjerte med mye kjrlighet. Du har delt den med alle rundt deg, og ikke spart p noen smil, eller noe latter. 

Du har vrt omsorgsfull og snill, du har vrt sjarmerende, og gitt s utrolig mye til alle rundt deg. Alle som har blitt kjent med deg i lpet av disse syv rene, er glad i deg. Det er umulig ikke bli det. Du har tidlig blitt til min bestevenn, og du har to lillebrdre som forguder deg, trenger deg, og ser p deg som et fantastisk flott forbilde. Du er William sin bestevenn, og Lucas sin ekstra mamma/hjelper i hverdagen. Du er s utrolig flink til leke sammen med de begge to, selv hvor mye mindre enn deg de er. 

Du er skoleflink, har mange gode venner og trives godt p skolen. Tenk at lille deg, som akkurat var 4 r og lrte bde gresk og engelsk, plutselig skal begynne i 2.klasse! Nr du kom til verden s flte jeg at jeg gav deg et drlig utgangspunkt i livet. En drlig start, med meg som mamma. Jeg var et barn selv, og visste ikke hva fremtiden skulle bringe. En tenringsmamma, som ikke en gang var ferdig med ungdomsskolen, du hadde ingen pappa, og ingen mulige fremtidige ssken. 

Jeg kunne gi deg alt av meg. Mitt liv var ingenting lengre, du var alt jeg ville med livet. Du var alt som fltes godt og riktig. Du er den eneste grunnen til at alt er gtt s bra. Den selvtilliten og kjrligheten du ga meg, gjorde at jeg klarte st p egne ben. Vre den beste mammaen jeg kunne vre for deg, og n ogs til dine sm brdre. Du er helt fantastisk, og det gr virkelig ikke ann sette ord p flelsene jeg har inne meg akkurat n. Trene triller ned ansiktet mitt mens jeg tenker p hvor stor du har blitt. Du er blitt et s mye bedre menneske, enn hva jeg noen sinne kunne drmt om. 

Din personlighet kan man ikke sammenligne med noe annet. Den er bare deg. Det finnes ingen som er s pliktoppfyllende, gavmild, god og modig som det du er. Selv jeg ser et forbilde i den du er. Som mamma s har man ikke lov til tenke annerledes om barna sine, men det er ingen tvil om at det var du som forandret meg, bde som person og ikke minst som mamma. Jeg elsker deg himmelhyt Michelle, du er mitt alt og jeg nsker deg kun det beste i livet. 

DERFOR SER DERE IKKE BARNA S MYE P BLOGGEN LENGRE!

Har jeg delt dette fr? Jeg vet jeg har skrevet det mange ganger og slettet det igjen uten poste flere ganger. Hvorfor? Jo, fordi jeg enkelt og greit ikke har turt dele hvorfor. Jeg hadde en barnevern sak pgende bde i hst, om mer alvorlig n i vr. Dette har vrt fra klager som er kommet inn fra blogglesere, som ikke egentlig har visst noe, men som barnevern er pliktet til, s m de flge opp alle saker like alvorlig. Noe jeg syns er bra, med tanke p alle barn som trenger barnevernet sin hjelp. 

Nr det kommer til oss, s har det ikke vrt noen alvorlig problemer. Ingen meldinger om vold, misbruk eller drlig omsorg i hjemmet. Det som derimot har vrt problemene i klagene barnevernet fikk p oss, er at Michelle ikke har godt av vre s synlig p bloggen eller i mine sosiale media. Saken er den at nr man ikke kjenner til en situasjon skal man trokke litt varsomt. si at et barn ikke har det godt med noe, er veldig alvorlig i barnevernet sine rer. N skal jeg ikke g i alle detaljer her, men de mtte oss hjemme bde meg og Michelle og det har ikke vrt noe problem. 

De henla saken og er forberedt p neste melding som vil komme fra lesere/ukjente i vr situasjon. Jeg har likevel ikke trt p samme mte legge ut noe om et og et barn. Ikke fordi jeg ikke har full rett til dette, og at dette ikke kalles for barnearbeid som klagen sa. Men fordi jeg ikke nsker ha flere klager p meg, for min egen selvtillit som mamma. Alle som kjenner meg og barna mine vet at barna mine kommer foran alt annet. Deres trivsel og deres beste er min frste prioritet alltid. Det vet venner, familie, og ikke minst ansatte i barnehagen, Rektor og lrere p skolen til Michelle, og ikke minst helsesstre som har flgt opp barna mine i alle r. 

Jeg ser nr barna mine tar skade av noe. Jeg kjenner barna mine. Alle tre er helt forskjellige, men en ting er sikkert, alle tre vet at ingen av de er noen gang utrygge i mine armer. Jeg er sammen med dem hver eneste dag i ret. Jeg ser dem srbare, triste, sinte, frustrerte og urettferdig behandlet. Ingen av gangene har noen sinne p seks r med bloggen vrt p grunn av bloggen min eller mine sosiale media. Alle barn har flelser. Noen er bedre enn andre til sette ord p flelsene sine. Enn s lenge s er det Michelle som er flinkest med ord av mine barn, noe som er et godt forbilde for guttene i tiden frem.

Michelle, William og Lucas har aldri tatt skade i vre p bloggen min. Den eneste som har tatt skade av dette er jo meg, som legger ut mitt svakeste ledd i livet. Det som betyr alt, deler jeg bilder av fordi jeg er s fryktelig stolt. Og nr jeg gjr det, er det ogs kun en mte og bryte meg ned p. Gi meg en flelse av at jeg ikke er bra nok for mine egne barn. Og det er med sende inn en klage til barnevernet. For all del, hadde det vrt noe alvorlig, s greit, men nr det kommer til Michelle sin fremtidige trivsel i livet, s skal ikke noen ukjente snakke for hyt! 

TING SKJER VELDIG FORT I MITT LIV!

God morgen! N blir det mitt tidligste blogginnlegg p flere r ser jeg p klokken. Jeg falt egentlig bare innom for gi meg selv en liten skryt for kvelden i gr. Plutselig tok Hanne og jeg Sling-shoten i Ayia Napa i gr! Det var ikke planen overhode, og den mest spontane Sling shot turen jeg har tatt noen gang. Jan filmet live p facebook-pagen min, som selvsagt ligger ute og kan ses enda! nsker alle sammen en strlende dag! 

 

DET BESTE JEG HAR GJORT NOEN SINNE!!

Jeg vet ikke hvor mange netter jeg totalt har sovet p Kypros i mitt liv. Jeg har opplevd s utrolig mye, bde gjennom oppveksten og selv med egne barn her nede. Jeg fler veldig at denne plassen er min. Nr jeg bodde her nede i 2015, s fikk jeg virkelig kjenne p flelsen av bo her p ekte. Til tross for mye hjemlengsel og ensomhet s elsket jeg det. Jeg har vel egentlig ikke utdypet hvor mye jeg nsker flytte ned hit igjen fr. N for frste gang fikk jeg flelsen av bo her nede igjen, vi har vrt her nesten tre hele uker, i en stor villa. Jeg har flt p hjemlengselen, men overhode ikke i samme grad som da jeg var helt alene her nede med to sm barn. 

N har Michelle og William blitt strre, og ikke minst har mye mer glede av hverandre. Meg her nede alene med de to i dag ville vrt noe helt annet enn nr vi bodde her og Will var en baby, og Michelle akkurat var blitt fire r. Mens bo her nede med Michelle og William i dag, sammen med Lucas som ogs egentlig er blitt veldig stor, og ikke minst med Jan. Det ville blitt noe helt annet. Ensomheten jeg kjente mest p, var jo faktisk den som frte Jan og meg sammen i frste omgang. 

Jeg tror vi en dag flytter ned igjen, det tror jeg virkelig. Mest sannsynlig ikke fr om noen r til, men at vi tar et r eller to nr alle er i skole alder, det er jeg nesten helt sikker p kommer til skje. I mellomtiden m vi unne oss lange fine sommere her nede. For det er virkelig en perle i verden som ikke er helt oppdaget enda, fler jeg. Det finnes mange normenn her nede, men langt mindre enn hva plassen fortjener i mine yne. Vi har reist til Kypros en eller flere ganger hvert eneste r etter at jeg fikk barn. Og i fjor s var det plutselig ikke helt den beste ferien i mitt liv. 

Det var den frste ferien med tre barn, og jeg kan vel rlig si at hotell-livet ikke er for de med tre barn eller flere. Det kostet oss dyrt, og vi fikk et en leilighet p strrelse med stuen vr hjemme, som vi alle fem skulle sove, skifte, dusje og g p do i to uker. Det gikk rett og slett ikke. S leie et hus og bil p denne ferien er det beste jeg har gjort noen sinne. Uten tvil. Vr siste ferie p hotell som en hel familie er nok over. Da fr det heller bli at vi holder oss hjemme om prislappen en dag skulle bli for dyrt. Vi bor jo allerede p en perfekt sommer-plass i Norge, s jeg skal ikke si at en sommer hjemme hadde vrt krise et r det heller! 

EN PLAN MED LIVET NR BLOGGPENGENE TAR SLUTT!

Denne uken la jeg trykk p at blogg-inntekten min har gtt nedover det siste ret. Det er ikke noe vits for meg holde det hemmelig lengre. Jeg har gtt fryktelig godt ned i pris for annonsering p mine kanaler, og trives mer med flere samarbeid til lavere summer, enn ingen overhode. N har det seg snn at det sekundet noen store bloggere senker prisene, s gjr det at mindre bloggere har vanskeligere for selge til sine tidligere faste priser ogs. N har jeg gtt litt ned i pris selv, fordi jeg ble fortalt at innholdet p bloggen min mtte endres helt om noen skal ville jobbe med meg og reklamere p mine kanaler. 

Noe jeg i senere tid har forsttt at det ikke har vrt helt som jeg er blitt fortalt. Jeg har ogs i desperate yeblikk sagt at jeg tar hva som helt, til halvert pris av hva jeg har hatt som faste priser tidligere. Uten f et eneste samarbeid. N har jeg prvd bygge meg selv opp igjen. Og fler at det fra mai har gtt veldig mye bedre. Det er ikke det at min lnn har vrt s drlig at jeg ikke har klart meg. For det har jeg absolutt klar til tross for at jeg tok en stopp i lnne meg selv over en periode p 7-8 mneder i vinter. Jeg har mine krise penger p en konto til drligere perioder. 

Jeg har egentlig alltid vrt flink med penger, selv hvor vrengt syn jeg har p penger etter ha hatt s mye i s ung alder. Jeg har klart bygge meg selv opp, bde med boliger og verdier jeg eier. Selv om jeg skrev at jeg fr panikk nr inntektene ikke kommer strmmende inn, s betyr ikke det at jeg ikke har rd til betale ln p huset i Stavanger og Sgne hver eneste mned likevel. Jeg har likevel rd til barnehager, SFO og god middager hver eneste dag. Det jeg der i mot plutselig ikke kunne ta meg rd til var et bryllup til over en million kroner. 

Penger er mye av grunnen til at det ble satt til sides. Og feig som jeg er s trte jeg ikke si noe om det. For alle forventer at jeg har drssevis med penger. Jeg har penger, men ikke s mye at det kommer lett p. Jo, vi kunne selvflgelig ha hatt et mye mindre bryllup, p et annet sted og til en mye billigere penge. Men saken er den, jeg vil ikke det. Jeg vil heller vente noen r og vite at det bryllupet jeg nsket ble gjennomfrt, enn sitte om noen r med mye penger p konto og nske at jeg kunne gjre det igjen, og mye strre. 

Nr jeg sier at det gr nedover med bloggingen, s vil det enkelt og greit si at jeg har kommet til et niv der jeg ser p prislapper, og ikke unner meg selv gucci-belte helt ut av det bl. Og siden jeg er veldig flink til ikke bruke mye penger p meg selv og ty, s var jeg s heldig f det belte av Jan til bursdagen. Fordi jeg som alle andre normale jenter p 22 r, mtte nske meg det over lengre tid. Nr blogg-inntektene mine er drlige, s vil det likevel si at jeg tjener veldig godt over gjennomsnittet. Men panikken tar meg for det, fordi jeg har godt over gjennomsnittet med utgifter i mneden ogs. 

Hvordan skal jeg sikre fremtiden min? Hva er planen min den dagen bloggen tar helt slutt? Jeg sikrer fremtiden min hver eneste dag i de to husene jeg har kjpt. Uansett hvor mye det koster meg n, s har jeg masse penger den dagen jeg velger selge et eller begge hus. Det er min mte spare til pensjon eller i alle fall litt frem i tid. Bloggen vil aldri ta en slutt p inntektene. Ikke i den grad som gjerne folk tenker nr jeg skriver at det gr nedover. Jeg vil alltid ha en bedre inntekt p bloggen enn i en vanlig jobb, uansett hva jeg hadde utdannet meg som. Det er ikke lsningen for meg, ikke n, og ikke for fem r siden. Bloggen kan kun ta en br slutt den dagen jeg sletter alle mine sosiale medie kanaler inkludert bloggen. 

Og hvorfor skulle jeg slutte jobben min uten noe plan videre? Jeg kjenner ingen andre som vil gtt fra jobben sin, uten en plan for fremtiden sin? Jeg vil som alle andre forsrge familien min. Og det dummeste jeg hadde gjort n er slette bloggen og sette meg p en skolebenk igjen. 

JEG TESTER MINE EGNE GRENSER!

Det er mandag igjen, og vi starter p uke nummer tre her nede p Kypros i dag. I gr kveld ble det VM finale som skulle ses, og jeg har utrolig nok vrt veldig s engasjert i se fotballkamper gjennom VM i r. M si jeg har vrt en flott kjreste p det punktet, gjerne ogs spesielt med tanke p at jeg aldri har sett en fotballkamp av fri vilje fr i sommer. Kjenner likevel at det er litt godt at det er over, snn at jeg kan skrive blogginnlegg p kveldene og ikke bare se p fotballen. 

I gr var Jan og meg p en dag-date sammen. Jeg elsker teste mine egne grenser, og hva er vel bedre enn teste meg selv p ting jeg vet Jan elsker? Vi leide oss vannskuter! Jeg m innrmme at jeg kun har satt p en vannskuter en gang i mitt liv tidligere, og det har vrt i 10-12 rs alderen. Jan derimot, har hatt sin egen vannskuter fr vi ble sammen, og har et stort nske om kjpe en ny en dag! S det var veldig gy kunne bli med han p vannskuteren i gr. Og nsket hans om faktisk f en skuter selv en dag ble mye lettere faktisk vre enig i etter at jeg s hvor gy han hadde det, og ikke minst kontrollen han hadde p den greien! Det skal ikke legges skjul p at jeg trivdes godt p vannskuteren jeg ogs!

Etter at vi hadde leid vannskuter, s kjrte vi til en plass for snorkle sammen. Vi gjorde egentlig ting som jeg vet Jan liker, men som ikke kan gjres til vanlig nr vi har barn. Eller barn og barn, nr vi har s sm barn. Det var kjempe koselig. Og det er utrolig viktig vre bare oss to av og til, ogs p ferien. Da ser man veldig fort at vi er fortsatt bestevenner nr vi er oss to, uansett hvor hektiske dagene med barna og som foreldre kan vre. Mamma og Hanne hadde barna hjemme i huset i mens, for de som lurte p det. nsker alle sammen en super mandag! 

HAR JEG(!!) SM PUPPER?!

Jeg fikk nylig en kommentar om at puppene mine er for sm til at jeg skulle vise dem frem p den mten i tyet mitt. Jeg kan ikke annet enn le, men jeg blir jo oppgitt av hvilke oppgulp enkelte kan komme med. Til tross for at det renner inn med uhyggeligheter i kommentarfeltene mine, koste jeg meg i gr kveld med min kjre Hanne som kom ned til Kypros i gr. Vi hadde en kjempekoselig kveld sammen. I dag har jeg et ml om f litt brunfarge, mens vi fr besk av min mamma og Hanne sin pappa. Vi har allerede ftt en god del farge i dag, etter vrt tidlig oppe. Tror Jan og meg med alle barna var ute allerede litt over 08 her nede (07 tiden norsk tid). Det er ikke rart det blir lange dager her nede nr vi starter s tidlig. N er i alle fall trivselen min mer p plass igjen, og det hjelper utrolig mye. Det skal ikke s mye til, og godt er vel det. nsker alle en fantastisk fin lrdag videre! 

JEG BRUKER ENORMT MYE PENGER P UTAKKNEMLIGE BARN!

Ingenting er noen gang bra nok. Ferien til langt over 100 000 kroner, er ikke bra nok for mine barn. Det handler ndvendigvis ikke om at bassenget ikke er stort nok, eller at vret ikke er varmt nok. Men forventningene om at det skal skje noe hele tiden gjennom hele ferien er der hos alle barn. Ferien er ikke feire for foreldre, men et konstant jag om holde barna fornyde, for jeg har et s enormt stort nske om at de skal se tilbake p feriene sine og kun tenke positive tanker. Men alt jeg fr er utakknemlige barn. 

Noe m jeg gjre fryktelig galt. Hvorfor holder det aldri? Hva skal til for at barna er fornyde. Mer godteri, som blir maset p gjennom hele dagen er jo plutselig blitt en selvflge i ferien. Juice og brus til alle mltider. Ipad i innetiden og god mat er ogs en del av ting som M skje. Av og til m jeg stoppe opp alt virkelig spr meg selv hva jeg driver med. Kan ikke barna mine se rundt seg. Se hva de fr, som svrt f barn fr oppleve. Et stort hus de to eldste kan leke og tulle rundt i bde inne og ute. Stort badebasseng de har helt for seg selv. Vi er samlet p et sted, dag inn og dag ut i hele tre uker? Er ikke dette bra nok? 

Hvorfor skal ikke barna kunne kjede seg p feire? Jeg kan av egen erfaring si at det gr en kule varmt hos meg n som vi er midt i feiren. Vi har vrt her like lenge som vi har igjen. Michelle har plutselig ftt leksa om hva hun faktisk har i forhold til andre barn i verden, og har tatt det til seg. Selv om kranglingen med broren ikke akkurat tar en slutt over natten, s har hun faktisk ikke forventet s mye mer enn dager med badebassenget her hjemme. Alt annet kan heller komme som en overraskelse til henne om vi finner p noe gyere en dag. 

Mellomste mann har villet hjem i snart en uke n, fordi han savner kapteinkrok-kroken sin som han sier han vil hjem en tur for hente. Det er ingenting vondt i utakknemligheten til barna mine, men likevel s gjr det meg litt vondt her jeg sitter og bruker enormt mye penger p prve og gjre barna mine fornyd. Mens jeg fler at ingenting klarer utfylle deres nske om at det skal skje noe hele tiden. Jeg er ikke en superhelt som aldri gr tom for energi. Jeg trenger mine pauser i lpet av en dag, enten det er sette meg ned i sofaen eller ta meg en dusj. 

Jeg har lrt meg at ferien ikke handler om faktisk ta ferie, men st p for barna. Vre sammen med dem om ikke noe annet. Jeg vet at barna mine ikke er noe verre enn andre barn. Men utakknemlighet er noe av det verste jeg vet, og noe jeg setter veldig hyt i oppdragelsen. Derfor fles det s nyttelst reise p ferie med barna, og nesten ikke kjenne igjen sine egne barn. Jeg har noen ting som er lov fordi det er ferie, men det er rart hvor lite som skal til fr de plutselig forandrer seg selv og forventningene helt!