JEG HADDE IKKE KLART DETTE ALENE

  • 24.07.2016 - 18:00

Det er merkelig hvordan livet plutselig står på hode, fra å være veldig fint til at alt går galt. I min verden fungerer det i alle fall sånn, hvis en ting går mot meg, går alt mot meg samtidig. Jeg har hatt en periode nå med mange oppturer og glede. Mange smil, og mye latter. Denne uken fikk jeg et lite tilbakefall igjen etter sykehus-opplevelsen. Etter William ble syk, så føler jeg på mange måter at tankene mine har snudd litt veien. 

Når et barn blir sykt, så blir man automatisk satt på autopilot på hva man tenker angående barna, og plutselig er bare barnas behov i fokus, og ingenting annet. Jeg har vært veldig opptatt av at William skal ha det fint til alle døgnets tider. Selv om det gjerne ikke alltid betyr at han skal være sammen med meg. Det kom frem i pappa-innlegget til Jan i går at jeg også har vært syk. Noe som jeg vel og merke har satt mindre fokus på her på bloggen. 

Jeg har selv hatt en utrolig tøff uke, både med kroppen generelt som har jobbet mot meg, i tillegg til at jeg faktisk har hatt feber og vondt i halsen, av alle ting. Så det føles utrolig deilig at min kjære Jan har tatt seg av både den ene og den andre her hjemme. Jeg er heldigvis på bedringens vei nå, ser det ut som. Jeg fikk noen fine timer sammen med William her hjemme i går ettermiddag, mens Michelle og Jan var å badet. Det satte jeg veldig stor pris på. 

Jeg føler meg veldig hjelpesløs for tiden, og det er ikke typisk meg. Som regel så er jeg selvstendig og klarer alt selv, mens nå så trenger jeg både støtte og hjelper mer enn noen gang tidligere. Jeg vet ikke om hormonene mine forsterker følelsene rundt dette, men jeg syns det er utrolig trist, samtidig som jeg er så uendelig glad for at jeg har Jan som fyller mine tomrom. 

PÅ SIRKUS FOR FØRSTE GANG

  • 24.07.2016 - 11:00

I dag skal hele gjengen på sirkus for aller første gang! Michelle gleder seg veldig, ettersom at både Jan og meg har fortalt henne om våre turer på sirkus som barn. Selv har jeg ikke vært på sirkus på flere år, jeg tror faktisk ikke jeg har vært etter jeg ble 10 år, noe som allerede er mer en 10 år siden. Jeg gleder meg faktisk litt selv også. Det blir en første gang for både Michelle og William. Jeg aner ikke hva vi kan forvente, men har i alle fall en stor forventning, og det er å kose oss uansett! 

Vi har nemlig fått besøk fra Stavanger igjen. Michelle fikk nesten ikke sove i går, etter vi fortalte henne overraskelsen rett før leggetid. Jeg vet ikke hvor lurt det var av oss, huff, men hun sovnet nå fint til slutt. Hun er helt i hundre i dag, og gleder seg til å treffe sin aller beste "kjæreste" fra den gamle barnehagen igjen. Han og faren skal være på sørlandet noen dager, og da måtte jo bare turdelduene treffes. Ønsker alle sammen en super søndag! 

PAPPAPOST - SVANGERSKAPSUKE 31

  • 23.07.2016 - 13:01

Ukens tanker om fødselen: Det er rart og si, men denne uken har virkelig fokuset vært på de andre i huset. Med William på sykehus og Anna med feber har denne uken egentlig handlet mest om å ta vare på alle som er her. Det inkluderer også den lille i magen selvfølgelig, så meg og Michelle har funnet på litt av hvert utendørs, for å gi pasientene i huset litt fred og ro. Samtidig begynner vi alle å virkelig telle dager og uker, for nå nærmer det seg faktisk veldig. Mobilen er aldri på lydløs lengre, og vi begynner å kjenne på spenningen knyttet til når vår lille venn kommer ut til verden. 

Ukens Pappacravings: Etter at barna var i seng i går, fant meg og Anna ut at vi skulle slappe av med en god film. Jeg tok meg selv i å gå til innkjøp av en Polly Nøttemix, og holdt meg unna både Gullbrød og Lohengrin Sjokolade. Jeg slår altså et slag for Polly Nøttemix denne uken! 

Ukens aktivitet i magen: I motsetning til sist uke har dette vært en skikkelig ustabil en. Jeg hadde planer om å gi magen min terningkast 1, men jeg justerer til 2 etter en markant forbedring fra tidlig i uken til senere i uken. 

Ukens Pokémon : Her i huset er pokemonfeberen fortsatt i gang. Meg og Michelle har sett noen gamle episoder fra Sesong 1 på Norsk, og vi er stadig ute på turer for å fange flere skapninger. Michelles favoritt er uten tvil Eevee, og hun ble veldig trist når hun fant ut at jeg hadde forvandlet den ene til en Vaporion. Heldigvis fikk vi raskt fanget en Eevee til, og husroen er igjen tilbake. 

Vekt: 67,8 var vekten i uke 30, Nå er vi nede i 66,2. En markant nedgang altså, men det skyldes nok mange timer med pokemonjakt. 

Pappahilsen fra Jan

ET STIKK I HJERTET

  • 22.07.2016 - 18:00

Det er vanskelig å la denne dagen gå forbi uten å nevne det som skjedde for nøyaktig fem år siden den 22. juli. Jeg er som regel en person som ikke liker å skrive om krig og annet som skjer i verden, men når noe skjer i vårt eget land, så er det vanskelig å late som om det aldri har skjedd. Jeg vet at det er mange som sitter med et stikk i hjertet etter denne dagen, og alle mine tanker i dag går til pårørende den 22.juli 2011.

Jeg husker tilbake, og vet akkurat hva jeg gjorde denne dagen. Jeg vet hvor jeg var, når jeg først fikk med meg nyhetene om det som skjedde inne i Oslo, og jeg husker tiden og tankene mellom jeg leste de nyhetene om Regjeringskvartalet og til nyhetene om Utøya kom. Jeg var på sykehuset denne dagen. Jeg hadde akkurat fått Michelle, bare noen dager før. Jeg satt i kantinen og så på tv, og det var en helt trist stemning på hele avdelingen. Det var lett å se at alle følte seg rammet. 

Dette er en dag jeg tror mange husker, uansett hva enkelte gjorde denne dagen, så husker man det. Det er nesten umulig å ikke tenke tilbake på denne dagen i dag. I dag er en dag vi må ta vare på hverandre, og trøste de som trenger litt ekstra trøst. Mine varmeste tanker og medfølelse strekker seg ut landet over i dag! 

SVANGERSKAPSUKE 31

  • 22.07.2016 - 11:00

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 31 (30+1). Jeg er i 8. gravidmåned, og over 74,8 % av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 71 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Prinsen i magen er fremdeles like aktiv som tidligere. Han beveger seg stadig rundt, og man kan også se sparkene fra utsiden av magen, noe både Jan og Michelle har mye glede av! 

Ukens tanker om fødselen: Etter å ha vært innom sykehuset nå, så har tankene på fødselen blitt satt på vent. Når vi sov på sykehuset, så tenkte jeg tanken på at det ikke var William jeg trodde jeg ville overnatte på sykehuset med, for første gang med Jan. Naturlig nok så trodde jeg vårt første sykehusmøte ville være under barseltiden, og ikke på barneavdelingen. William trenger min fulle oppmerksomhet og tilstedeværelse akkurat nå, så jeg håper virkelig at lillebror klarer å holde seg i mammas mage frem til termin! 

Ukens cravings: Ja, nå skal dere høre! Denne uken har jeg faktisk fått en liten ekstra lyst, som gjerne er litt merkelig. Jeg sendte Jan på butikken etter sukret melk her om dagen. Det er ikke så veldig mange som vet hva dette er eller hva det kan brukes til, og det gjorde ikke Jan heller. Det er en vanskelig ting å få tak i på vanlige butikker, og det tok Jan tre forskjellige butikker før han fant det jeg ønsket. Jeg skulle bruke den til å lage en spesiell type kakao som jeg alltid pleide å ha på Kypros, haha! 

TIL BARNEAVDELINGEN PÅ SYKEHUSET

  • 21.07.2016 - 20:00

Etter å ha overnattet med sykt barn på barneavdelingen har jeg i ettertid kjent at jeg har fått en virkelighets-oppdatering som jeg absolutt trengte. I dette innlegget ønsker jeg å sende en varm tanke til alle de som faktisk opplever natt etter natt på barneavdelingen på sykehus landet over. Jeg føler jeg har fått en liten smakebit på den tøffe kampen som mange familier sitter midt oppi. Og ikke minst, der mange barn og ungdom allerede i tidlig alder må sloss sin viktigste kamp.

Jeg vil at du som sitter i den kampen og som leser dette skal vite at jeg tenker på deg, og at jeg virkelig heier på deg! Etter vår sykehus-visitt fikk jeg en følelse av at jeg ønsker å hjelpe med noe. Kanskje er det ikke så veldig mye jeg kan gjøre, men jeg vil i alle fall at du som har det tøft akkurat nå, skal vite at jeg tror på deg, og at jeg tenker på deg. Jeg skal også se om jeg kanskje kan bidra med noe rundt om på noen barneavdelinger i landet, om det så er fysisk eller økonomisk.

Sist men ikke minst ønsker jeg å rette en stor hyllest til absolutt alle ansatte ved Barneavdelingen på Sørlandet Sykehus Kristiansand. En mer fantastisk gjeng tror jeg man skal lete lenge etter. Det er også en enorm trygghetsfølelse å vite at dersom ulykken skulle være ute med noen av barna våre, så er de i de beste hender. Både humør, service og informasjon får stående applaus! 

Jeg vil også si tusen takk for alle støttende kommentarer og meldinger som har kommet inn til William. 

WILLIAM BLE INNLAGT PÅ SYKEHUS PÅ MANDAG

  • 20.07.2016 - 12:00

Jeg dro rett fra flyplassen og inn til sykehuset i Kristiansand på barneavdeling for å være med guttene mine mandagskveld. Det føles virkelig håpløst å være borte fra barna når man føler man må være nærmest. Tankene mine var en helt annen plass enn på jenteturen i Oslo på mandag. Vi reiste tidlig inn til Oslo, og var på plass på flyplassen allerede 06.00 den morgen. Ante fred og ingen fare, og tenkte at både vi og guttene ville kose seg med litt alenetid denne dagen. 

Jan og William gikk riktig nok hjem å la seg et par timer, etter å ha kjørt oss til flyplassen. William var dårlig i formen, og ikke i noe godt humør. Dette fikk jeg selvsagt beskjed om med en gang, og det var dessverre ikke så mye jeg kunne gjøre med det i en annen by. Jeg tenkte det ikke var så farlig, når jeg kom hjem samme dag. Det viste seg at William bare ble verre og verre ut over dagen, og Jan fikk derfor en time hos fastlegen med ham. 

Etter en lang time hos fastlegen med mye testing og prøver, ble de sendt videre til sykehuset. Der var det også mye som skulle gjennomgås og legene bestemte seg for å holde han der over natten. Dette fikk jeg beskjed om rett før sending på mandag, så hodet mitt var en helt annen plass, naturlig nok. Rett etter sending fikk vi hoppet i en taxi til flyplassen, og rett hjem. 

Michelle fikk dra til bestemor og sove over der, mens jeg kom meg til sykehuset for å være sammen med Jan og William. Det var ikke helt planen at bursdagen til Michelle skulle starte slik. Hun var heldigvis veldig fornøyd med å kunne våkne opp hos bestemor og bestefar på bursdagen sin, og syns det bare var stas. Vi fikk heldigvis feiret Michelle likevel sammen til slutt! 

William er hjemme igjen, og er heldigvis en liten tøffing. Han har fått med seg medisiner hjem, og det ser ut til å hjelpe han. Jeg har alltid sagt at jeg ikke ønsker å dele barnas privatliv, og sykdom kommer under denne kategorien. Det er likevel helt unaturlig å utelukke noe så stort. Jeg er så stolt over begge guttene, og hvordan de to er sammen. Jan har virkelig vært flink de siste døgnene, og William er en skikkelig tøffing! 

MICHELLE STYRER SHOWET!

  • 19.07.2016 - 17:00

Her kan du se hele klippet av gårsdagens live-sendig i Oslo, på God sommer Norge. Michelle trivdes veldig godt med å være på tvskjermen igjen, og hadde hele showet. Det er ikke bare bare å sitte stille kvelden før den store bursdagen, men jeg syns Michelle var utrolig flink og klarte å vise nok en side av seg selv. Vi hadde en veldig koselig dag i Oslo sammen, og tok flyet hjem rett etter sending, da var det en liten trøtt frøken som var klar til å sove helt frem til 5-årsdagen! Klikk på bilde under for å se videoen! 

HIPP HURRA FOR VERDENS BESTE JENTE

  • 19.07.2016 - 11:00

Tenk at det allerede er fem år siden du møtte verden for første gang. Det er allerede fem år siden du forandret livets mål og meninger. I dag har vi vært sammen i fem hele år. I dag har jeg vært mamma i fem år. Starten på mammalivet mitt er bare såvidt i gang, men du har likevel fått tid til å lære meg så utrolig mye allerede på disse årene. Fem år med glede, og fem år med en unik og ekte kjærlighet, som jeg aldri før trodde var mulig å kjenne på. I dag er det din dag, Michelle! 

Jeg kjenner meg veldig rørt i dag, kanskje det er gravidhormonene som tar litt overhånd, eller at det rett og slett bare er fordi jeg er så ubeskrivelig stolt. Stolt over å se hvor stor og fin jente du har blitt, og stolt over hvor flink og snill du er. Jeg er stolt over alle disse fem årene, alt du har lært og alt vi har opplevd sammen. Ord kan ikke beskrive hvor stor denne dagen er for meg, fordi den handler nettopp om deg! Gratulerer så mye med fem års dagen din Michelle, måtte dagen bli perfekt! 

Kl. 11.41, 19.juli 2011 kom en liten vakker prinsesse til verden. Hun veide 2975, og var 49 cm lang, hun var ikke så stor, men mamma hadde aldri vært stoltere i sitt liv. Hun hadde aldri sett en nydeligere jente. I dag er hun blitt fem år gammel, og er fremdeles ikke så stor, men helt perfekt er hun fremdeles. Mamma elsker deg mer enn alt i denne verden! 

VI GJESTER PÅ GOD SOMMER NORGE IKVELD!

  • 18.07.2016 - 19:00

Nå har vi hatt en helt fantastisk dag i hovedstaden. Jeg kan ikke annet enn å være takknemlig for hvert eneste minutt jeg får sammen med Michelle. Det er en tid jeg setter utrolig stor pris på. Nå er vi snart klare til å avslutte dagen vår i Oslo, med et lite besøk i studio til God sommer Norge! Der kan dere se oss live på TV2 kl. 20.30! Det blir spennende å se om Michelle klarer å holde navnet på minsten hemmelig under hele sendingen, eller om det blir røpet på tv, haha! Jeg er veldig spent selv, og kjenner at jeg nesten er litt gira på at hun skal røpe seg. Håper alle får en fin kveld, vi tar flyet hjem til Kristiansand rett etter sendingen, så bursdagsjenta kan våkne opp i morgen hjemme i sin egen seng. 

PAPPA-POST SVANGERSKAPSUKE 30!

  • 18.07.2016 - 15:00

Hei dere! Her kommer denne ukens oppdatering med tanker og følelser sett fra pappasiden den siste uken!

Ukens tanker om fødselen: Dene uken har vi virkelig hatt to livlige gutter i hus. Den ene i magen, og den andre utenfor. Jeg merker for meg selv at pappainstinktet begynner å slå inn for fullt i forhold til den lille i magen. Og jeg kjefter litt på Anna når jeg mener at hun "plager" den lille litt for mye. Hun simpelthen elsker å kjenne på de små armene og beina der inne. Han hikker, sparker og styrer som en gal der inne, mens jeg snakker til han om at han enda må vente noen uker.

Ukens trussel fra Anna: Etter at vi flyttet sørover har vi gått til anskaffelse av en dobbeldyne. Det har egentlig fungert bra, men de siste dagene har hun truet med å gå til innkjøp av to enkeltdyner. I natt våknet jeg uten dyne, da hun hadde tullet seg inn i hele dynen. Jeg valgte å sove videre, slik at hun ikke fikk noen grunn til å droppe dobbeldynen fremover.

Ukens Pappacravings: Her er jeg tilbake på det klassiske Gullbrødet mitt igjen (sjokoladen). Jeg både gir og får gullbrød om dagen, altså. 

Ukens aktivitet i magen: Denne uken har virkelig pappamagen vært stabil. Lite plager, ingen sure oppstøt og generelt god stemning. Her er jeg ikke i til, jeg gir pappamagen terningkast 6! 

Ukens Pokémon : I likhet med resten av landet er meg og Michelle godt i gang med Pokemon Go. Vi har kommet oss opp på Level 12, og har tatt over vår første gym her i Søgne. Jeg er stor fan av de klassiske pokemonene, og lykken var derfor stor da vi kom over Picatchu i går morges!

Vekt: 68,5 var vekten i uke 29, Nå er vi nede i 67,8. En liten nedgang denne uken altså. Mest sannsynlig grunnet lengre turer for å fante Pokémon.

Pappahilsen fra Jan

JENTETUR TIL OSLO

  • 18.07.2016 - 11:00

God morgen! I dag tidlig tok Michelle og jeg flyet til hovedstaden for en skikkelig jentedag i Oslo! Vi er klar for å tilbringe hele dagen sammen, uten en eneste tanke eller bekymring. Det er godt å få litt alenetid med eldstejenta, nå som guttene snart er i flertall hjemme. To pluss to er helt greit, men når det plutselig blir tre gutter i hus, så må vi huske å ta skikkelig godt vare på jentetiden. I dag skal vi derfor nyte livet og hverandre.  

Flyttet hjem går ikke før sent i kveld, og vi har derfor god tid på å gjøre akkurat det vi ønsker. Vi har en liten avtale senere i kveld her i Oslo, men utenom det så har vi egentlig mange timer på å bare leve livet. Godt med noen dager som dette. Spesielt dagen før bursdagen til Michelle, så hadde det blitt en lang dag hjemme med venting på dagen etter, så da er det fint å kunne få dagen til å gå! Ønsker alle sammen en nydelig start på uken! 

BURSDAGSPLANLEGGING!

  • 17.07.2016 - 21:05

Nå er jeg i full gang her hjemme med å forberede alt til den store dagen. Michelle fyller fem år på tirsdag, og det er mange gaver som må pakkes inn til vår lille prinsesse. Tenk at hun er blitt så stor, det er helt utrolig. Jeg gleder meg til hver eneste bursdag, minst like mye som henne, og prøver mitt aller beste for at bursdagene hennes skal bli uforglemmelige. Denne bursdagen er det første runde tallet hun skal feire, og det er derfor ekstra viktig at hun kan se tilbake på denne dagen med et stort smil! 





VI HAR SNART 4 BARN I HUS!

  • 17.07.2016 - 18:00

Nedtelling til fødselen er godt i gang, og jeg kjenner at jeg begynner å bli mer og mer spent for tiden vi har i vente. Michelle og William begynner i barnehagen om bare tre uker, og da starter virkelig forberedelsene på at vi snart skal bli et barn til i familien. Jeg har startet å planlegge hvordan jeg ønsker at babyrommet skal se ut, og har stort sett alltid Jan på samme lag når det kommer til hvordan ting skal se ut. Frem til nå så har vi nesten ikke fått på plass noe til den lille skal komme, så i går kom spørsmålet fra Jan:

Skal vi ikke snart begynne å kjøpe inn seng og diverse til babyen? Vi må jo nesten det om vi skal være helt klare når den lille kommer. Jeg kjenner at jeg har lyst til å være helt klar i god tid før babyen skal komme, for man vet jo aldri når de velger å komme. Likevel så er det fremdel litt tid igjen, så om vi venter til de andre to er kommet seg på plass i barnehagen, så har vi fremdeles god tid. Jeg har lyst til å kose meg sammen med Jan mens vi velger ut babyseng og annet, fordi det er en stor del av prosessen på å bli en til i familien. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal snakke godt om det å være to om et lite barn som snart kommer til verden, men forskjellen fra det å være alene er så stor. Alt fra tankene og spenningen som deles mellom to som har laget dette barnet sammen. Sparkene som ikke bare kjennes av meg lengre, men også en pappa som både kan se og kjenne sparkene fra utsiden, og kjenne på samme glede og trygghet som det jeg gjør. Det føles så forferdelig godt å slippe og gå gjennom dette alene igjen. 

Jeg har vel aldri innsett hva jeg har gått glipp av før nå, og det føles veldig sårt å tenke på hvor mange kvinner som faktisk må gå gjennom svangerskapene alene, fordi pappaene kan velge å gå.. Jeg unner ingen å gå gravide alene, nettopp fordi jeg har opplevd det selv to ganger tidligere. Likevel så vet jeg at om man er alene i et svangerskap, så har man mest sannsynlig ikke valgt dette selv. Hvorfor skal man da dømme disse stakkars alenemødrene, som om det er deres feil? 

Jeg kjenner meg skikkelig provosert, gjerne spesielt fordi jeg ikke er den sårbare alenemoren selv lengre. Jeg vet hvilke fordommer og motgang man går igjennom når man er alene, samtidig med alt av følelser som også er veldig sårt. De som går alene gjennom et svangerskap eller blir alenemamma, bør få en stor hyllest i stedet for å bli dømt opp og ned, og leve med en skam. Jeg kunne nok skrevet en helt bok på nettopp dette tema, men jeg tror dessverre at det vil ha lite betydning uansett. Det er vanskelig å snu andres tanker på ting, når de ikke har stått i stormen selv..

Nå som vi plutselig er en familie på snart fem, så blir vi snart to nye i denne familien. Jeg er vandt til å være bare meg og barna, og plutselig har jeg en mann å dele hverdagene sammen med, samtidig med et nytt barn. Det er en stor forandring å gå fra å være tre til fem. Jeg har aldri tidligere bodd sammen med en mann, og jeg kan snakke mye godt om å dele hverdagen sammen med en annen som kan hjelpe til med hus og barn og ikke minst jobb. Men på mange måte er Jan også bare en mann, og det føles derfor ut som jeg snart skal bli firebarnsmamma! 

Som en husmor som jeg har blitt, så er det mye med mannen som også skal holdes styr på. Jeg tror det er veldig vanlig at damen i huset også har kontroll på mannen på samme måte som en har kontroll på alt barna skal gjøre. Noen menn blir aldri helt voksne uansett hvor fantastiske de er på enkelte områder. Jeg merket veldig til tanken på at vi snart er fire barn i hus, når jeg sendte Jan i badekaret, fordi jeg sårt ønsket han skulle ta seg en dusj, haha! 

BEHOLD DET DU HAR KJEMPET FOR!

  • 17.07.2016 - 15:00

reklame

Sommeren kan være en kamp for mange tenåringer. En evig kamp for å oppnå den fresheste brunfargen før skolen begynner igjen i August. Felles for oss alle er at vi stort sett ser bleike og trøtte ut når sommeren avtar og vinteren nærmer seg. En løsning på problemet kan være å booke inn 3-4 turer i året til Kanariøyene, men det blir nok rimelig dyrt for de fleste.

Løsningen jeg har benyttet meg av de siste årene er Betacaroten, og i år er det Jan som har hoppet på trenden. Han har store planer om å holde brunfargen hele året gjennom. Jeg har tidligere skrevet innlegg om min begeistring for Betacarotene Ambre, som jeg mener har det soleklart beste produktet på markedet. Ikke bare fungerer det skrekkelig bra, men det er i tillegg et veldig rimelig produkt. Responsen fra leserne mine som har bestilt prøvepakke har vært helt fantastisk, og derfor synes jeg det er supergøy å få fronte produktet igjen.

Akkurat nå kan du prøve produktet! Det er nesten gratis, og du betaler bare 39,- kroner for første forsendelse. Prøvepakken kan du bestille her! Etter du har mottatt prøvepakken vil du annen hver måned motta to nye pakker med Betacarotene-Ambre, for bare 299,- inkludert frakt. Du kan når som helst stanse abonnomentet ved å kontakte kunderservice. Hittil har over 2000 av mine lesere testet prøvepakken, med utrolig gode tilbakemeldinger! Prøv en testpakke HER du også!  

LITT LUKSUS I HVERDAGEN!

  • 17.07.2016 - 11:00

I går fikk jeg litt luksus behandling her hjemme i stuen da to spreke damer kom hjem en lørdagskveld for å legge på meg vipper. Vi hadde det egentlig riktig så koselig, og jeg syns det er fantastisk å kunne bli dullet litt med. Nå som jeg snart blir mamma på nytt, er det viktig for meg å ta vare på utseende. Gjerne mest for min egen del, men jeg syns det er utrolig viktig å kjenne på det å føle meg fin og stelt, selv om magen vokser. 

Jeg kan vel innrømme at jeg har gått rundt å følt meg veldig stor de siste ukene, og derfor hatt lyst til å gjøre noe som får meg til å føle meg fin, uten at det skal ta mer energi fra meg. Jeg husker tilbake fra svangerskapet med William, og gjennom stort sett hele svangerskapet hadde jeg vipper, og husker hvor fornøyd jeg var med det. Det gir meg en mulighet til å kunne føle meg stelt, før jeg ser meg i speilet om morgenen. Samtidig som jeg slipper å sminke meg, og sparer en hav av tid på det! 

Jeg hadde vipper på under fødselen med William, og vet allerede nå at jeg vil ha det denne gang også. Det gir meg en mulighet til å gråte så mye jeg bare vil både av smerter og glede, uten å tenke på at sminken renner bort. Jeg husker også at bildene rett etter fødselen er så viktige, og derfor ønsker jeg å se litt stelt ut på de, sånn at jeg stolt kan vise de frem med god samvittighet. Nå sier det seg selv at man ser fantastisk ut etter en fødsel stelt eller ikke, fordi man nettopp har gått gjennom det største opplevelsen i livet. 

MINE BESTE TIPS TIL DEG SOM PUSSER OPP HUSET!

  • 16.07.2016 - 18:00

De siste årene har jeg følt at jeg ærlig og oppriktig har delt om positive og negative erfaringer. Dere ser meg stadig vekk skryte av selskaper og samarbeidspartnere som jeg er fornøyde med. Det er noe jeg kommer til å fortsette med også. Men slettes ikke alt er rosenrødt. Spesielt nå som jeg har vært i en situasjon i Stavanger som har krevd en del oppussing så har det oppstått problemer. 

De fleste har løst seg nogenlunde, men ikke alle. Noen selskaper sender doble fakturaer, andre fakturerer for jobber som ikke er utført, mens noen tar skrekkelig overbetalt fordi de tror at unge kvinner med bolig ikke kan noen ting. Husk at uansett hvor vennlige noen selskaper opptrer, så er det pengene som gjelder. Og når da nesten hele Stavanger snart er konkurs, så er det enkelt å legge på noen tusenlapper på regningen.

Jeg skriver dette for å advare andre i samme situasjon. Bruk god til på å hente inn tilbud fra flere aktører. Ikke hast deg gjennom noe. Og følg med på at det som er avtalt faktisk blir gjort, og ikke minst at regningen faktisk stemmer overens med avtalen. Sjekk opp aktørenes Facebooksider og les hva andre kunder mener om bedriften. 

Det siste skulle i alle fall jeg gjort. Min værste kjøpsopplevelse så langt har jeg fått hos Port Teknikk AS, her burde jeg virkelig sjekket andre kunders negative tilbakemeldinger, da hadde jeg også mest sannsynlig styrt unna. Jeg bestilte min nye ytterdør 9.Mai, med beregnet leveringstid innen 5 uker. På tirsdag er det 10 uker siden bestilling, og jeg har fått et hånlig svar med beskjed om at de har tatt ferie, og har ingen planer om å montere denne døren før i August.

Noe som føles utrolig dumt og kjipt med tanke på at huset i Stavanger egentlig skulle bli langt ut for salg i starten av august, men nå må utsettes. Det er mange som skal spille på lag under en oppussing, og det viktigste er vel å sørge for at avtalene som blir gjort holdes til både pris, og ikke minst tidspunkt. Det er lett å bli lurt rett og slett i en slik prosess. Selv har jeg pusset opp huset i Stavanger i hele vår, og føler det har vært et sant mareritt. 

Jeg er utrolig glad for å ha kjøpt et hus nå som overhodet ikke skal gjøres noe mer med. Jeg kunne flytte rett inn og starte hverdagen her, uten noe tull. Jeg er veldig glad for oppussings prosessen snart er over. Men for alle som står i det akkurat nå, eller er i fred med å gå i gang, så anbefaler jeg virkelig å sjekke mer opp i hvilke bedrifter dere har kontakt med, og få en klar og tydelig plan på arbeidet og levering, før dere setter i gang! 

BEVEGER MEG SPREK INN I SVANGERSKAPSUKE 30!

  • 16.07.2016 - 11:30

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg virkelig begynner å bli sliten og trøtt. De siste to ukene har vært veldig mye tyngre på kroppen. Jeg begynner virkelig å bli gravid nå, og jeg kan vel også innrømme at jeg har startet å glede meg til å ikke være gravid lengre. Jeg har likevel noen uker igjen, og formen min kommer nok fremdeles til å bli både dårligere og bedre før fødselen. Forhåpentligvis så blir det ikke så mye verre før barna er på plass i barnehagen om bare noen uker. For etter de er på plass der, så har jeg mer tid til å være sliten, å ligge strekk ut i sengen min som jeg nå har mest lyst til. 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 30 (29+2). Jeg er i 8. gravidmåned, og over 72,7 % av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 77 dager igjen til termindato. Bildet under ble tatt i går, og jeg må si meg meget imponert over egne ferdigheter. Hva gjør man ikke for å imponere døtrene, selv i uke 30! 

Ukens aktivitet i magen: Lille i magen er veldig aktiv og gir fra seg tydelige spark titt og ofte. Noe som selvsagt gir meg en god trygghet på at han fremdeles trives i magen, og har det bra. Han har også stadig vekk hikken, som også skal være bra. Det er godt å kjenne null bekymringer for at den lille har det bra. Med så mye aktivitet så rekker jeg ikke å tenke tanken på om han fremdeles koser seg eller ikke.

 

Ukens tanker om fødselen: Nå begynner jeg å bli så utålmodig at jeg ikke har tenkt så mye på redselen for fødselen. Den kommer nok også tilbake før det faktisk begynner å skje noe dessverre, men per i dag, så tenker jeg bare at jeg gleder meg til barnet kommer, og ser endelig en ende på svangerskapet! Jeg har derfor rettet tankene mine opp til alt det positive med å avslutte graviditeten, i stedet for å tenke for mye på fryken jeg har for selve fødselen. 

Ukens cravings: Jeg lever ennå uten for mange rare lyster, og godt er det. Jeg har der i mot flere ting som jeg absolutt ikke har lyst på, og det kan variere veldig fra dag til dag! Med tanke på at kiloene fremdeles kommer i god takt med ukene, så er jeg i alle fall ikke bekymret for hva jeg får i meg. 15 kilo mer enn jeg var før dette svangerskapet startet!

TID FOR BABYSHOWER!

  • 15.07.2016 - 11:00

Tenk at nok et svangerskap snart er gjennomført! Det er utrolig hvor fort tiden går, når den først kommer i gang. Nå er det ikke lenge til det er tid for babyshower. Jeg hadde aldri babyshower i svangerskapet med William, og syns det er fryktelig dumt når jeg tenker tilbake. Jeg husker så godt hvilke god opplevelse jeg satt igjen med etter babyshoweren jeg hadde i graviditeten, og håper derfor på at det blir tid til en babyshower dette svangerskapet! 

Nå har jeg funnet tre tips til aktiviteter i babyshoweren, som du kan bruke videre. Enten du skal arrangere en babyshower selv, eller for en god venninne! Jeg kan gjerne komme med flere tips til babyshoweren om det er ønskelig. Jeg syns det er en virkelig fin ting. Det setter den gravide litt ekstra i fokus for en dag, og det er noe alle gravide trenger. En liten fest for det lille barnet som snart kommer til verden, og skal ta all energien. Det er lurt, for man vet aldri hvilken form man er i etter fødselen, til ha gjester den første tiden. 

♥ Baby shower quiz : Alle gravide elsker å legge litt ekstra oppmerksomhet rundt den lille i magen, og tiden enn har i vente foran seg. Hva er vel kjekkere enn å dele disse tankene og spørsmålene med sine nærmeste venninner? En spørrelek der det er spørsmål relatert til både baby og mor den første tiden er en genial aktivitet i babyshoweren. Du vil bli overrasket over hvilke svar som kommer frem fra dine gode venninner, gjerne noen kan mer enn du forventet, og noen litt mindre? Haha, morsomt er det uansett. 

♥ Måle-leken: I en hver babyshower så er det koselig om noe gjøres sånn at den føles personlig for den vordende mammaen. Dette er en lek jeg selv husker fra babyshoweren jeg hadde da Michelle skulle komme til verden. Alle fikk en snor som de skulle klippe til den størrelsen som de trodde det var rundt babymagen. Den som gjettet nærmest riktig størrelse, fikk en premie. De hadde bare seg selv å måle ut i fra, og alle snorene ble måt rundt magen min til slutt. Det var veldig morsomt å se den store forskjellen mellom den minste og lengste snoren! 

♥ Bleieskift-Konkurranse: Denne leken trenger to lag. Uavhengig av hvor mange gjester det er, så blir denne leken sikker vinner, om man ønsker latter blant gjestene. Alt man trenger er to babydukker, to bleier til hvert lag, og et antrekk til hver dukke. Det er om å gjøre å bli raskest ferdig. Hver enkel gjest skal kle av dukken, skifte bleie, og kle på dukken igjen, før det er neste mann sin tur. Er det få gjester, kan det være en idé å la hver gjest gjøre dette to ganger, sånn at leken blir litt lengre.

REDD ANDRE SKAL TRO JEG IKKE KLARER ANSVARET PÅ EGENHÅND!

  • 14.07.2016 - 18:00

Det siste året har jeg vært veldig rastløs. Jeg har ikke kunnet roen hvor enn jeg har vært, og vi har flyttet mye på oss. Da jeg valgte å flytte ned til Kypros i fjor sommer var det en ting jeg var ute etter. Jeg ønsket å finne roen, og ikke minst finne meg selv. Jeg ville ta dette året, og bruke det på å tenke ut hva jeg ønsket videre i livet, og finne ut en plan på hvordan jeg i årene fremover kunne gi barna mine en best mulig oppvekst. Kyprosturen forandret seg veldig fort til å bli et lite mareritt, egentlig. 

Den roen jeg ønsket å finne kom ikke til meg. Jeg var alene, og hadde egentlig alt jeg kunne ønsket meg. Likevel klarte jeg ikke å senke skuldrene. Selv om jeg hadde vært der en million ganger før, så føltes alt plutselig helt nytt. Jeg følte meg veldig ensom, og fant ingenting glede i det å være alene. Jeg ønsket plutselig ikke å være alene lengre. Et savn på å ha noen å dele hverdagen og barna sammen med dukket tidlig opp. 

Allerede bare etter noen uker nede på Kypros valgte jeg å ta kontakt med Jan. Jeg ville ha en å dele litt tid sammen med. En jeg kjente godt, og visste jeg hadde et godt selskap i. Jeg spurte han om han kunne komme ned en uke, og lite overraskende, så stilte han opp nok en gang. Jeg visste at han ville komme ned om han hadde muligheten, men det store spørsmålet var jo om han faktisk hadde mulighet til å reise fra alt, og bare ta seg en ferieuke sånn helt ut av det blå. 

Etter en uke sammen med han i høst, så fant jeg fort ut at Kypros-eventyret hadde en annen mening med seg. Det var egentlig ikke for å finne noen ro overhodet, men å finne meg selv. Finne ut hva jeg ønsket med livet, og ikke minst vekke noen tanker som jeg hadde stengt ute hjemme i Norge. Jeg har alltid vært selvstendig og ønsker bestandig å klare ting på egenhånd, det gjelder alt fra barna til bloggen. Jeg vil ikke at andre skal tro at jeg ikke klarer livet på egenhånd. 

Sannheten er at jeg i løpet av det siste året har funnet ut at man ikke skal trenge å kunne klare alt selv. Man skal kunne ta i mot hjelp, og finne plass til å dele ansvar. Etter at Jan flyttet inn med oss i desember i fjor, så har det vært vanskelig å gi fra meg ansvar. Jeg er vandt med å føle at jeg må bevise at jeg klarer meg selv. Jeg er ikke vandt til at noen ønsker å hjelpe bare for at de vil være med å bidra. Jeg er ikke vandt til at noen skal fortelle meg at det er lov å være sliten. 

Selv om jeg aldri fant den roen jeg ønsket å finne på Kypros, så fant jeg noe mye viktigere. Jeg fant meg selv, og jeg fant ut hva mine mål i livet var. Det var nettopp det å finne en å dele hverdagene sammen med. Dele oppturer og ikke minst stå sammen i nedturer. Jeg fant kjærligheten, og mannen i mitt liv. Jeg kan umulig si at det var enkelt i høst, og det ble grått mange tårer, men vi er kommet der vi er i dag. Ett år senere, så står jeg her. Jeg har endelig funnet en plass som vi kan kalle hjemme! 

Det kan regne så mye det bare vil når jeg ser ut vinduet, men barna sover søtt på hvert sitt rom, og Jan venter på at jeg skal legge meg inn i armkroken  i sengen. Vi er blitt en familie i et hus som føles trygt. Nettopp det jeg ønsket med Kypros oppholdet har skjedd. Jeg har funnet ut hva jeg vil for barna mine sin fremtid. Den starter her i Søgne, sammen med den beste mannen jeg noen sinne kunne ønsket å dele hverdagen og barna sammen med. Jeg kunne aldri ønsket en bedre pappafigur for barna mine enn Jan! 

BESØK HJEMMEFRA

  • 13.07.2016 - 18:00

I dag har vi hatt koselig besøk fra Stavanger her nede på sørlandet. Vi har grillet og storkost oss masse. Jentene har virkelig kost seg sammen, og Michelle syns det var så gøy å leke med noen på det nye rommet sitt for første gang. Godt å få litt tid med gamle kjente. Jeg kjenner at det var utrolig godt å få besøk av min bestevenninne fra Stavanger og hennes lille familie. De skal være her i noen dager, så vi har flere dager å tilbringe sammen med de. Merker at det er veldig deilig med besøk hjemmefra! 


Jeg har virkelig blitt bortskjemt!

  • 13.07.2016 - 12:00



 

Jeg har virkelig blitt bortskjemt! Hva skjer med dagene, det er plutselig mitt på dagen, og Jan og barna har vært våkne siden kl. 06 i dag tidlig. Og her ligger jeg strekk ut på sengen enda kl. 11.30. Jeg tror ikke jeg har sovet så lenge på flere år! I går når vi hadde pause med filmingen midt på dagen, la jeg meg ned på sengen, mens Jan tok med seg ungene på tur ut.

To timere senere våknet jeg av to glade og fornøyde som satt på sengekanten min og hadde plukket både blåbær og bringebær ute. Det er veldig tydelig at jeg virkelig har trengt meg litt mer søvn enn vanlig det siste døgnet, og jeg har virkelig vært heldig som har fått tatt de timene ekstra med søvn som jeg har trengt. Etter planen skulle vi egentlig fortsette filmingen i dag, men ettersom jeg var helt uthvilt etter hvilen min i går, så var jeg klar for mye filming utover kvelden i går.

Vi ble derfor ferdig med hele innspillingen i går kveld! Noe jeg skal ærlig innrømme jeg var veldig glad for når jeg så på klokken i det jeg våknet i dag. Dagen i dag skal vi gjøre minst mulig, vi får faktisk besøk, så det blir koselig. Holde oss hjemme, og bare nye livet på terrassen. Det føles godt å ikke ha for mange planer. Jeg håper alle sammen koser seg i fellesferien, og får en nydelig onsdag! 

LIVET MITT VAR INGENTING FØR JEG BLE MAMMA

  • 12.07.2016 - 18:00

Det er veldig skremmende å tenke på, og jeg kjenner jeg får en stor klump i magen bare av tanken. Det er bare en uke igjen til min lille prinsesse blir 5 år gammel. Det er bare en uke igjen til Michelle sin bursdag. Dagen jeg ble mamma for aller første gang. Dagen livet mitt ble snudd på hodet. Dagen der livet hadde mål og mening. For 5 år siden, fikk jeg den beste gaven jeg noen sinne kunne fått, lille vakre Michelle i armene mine for aller første gang. 

Det er skummelt å tenke på hvor fort disse fem årene har gått. Det er skummelt å tenke på hvordan min lille prinsesse har gått fra å være en velskapt nyfødt liten baby, til å bli den flotte, snille, flinke jenta hun er i dag. Hun har gikk meg så mye, og det er vanskelig for meg å kunne legge ord på hvor mye hun har lært meg. Jeg var bare et barn selv da jeg ble mamma, men denne lille jenta har faktisk gjort meg til en kvinne. Jeg har vokst utrolig mye selv de siste fem årene, men er det en ting som alltid har vært det samme, er stoltheten jeg har for min nydelige Michelle. 

Å starte å blogge var vel i hovedsak for å vise verden at det ikke var umulig å oppdra et lite barn i ung alder. Sånn som alle mente og sa. Det er ingen selvfølge at det skal gå godt med en så ung mamma som det jeg var, derfor var det så viktig for meg å få frem at det er mulig også. Jeg ville vise frem hvor stolt jeg var over min lille jente, og at jeg ikke skjemtes over henne eller valget om å bli mamma så ung. Mammatilmichelle er et bloggnavn, med mye mer betydning enn bare hvem jeg er mamma til. Det er min beste måte å vise landet på hvor stolt jeg er over Michelle, og den jenta jeg har skapt. 

Det er vanlig å være stolt over barna sine, uansett hvor mange barn man får. Det er også veldig vanlig å være minst like stolt av barn nummer fire, som det aller første. Jeg er uendelig glad i både William og mitt ufødte barn, så det er ikke et tema. Misforstå meg rett, men det vil alltid være noe helt unikt og spesielt i å se Michelle vokse seg større. Den dagen hun ble født, startet også mitt liv. Om en uke er det fem år siden livet mitt hadde mening, for tro meg, livet mitt var ingenting før jeg ble mamma! 

EN KAMP JEG HAR VALGT Å TA

  • 12.07.2016 - 11:11

God morgen. Tidligere i sommer var jeg veldig fast bestemt på at jeg ikke klarte mer, og avlyste derfor det ene intervjuet etter det andre. Jeg var utslitt med alt som sto på i tillegg til graviditeten oppi det hele. Sannheten er at det private som står på vil være over meg i lang tid fremover, det samme med graviditeten. Jeg våkner ikke opp i morgen, så er alt fint, eller magen borte. Både ting som skjer med advokatsamtaler og ting på den fronten vil stå på i lang tid fremover. Det er noe jeg rett og slett bare må bli vandt til. Det er mye for en ung dame å ha over seg, sammen med alt annet i hverdagen, men det er sånn det er blitt, og en kamp jeg har valgt å ta. 

Dagene går veldig opp og ned, og jeg vet aldri hvilke dag som venter meg dagen etter. Jeg må derfor bare se dagene mine litt ann, og ikke stenge ute planer som er satt, selv om det gjerne føles bedre i det jeg avlyser. Jeg har kommet tilbake på banen igjen med intervjuer og innspilling, fordi jeg nekter å la noe av den hverdagen jeg hatt tenkt, bli ødelagt av noe annet. Innspillingen var planlagt for lenge siden, og det er derfor viktig for meg at det blir gjort. Jeg er ikke den type jente som gir opp, og da skal jeg ikke bli den jenta nå! 

Filmfolkene var derfor på plass her på sørlandet i går, og vi hadde en dag med filming i det nye huset. Det er rart å ha kjente folk nede på sørlandet. Eller, kjente folk er vel å formulere meg litt feil, men kjente fra min side, om jeg kan si det sånn. Noen jeg kjenner utenom Jan sine bekjente og familie. Det føltes i alle fall veldig godt med kjente mennesker. Vi er klar for en ny dag med filming i dag igjen. Forhåpentligvis blir været fint nok til å kunne grille litt utover dagen, sørlandet har sin beste sjarm med solen på plass! Ønsker alle sammen en fin tirsdag! 

REGNVÆRSGLEDE!

  • 11.07.2016 - 18:00

Når man bor i Norge, så kan man ikke forvente å få sol og badevær hele sommeren. Det er derfor viktig å sette pris på noen regnværsdager også. I dag har vi kost oss ute i regnet med såpe i sølepyttene og mye skum. Barna elsket det, og smilene var på plass både hos store og små. Det er bare kreativiteten som stopper oss, ikke været! Hvilke tips har du til regnværet og lange sommerdager med barn? Jeg tar i mot alle kreative tips jeg kan få, her hjemme er vi klar for å en skikkelig Norsk sommer! 

MAN MÅ IKKE VÆRE GLAD FOR Å VÆRE GRAVID

  • 11.07.2016 - 12:00

Når jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget så begynte jeg egentlig å tenke på alle de negative tingene jeg overhode ikke har savnet med å gå gravid. Jeg fant vel ut rimelig fort at det var veldig mye med å være gravid som ikke er like gøy, samtidig som jeg innså at jeg ikke er så veldig optimistisk i disse dager. Det skyldes vel egentlig at jeg har hatt utrolig mange gravidplager den siste tiden, og ikke akkurat nyter graviditeten. Jeg leste at det var noen som lurte på hvilke plager jeg hadde, og jeg fikk mest lyst til å svare «ALT».

Jeg har vondt i hele kroppen, og føler meg virkelig stor og gravid om dagen. Bekkenplagene er kommet tilbake samtidig som jeg har hatt mye vondt i magen den siste tiden, vært sliten og trøtt og egentlig bare villet ligge i sengen. Det er ikke bare fryd og idyll å gå gravid, og jeg kjenner jeg blir litt irritert av å se på filmer og serier der det å være gravid er en fantastisk tid og opplevelse, for sånn er det ikke alltid. Tvert i mot, så er det de færreste svangerskap som kommer smertefritt på kroppen. 

Dette er mitt tredje svangerskap, og jeg kan trygt innrømme at det har vært et av de verre. Min unge kropp burde tåle et svangerskap bedre enn noen, men selv for meg er det tungt å gå gravid. Jeg kan ikke si at jeg har savnet å gå gravid, eller at jeg kommer til å savne det når barnet er kommet til verden. Jeg har for mange plager til å kunne se tilbake og savne disse månedene. Likevel så er det selvsagt noe jeg vil savne med graviditeten, selv om det å gå gravid i seg selv ikke akkurat er noe for meg. 

Jeg kommer til å savne spenningen og forventningene som bygges opp. Jeg kommer til å savne de søte sparkene, og den følelsen av nærhet fra et lite menneske som jeg fremdeles aldri har møtt. Jeg kommer til å savne den kjærligheten og spenningen som vokser mellom Jan og meg gjennom disse månedene. Og alle tankene og forberedelsene til den lille som skal komme. Alt fra å gjøre i stand babyrommet, til å få vite kjønnet, og finnet et navn. Det er ting jeg kommer til å savne. Det er basert på følelser, og for det meste ikke det fysiske. 

Jeg kan vel ærlig si at jeg ikke kommer til å savne å gå gravid, nettopp fordi det er så utrolig tøft for kroppen å gå gjennom. Både de første månedene og de siste månedene av svangerskapet har hver sine forskjellige ting som følger med. Jeg kan vel helt ærlig si at jeg ikke unner noen å gå gravid, samtidig som det er den mest fantastisk opplevelsen som kommer i slutten. Det er en gave ingenting kan erstatte. Det å bli mamma til et lite levende barn. Jeg er evig takknemlig for å få muligheten til å bli gravid, for det er det ikke alle som er like heldige som får oppleve. 

Det er likevel viktig for meg å påpeke at det ikke er bare en fin ting, og at det er lov å klage litt. Det er lov å være sliten, og det er lov å ikke glede seg til å bli gravid igjen. Jeg har gått gjennom snart tre svangerskap, og syns faktisk både jeg og alle som går gjennom en graviditet fortjener all skryt i verden for den jobben vi gjør! Så til alle som ønsker å bli gravide, så vil jeg allerede nå formidle at det er lov å skryte og ikke være glad for graviditeten hver eneste dag, og til alle som allerede er gravide eller har vært: Dere er fantastiske!  

TROSSER GRAVIDPLAGENE I KVELD!

  • 10.07.2016 - 21:00

Jeg har overrasket meg selv kraftig den siste tiden. Jeg trodde aldri jeg noen gang ville kunne se en fotballkamp på eget initiativ, men her sitter jeg altså klar til å se siste kampen i årets EM! Jeg har til og med satt 100 kroner på at Ronaldo scorer mål i begge omganger. Eller, Jan har overtalt meg til det. Jeg selv har vell egentlig ingen tro på Ronaldo-mål i kveld.

Haha, jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive i dette innlegget, men jeg tror de færreste av dere som leser det ville trodd jeg trosset gravidplagene for å se EM-finale i kveld. Hvem vet, kanskje jeg dukker opp med livesending og kommenterer slutten av kampen!I alle fall, jeg krysser fingrene for Portugalseier i kveld! Slenger med et koselig bilde fra en kamp tidligere i EM av gjengen som var minst like begeistret! 

VIDEO: MICHELLE VISER FREM DET NYE ROMMET SITT!

  • 10.07.2016 - 18:00

Michelle har den siste tiden hatt flere plasser å forholde seg til. Vi har bodd litt over alt egentlig etter at vi kom oss hjem fra Kypros i vinter. Nå har vi endelig funnet en plass vi alle sammen ser på som hjemme, og trives veldig godt her! Michelle har fått et eget rom, som hun stolt viser frem til alle som kommer på besøk. Hun har fått et stort og fint soverom vegg i vegg med soverommet vårt. Her har hun god plass til å få besøk, og leke masse! Hun har aldri vært noe glad i å leke på rommene sine tidligere, men her gjør hun ikke annet enn å lukke døren igjen bak seg for å leke i fred på rommet! Hun trives veldig godt på det nye rommet, og ville veldig gjerne vise det til dere også! 

PAPPA-POST UKE 29

  • 10.07.2016 - 12:00

Hei dere! Her kommer denne ukens oppdatering med tanker og følelser sett fra pappasiden den siste uken!

Ukens tanker om fødselen: Dene uken har fokuset vært rettet litt mer mot babyklær og shopping. Jeg viste fra før at Anna setter veldig stor pris på forberedningen før fødselen, og jeg synes selv at babyshopping gjør at man virkelig føler at ting nærmer seg. Alt blir enda mer virkelig når klærne handles inn, så jeg er blitt en pådriver for shopping for tiden. 

Ukens trussel fra Anna: Når sommersolen skinner på sørlandet nevner jeg stadig min begeistring for vannscootere, og er ganske tydelig på at jeg har planer om å skaffe meg en ny i løpet av neste vår. Anna har gitt meg "OK" på det, men truer samtidig med å gå til annskaffelse av en hest. 

Ukens Pappacravings: Krabbe. Som ekte sørlandsgutt er det bare en ting som gjelder om sommeren, sjømat. Jeg har desperat prøvd å få Anna og Michelle med på en liten smakebit, men etter at Michelle har begynt å fange små sandkrabber på stranden, har hun ikke vært veldig åpen for å ha de på brødskiven noen timer senere. Anna smakte det faktsik her sist sommer, men hun hevder hun ikke liker det. 

Ukens aktivitet i magen: En ny uke med variert kosthold. Med mye grillmat og sjømat har den faktisk holdt seg veldig stabil. Jeg gir pappamagen terningkast 5 

Vekt: 70,3 var vekten i uke 28, Nå er vi nede i 68,5. Altså en fin liten nedgang denne uken. Jeg var på toalettet grytidlig i dag, men det har ikke Anna fått med seg når hun veide meg i stad. 

Pappahilsen fra Jan

EIENDELER FOR TUSENVIS AV KRONER HAR FORSVUNNET

  • 09.07.2016 - 21:30

reklame

Ettersom at både små og store her hjemme skal i barnehagen til høsten, har tankene mine på barnehagestart virkelig kommet. Jeg har derfor begynt å tenke på alt som må på plass før de sendes avgårde. Det er jo alt fra ytterklær til merking av absolutt alt som skal sendes med i barnehagen. Jeg har derfor funnet ut hvor enkelt det er å bare kunne klistre på en lapp på alt som må merkes med den infoen som trengs, i stedet for å skrive det inn på alt tøyet, på matpakker og i skoene. Dette er virkelig noe jeg kan anbefale til alle foreldre med både barnehagebarn og skolebarn. 

Heldigvis så kjenner jeg allerede til hvor lett det er at votter forsvinner, gensere blir forlagt og matboksene stadig er lagt i feil hylle i garderoben. Navnet som en gang var skrevet på er vasket bort, og ikke blitt fikset igjen. Jeg føler meg på mange måter mer forberedt på barnehagestart nå som jeg har erfaringer å se tilbake på. Det å ha to barn i barnehage vil ikke akkurat gjøre ting enklere for meg under henting og levering, vil jeg tro. Så jeg har allerede startet med å gjøre i stand ting for å gjøre ting lettere for meg selv når den tid kommer. 

Jeg har derfor allerede nå bestilt inn info lapper til både Michelle og William som skal klistres på alt som skal i barnehagen. Det forsvinner eiendeler for de aller fleste i barnehage og skolealder til tusenvis av kroner hvert eneste år. Jeg har tenkt til å prøve mitt beste for å miste minst mulig i år. Jeg har testet en nettbutikk som heter smartlapper.no og fikk levert navnelappene i posten allerede dagen etter bestilling! Det var uhyre enkelt, og du får kan få fult sett med navnelapper for bare 99 kroner, inkludert gratis frakt! Bestill dine navnelapper HER! 

(Siden deres har for øyeblikket stor trafikk, kommer du ikke inn nå, prøv igjen i senere!!) 

TREDJE OG SISTE TRIMESTER!

  • 09.07.2016 - 18:00

Det er helt sykt at jeg er kommet meg inn i den siste delen av svangerskapet. Tiden har gått så forferdelig fort siden jeg ble gravid i januar. Vi gleder oss alle sammen til vår lille gutt kommer til verden og blir en del av familien vår. Han er allerede blitt en stor del av hverdagen vår her hjemme, men det blir selvsagt noe helt annet når han faktisk er kommet til verden. Jeg begynner virkelig å merke på kroppen at jeg er gravid nå, og formen min har forandret seg en del den siste uken. Jeg har vært en del sliten i kroppen, og kvalmen har kommet tilbake. Bekkensmerter kommer og går litt. 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 29 (28+2). Jeg er i 8. gravidmåned, og over 70,2 % av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 84 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Han er uten tvil minst like aktiv som både Michelle og William var i magen. Morkaken ligger denne gangen på baksiden, noe som er nytt for meg fra tidligere svangerskap der den har vært på fremsiden begge ganger. Jeg kjenner derfor mye tydeligere forskjellen mellom en liten hånd, eller fot på innsiden av magen. Jeg har merket mer og mer til at den lille i magen hikker, den følelsen husker jeg godt igjen spesielt fra svangerskapet med Michelle.

Ukens tanker om fødselen: Tankene på fødselen blir mer og mer tydelige ettersom ukene går. Jeg kjenner at jeg har startet å tenke mer på forberedelser her hjemme når fødselen starter. Jeg har startet å tenke på alt fra hvordan jeg skal pakke fødebagen til både meg og Jan, og ikke minst pakke klar en bag til barna, som skal være hos besteforeldre når minste gutten melder sin ankomst. 

Ukens cravings: Denne uken har jeg fått utrolig lyst på mer godt. Alt fra is til sjokolade og jeg har utrolig nok startet å drikke Cola for første gang i mitt liv! Jaja, det er både sommer, og jeg kan fremdeles skylde på at jeg er gravid, da skal det være lov å legge på seg litt ekstra kilo med god samvittighet! 

NEDTELLING TIL BARNEHAGESTART

  • 09.07.2016 - 11:00

Michelle gleder seg utrolig mye til å begynne i barnehagen her nede på sørlandet. Vi har vært på besøk flere ganger, og Michelle har hatt det like gøy hver gang. Nå tar barnehagene sommerferie her nede, og det blir derfor ikke mulig å ta turen innom noen flere ganger før den åpner igjen til høsten. Vi har derfor startet en liten nedtelling til barnehagestart. 

I dag er det bare en måned igjen! Det vil altså si at Michelle har vært borte fra barnehagelivet i 8 måneder når hun starter igjen nå til høsten. Jeg kjenner at jeg virkelig gleder meg på hennes vegne til å ha flere å kunne leke med hver eneste dag. Jeg tror alle barn har godt av å være sammen med barn på sin egen alder! 

FØDSELEN MIN ER ALLEREDE I GANG!

  • 08.07.2016 - 20:00

Det er rett under tre måneder igjen til termin, og fødselen er allerede i gang. Man begynner gjerne å forberede seg til fødselen allerede veldig tidlig i svangerskapet, men til nærmere termin kommer, til mer starter virkelig prosessen for fødselen. Allerede nå er fødselen i gang, med alt av planlegging, og tilrettelegging for at denne fødselen skal bli en best mulig opplevelse for både barnet i magen, og meg. 

Denne uken var meg og Jan inne i Stavanger for svangerskaps-samtale på sykehuset. Vi kom noen minutter før tiden, og skulle bare betale for parkeringen før vi gikk inn på venteverelset. Jan har kommentert flere ganger at han ikke forstår hvorfor vi i verdens rikeste land må betale for å besøke syke mennesker. Hvorfor i all verden det skal koste penger å besøke venner som for eksempel er rammet av kreft.

En har jo ikke akkurat så mye valg når det kommer til parkering, så han gikk bort til parkeringsautomaten for å betale for en drøy time. Etter å ha prøvd i 10 minutter med alle mulige kort, og alle mulige mynter kom han tilbake. Flere av de som skulle parkere stod samlet ved parkeringsautomaten. Den fungerte selvfølgelig ikke. Vi hadde ikke så mye mer tid før timen vår begynte, og i frustrasjonen gav vi bare blanke i den parkeringsautomaten og gikk videre til samtale. 

Det resulterte selvfølgelig i parkeringsbot på rett i overkant av 500 kroner. Vi orket ikke bruke mer energi på det, og betalte boten allerede før vi kjørte videre. En drøy time senere opplevde vi det samme i en parkeringskjeller i sentrum. Riktignok kom vi midt i en krangel mellom parkeringsvakt og billist, og vi fikk ingen bot selv. Men her var samme problem. 15-20 biler stod parkert med hver sin blanke bot på ruten. Med en parkeringsautomat som ikke virket her heller. 

Jeg sitter igjen med to spørsmål: Er det riktig at vi i verdens rikeste land må betale for å besøke venner og kjære på sykehuset, eller faktisk risikere å få bot mens vi selv trenger sykehusets hjelp? 

HODET MITT KLARER IKKE SÅ MYE MER

  • 08.07.2016 - 16:00

Dager som dette er virkelig vanskelig å sette seg ned å begynne og skrive. En ting går mot meg, og hele dagen raser sammen. Jeg begynner å føle meg veldig gravid om dagen, og merker at energi nivået mitt har sunket dramatisk den siste tiden. Jeg orker ikke like mye som tidligere, og har mest lyst å være sengeliggende i en dag eller to. Det er dessverre umulig, og noe jeg ikke kan tillate meg selv nå. Jeg må bare stå opp og komme meg gjennom hverdagen, med håpet på at morgendagen vil bli bedre. Det er lov å være sliten, og det er lov å gi beskjed om det.

Det har skjedd utrolig mye på kort tid, og mer enn hodet mitt egentlig klarer å ta seg av. Det blir derfor veldig godt å legge seg i kveld kjenner jeg. Gjerne litt tidligere enn normalt. Selv om det er helg og ferie, så er hverdagene våre akkurat like som de har vært de siste syv månedene. Hverdager og helger har ingen forskjeller, og ferien merker vi ikke stort til. Jeg tror jeg med trygghet kan si at vi er den eneste familien som ikke gruer oss til sommerferien er over. Jeg føler vel at barna har hatt «ferie» sammen med oss lenge nok, og gleder meg på deres vegne til å starte i barnehage etter ferien. 

Jeg tror at tiden vi får i helgene da vil bli satt mer pris på enn en vanlig helg for oss nå. I og med at vi er kommet oss inn i et nytt hus, og at denne såkalte ferien snart er over, så er det viktig for meg å kunne legge litt vekt på helgene. Så derfor har vi begynt med en fast mat på ettermiddagene i helgene, og en avslutting på fredagene og lørdagene med litt kos foran en kjekk film sammen med Michelle. I kveld står derfor lasagne, film og fredagskos på menyen. Det skal bli deilig å slenge seg på sofaen når kvelden kommer! Ønsker alle sammen en fantastisk helg! 

JEG ER REDD, FORDI JEG VET DET IKKE FINNES NOEN UTVEI!

  • 07.07.2016 - 19:00

Det er rart det der, hvordan man bygger opp en frykt i forskjellige situasjoner man kommer i. Hver eneste graviditet så har jeg vært redd for at noe skulle skje før tiden. At fødsel starter lenge før. Frykten for at ting skjer før tiden, ligger jo på det fakta at det er så utrolig mye mer som kan gå galt. Tankene på liv og død er mer i fokus om ting skulle skje flere uker før termin, enn om fødselen skjer på en «normal» tid i svangerskapet. Likevel så er det en frykt man lever med, man vet aldri hva som kan skje i svangerskapet. 

Selv kjenner jeg en stor redsel for selve fødselen, både for min egen og barnet sin del. Det kan skje oss begge noe. Jeg har tidligere vært veldig åpen om at jeg er redd for fødselen. Jeg hadde fødselsangst i svangerskapet med Michelle, og endte opp med planlagt keisersnitt etter mange samtaler på sykehuset. Med William var ting annerledes. Jeg ville gå gjennom en fødsel, fordi jeg trengte en mestringsfølelse. Jeg trengte å kjenne på den følelsen som alle snakket om, nettopp det å føde barnet selv. 

Fra dagen jeg fikk Michelle så har jeg blitt møtt med kommentarer på hvor lett utvei det var å ta keisersnitt, i motsetning til det å føde et barn selv. Noe jeg ikke før i ettertid har innsett hvor latterlig sagt det egentlig er. Jeg måtte oppleve en fødsel, for å innse hvor stort et keisersnitt også er på kroppen. Nå har jeg opplevd begge deler, og kan med trygghet si at en hver fødsel er unik og ulik for person til person og svangerskap til svangerskap. Ingen kan komme og fortelle noen andre at noe er bedre eller verre en det andre, fordi det må oppleves selv. 

Et keisersnitt var nødvendig da jeg gikk gravid med Michelle. Jeg eide ingen tro på meg selv, og kan med trygghet si at keisersnitt var det beste for meg den gang. På samme måte som jeg trygt kan innrømme i dag at jeg ikke ønsker et keisersnitt igjen. Hverdagen min etter fødsel tåler ikke et nytt keisersnitt. Jeg er avhengig av å være raskt tilbake på beina igjen etter barnet er kommet til verden, og for meg tok det lengre tid å komme tilbake til «normal» etter keisersnittet, uansett hvor tøff fødselen med William var. 

Jeg kjenner meg så lei av at folk snakker ned keisersnitt, som om det er en enkel vei å gå, for det er det ikke. Sannheten er at man umulig kan få et barn uten å gå gjennom en fødsel enten det er «vanlig» eller et keisersnitt. Jeg kan derfor tørre å si at jeg er redd for det som kommer i slutten av svangerskapet. Jeg vet hva kroppen min må gå gjennom, og jeg er redd. Jeg er redd for smertene, og jeg er redd for barnet mitt. Jeg prøver mitt beste for å motivere meg selv, og den eneste tanken som faktisk klarer å motivere meg er at dette er en ny fødsel, som jeg ikke har opplevd før. 

MICHELLE FORTELLER NAVNET TIL BABYEN I INTERVJU!

  • 07.07.2016 - 15:00

Første intervjuet i nytt hus er unnagjort! Vi har hatt besøk av God kveld Norge i dag, og hele gjengen var på plass. Michelle viste stolt frem huset, og klarte faktisk å røpe navnet på den lille til TV. Det er litt usikkert på når dette intervjuet kommet ut, men hvis vi enda ikke har sagt navnet på babyen offentlig før den tid, så må det klippes bort. Jeg syns det er sjarmerende at Michelle ønsker å fortelle det til alle, selv om det ikke helt skal komme ut offentlig helt enda. Michelle og meg skal faktisk inn til live tv om bare to uker, så jeg krysser fingrene for at det ikke blir sagt noe fra henne da! En stor hemmelighet å bære for en liten jente! 



TO BLIR TIL TRE

  • 07.07.2016 - 10:30

I dag etter frokosten satte jeg og barna oss ned for å se gjennom noen videoer fra den første tiden da William var blitt født. Det var veldig rart å se hvor mye mindre Michelle var den gang, og hvor mye hun har vokst de to siste årene. Michelle og meg pleier ofte å se tilbake på bilder av både hun og lillebroren som nyfødte, og elsker og mimre tilbake. I dag er den første gangen William også har vist en tydelig interesse. Det var utrolig koselig å se at han faktisk forsto at det var Michelle og en liten «baby William» på videoene. Jeg lurer virkelig på hvordan han blir som storebror. Michelle gleder seg veldig til vi blir enda en liten i familien! 



DETTE MØTER MEG HVER ENESTE DAG

  • 06.07.2016 - 18:00

Man kan være så lykkelig man bare vil. For første gang på lenge så kan jeg si at jeg har det bra, og faktisk være ærlig. Jeg har en hverdag jeg er fornøyd med, og to barn jeg forguder, en mann som er helt unik, og et hjem jeg bare har drømt om. Livet mitt er endelig på stell, men det er noe som møter meg hver eneste dag. Det er noe som prøver å ødelegge den perfekte hverdagen min, og drar meg ned. Det er flere mennesker i dette landet som ønsker at jeg ikke skal smile og lykkes. Det er noen som ønsker å ofre mye for å se meg knekke sammen... Igjen. 

Jeg er ikke den personen jeg en gang var. Jeg er blitt sterkere, og har mer tro på meg og mine valg. Jeg lar meg ikke knekke sammen. Jeg lar ikke det grove hatet både fra bekjente og ukjente ødelegge hverdagen min. Mine barn fortjener bedre, Jan fortjener bedre, og sist men ikke minst, så fortjener jeg bedre. Jeg fortjener ikke å bli hatet, og møtt med motstand hver eneste dag. Om det ikke er det ene, så er det det andre. 

Jeg har nevnt politisak og advokatersaker som står på i disse dager, som jeg vel trygt kan innrømme dekker over den delen om bekjente. Men de som ikke kjenner meg, eller mine nærmeste. De få som er ute etter å lage hverdagen min verre, bare fordi deres egen hverdag ikke er noe lys. Det er den delen jeg legger vekt på i dag. Det møter meg hver eneste dag. En eller annen kommentar som bare er ren hat. Det er et mareritt å leve med tanken på «hva blir det i morgen?». 

Jeg har snart tre helt fantastiske barn. Jeg angrer ikke en dag på valget jeg tok om å beholde hverken Michelle eller William. Det er umulig for en mamma å kunne angre på noen av barna sine, uansett alder eller grunn. Dessverre så har det seg sånn at mine barn ikke har samme biologiske far. Jeg angrer ikke en dag på dette heller. Livet ble sånn, og tok denne veien. Hverken jeg eller barna mine fortjener å bli straffet for dette. De hadde aldri vært de barna de er i dag, om de ikke hadde sine gener. 

Jeg føler meg tom og målløs av å lese hva enkelte mennesker kan prestere å legge ut offentlig. Alle skal få lov til å ha sine tanker og meninger om forskjellige ting, men det bør faktisk være en grense på hva en bør legge ut. Det er faktisk mangel på respekt for seg selv, å synke så lavt, anonymt eller ikke. Selv om jeg må leve med dette hatet som en offentlig person, så er det deg jeg syns synd på. Mitt liv går videre med et smil og en livsglede. Håper du klarer å vri livet ditt til noe bedre selv også, jeg støtter deg, du som hater meg. 

I DAG HAR JEG SETT MANGE SMIL

  • 06.07.2016 - 11:00

Nok en vellykket og fantastisk besøksdag i barnehagen til Michelle. Det er så fantastisk å se hvordan hun er tatt i mot i gruppen, og hvor god venn hun allerede er blitt med to av jentene på avdelingen. Jeg kjenner at det blir veldig behagelig å la henne begynne her i august, og gleder meg på hennes vegne. Hun gledet seg sånn til å komme tilbake igjen på besøk igjen i dag, og gleder seg veldig mye til hun skal starte på ekte, som hun selv sier. Dette blir bra. Michelle har vi full kontroll på når det kommer til barnehage, og høsten.

Jeg har sett at det er spørsmål angående William og barnehage. Det er ikke bestemt helt dato for han og barnehagestart enda. Vi skal besøke barnehagen så fort vi har funnet ut av det for han også. Dette er første gang han begynner i barnehage, så jeg føler selv at det er en helt annen prosess å gå gjennom. Michelle kan uttrykke mer tanker og følelser om nye plasser, mens William fremdeles er så liten. Jeg kjenner det er lettere å sende Michelle avgårde i en ny barnehage, som hun selv kan formidle at hun gleder seg til å begynne i, enn en lille William, som bare er 1,5 år. 

Det er veldig nytt for oss alle å flytte ut av byen og til en helt ny plass. Det viktigste nå er derfor å ta det i barnas tempo, og det kan variere veldig fra barn til barn. Jeg er sikker på at William kommer til å trives som bare det i barnehage, men nå er vi først i gang med å bli kjent med nabolaget, og livet på landet rett og slett. Han elsker virkelig dyrene på alle bondegårdene rundt huset vårt. Om det hadde vært opp til han så hadde han nok blitt igjen i stallen med hestene, eller bak gjerdet sammen med sauene. Han glir rett inn her på denne plassen! 

DETTE TJENTE JEG I 2015!

  • 05.07.2016 - 12:29

Spørsmål om hva jeg tjener på å blogge har haglet inn fra alle kanter etter at bloggen min havnet på topplisten for flere år siden. Etter huskjøpet mitt i Stavanger, og nå nytt huskjøp i Kristiansand på drøye 7 måneder, så har ikke spørsmålene om inntekt vært et mindre tema. Det er nysgjerrighet rundt det, fordi selve blogg-bransjen er så ny. Det er naturlig å lure på hvordan det er mulig å tjene så mye penger på å skrive noen linjer om dagen. For det er nøyaktig det som blir trodd om bloggere. Vi skriver litt, så ramler pengene inn på konto. 

Saken er en helt annen, og det ligger mye jobb bak arbeidet. Det krever utrolig mye tid, energi og ikke minst kunnskap og erfaringer med det vi faktisk driver med. Det er lett å slenge ut en kommentar til en god venn når en ser inntekten til landets største bloggere «Ja, vi skal ikke bare starte en blogg vi også». Det er dessverre ikke så lett som det. Da hadde alle vært bloggere selv. Det finnes over 300 000 bloggere i dette landet. Kun 20 av disse er kjente, og har en inntekt på over 100 000 kr. 

Jeg er en av disse få, som har vært dyktig nok til å komme meg på topp, og holde meg der. Jeg hater virkelig pengesnakk, og får klump i halsen hver eneste gang jeg får spørsmål om inntekt og penger generelt. Jeg liker ikke å snakke om penger, og syns dette er noe av det mer private jeg kan dele. Likevel så føler jeg meg pliktig og presset til å dele hva jeg tjener, fordi om bare noen måneder så er det mulig å gå inn på skattelisten å finne ut akkurat hvor mye jeg tjente i året som gikk. 

Jeg er en av de som gruer meg til skattelistene blir lagt ut. Ikke fordi jeg ikke er stolt over hva jeg har klart å oppnå i min unge alder, men fordi jeg virkelig ikke føler at hele landet trenger å vite det. Det handler om hva jeg syns er privat. Likevel så vil det bli lagt ut, og jeg prøver å gjøre det til en positiv opplevelse for meg selv. Jeg vet hvor mange hissige og usmakelige tilbakemeldinger jeg vil få når skattelistene kommer, og vil derfor prøve å skryte meg selv opp i taket før den tid kommer. 

I året som gikk tjente jeg 2 300 000 kr, i en alder av 19 år. Jeg har jobbet hardt for å komme her jeg er i dag, og har gjort det samtidig som jeg har vært alenemamma til mine to barn. Jeg har gått fra bunn, og vært alene om å komme meg til toppen. Jeg har gått i motbakke de siste årene, og kan endelig juble for å ha kommet til toppen. Jeg klarte å oppnå noe flere bare kan drømme om, skal jeg ikke få lov til å være stolt over det fordi jeg er en «Blogger»? Jeg er ikke «bare» en blogger, jeg er en selvstendig næringsdriver som har oppnådd akkurat det målet jeg satte meg. 

Jeg er her jeg ønsker å være. Jeg kan få så mye hat på yrket mitt som det bare går ann, men stoltheten kan ingen ta fra meg! 

VENNEN SOM ALLTID FLYTTER MED MEG!

  • 04.07.2016 - 14:00

reklame

Denne flyttingen har virkelig fungert smertefritt frem til nå, og for et tempo vi kom oss i hus på. Det ble leid inn en lastebil som på rekordtid har forflyttet møbler og utstyr fra Stavanger til Kristiansand, og Jan fikk i oppgave å få med seg alt. Det klarte han selvfølgelig ikke.

Han glemte egentlig litt av hvert, men heldigvis har jeg tatt med de viktigste tingene i god tid før avreise. Det er egentlig rart hvordan små hverdagslige ting som man vanligvis ikke setter pris på, blir livsviktige både under flytting og på reise. For eksempel toalettpapir, håndklær eller barberhøvler. Det blir fort skrekkelig dyrt om en hele tiden skal gjøre spontankjøp eller mange uplanlagte handleturer, så derfor har jeg nesten alltid med meg nødvesken min.

Jeg er jo som kjent stor tilhenger av Shai Barberhøvler, og har brukt produktene sammenhengende siden 2013. Noe som de siste årene har spart meg for skrekkelig mye penger og tid. Shaihøvlene fungerer så enkelt som at du hvert kvartal mottar en måneds forbruk med barberutstyr til en superbillig penge. Med andre ord trenger du ikke bruke unødvendig tid eller penger på hyppige butikkbesøk. Du får det du trenger uten å måtte tenke på annet en å hente høvlene i postkassen din.

Akkurat nå kan du teste Shaihøvlene ved å bare betale for porto (49,-) på første forsendelse. Jeg anbefaler deg virkelig å bestille en testpakke, og skulle du ikke bli fornøyd kan du når som helst stanse abonnementet ved å kontakte kundeservice. Bestill en prøvepakke nå, det er nesten gratis, og du betaler kun 49,- for frakt. Skulle du bli like fornøyd som meg, mottar du ny forsending neste kvartal for bare 299,- + frakt 49,-. Du bestiller en testpakke for kun 49,- HER! 

JAN´S GRAVIDOPPDATERING UKE 28!

  • 03.07.2016 - 19:30

Hei dere! Jeg har blitt veldig engasjert i gravidoppdateringene som Anna har hatt på bloggen de siste ukene, og da foreslo jeg rett og slett at jeg også skal komme med en oppdatering hver uke fremover. Da kommer jeg til å skrive litt om mine tanker uke for uke, om opplevelser som "gravidpappa", forventninger og ikke minst ukens cravings.

Ukens tanker om fødselen: De siste dagene har meg og Anna brukt en del tid på å se gjennom bilder fra da Michelle og William var nyfødte, i tillegg har vi for alvor begynt å forberede barnerommet på at vi snart får besøk av nestemann. Jeg merker at slike ting gjør at jeg virkelig forstår at det nå nærmer seg, som igjen gjør at det kribler litt ekstra i magen. 

Ukens sitat fra Anna: Under flyttekaoset glemte jeg å få med meg barberhøvlen min, som igjen gjorde at jeg måtte kjøpe meg en nødhøvel i mellomtiden. Valget falt på en av de nye høvlene med vibrering. Jeg tror ikke jeg ordrett skal sitere Anna på hva hun sa, men hun var åpenbart begeistret for den nye høvelen min.

Ukens Pappacravings: Gullbrød, jepp du leste riktig! Når det kommer til sjokolade er jeg virkelig merkelig. Der kan jeg spise alt mulig, og tar fint med meg både et gullbrød, en troika eller en lion på vei hjem fra butikken. Denne uken har valget falt på den noe merkelige marsipansjokoladen "Gullbrød".

Ukens aktivitet i magen: Denne uken har maten vår variert veldig. Jeg har vært innom alt fra pølser, til reker. Magen har egentlig vært ganske stabil, og jeg gir den terningkast 4. 

Vekt: Her har jeg egentlig holdt meg på en rolig og stabil kurve. Stabilt oppover. Vekten før graviditet: 68,5 Nå: 70,3 kg.

Pappahilsen fra Jan

DEN KVELDEN DU GIKK NED PÅ KNE

  • 03.07.2016 - 11:00

Det er godt å ha kommet oss på plass i nytt hus, og vi har virkelig fått i gang hverdagen vår her. Det føles på mange måter veldig rart, fordi vi allerede er kommet mer på plass enn vi noen gang klarte i huset i Stavanger. Det føles utrolig deilig selvfølgelig. I går kveld fant jeg frem harddisken min, for å finne frem bilder vi kan henge opp på veggene her hjemme.  Jeg har utrolig mange bilder, og jeg gikk vel litt av sporet, når jeg begynte å se tilbake på alle bildene fra tidligere år sammen med Jan. 

Vi har faktisk vært utrolig mye sammen opp gjennom årene, og det er rart å se de store forandringene på bildene. Vi har alltid vært tett på hverandre, og bestevenn forholdet har vært på plass fra første dagen i 2013, men utseendet vårt har forandret seg veldig. Det er rart hvor mye eldre vi begge er blitt. Når jeg tenker tilbake på tiden sammen med Jan, så ser jeg for meg den Jan jeg kjenner i dag. Men i går fikk jeg vel opp øyene på hvor mye som er blitt forandret fra den tiden vi bare var venner, og til nå.

Den gode vennen jeg en gang hadde, gikk faktisk ned på kne for meg for et år siden. Det var aldri ment som noe alvorlig denne kvelden, men gjennom hele vennskapet vårt har Jan alltid sagt at vi en dag kommer til å gifte oss, og at jeg kommer til å bli mor til hans barn. Lite visste vi om at dette faktisk ville skje. Nå venter vi et lite barn sammen, samtidig som mine to er blitt våre. Vi har etter 3,5 år med et nært vennskap, klart å faktisk bli til en egen familie. I dag skal jeg bruke litt tid på å redigere en video med alle videoklippene, og bildene gjennom disse årene. Det er fantastisk å kunne mimre litt tilbake! 

NÅ VAR DET VIRKELIG PÅ TIDE!

  • 02.07.2016 - 18:00

Det begynner å bli en god stund siden vi har tatt oss en dag til å bare være oss to. Det er viktig å ta vare på tiden med bare oss to, fordi det ikke er så lenge siden det faktisk bare var oss. Vi hadde ingen gutter å forholde oss til, og snart er de flertallet i familien. Det er derfor så utrolig viktig for meg å ta vare på den jentetiden vi to kan få sammen, bare Michelle og meg. Det er en dyrebar tid som jeg virkelig ønsker å prioritere mer tid til fremover når vi er kommet oss på plass i hus. For å få en liten smakebit på det, fikk vi oss en jentedag i dag, og jeg kjente at det virkelig var på tide. En skikkelig jente lørdag var gullverdt! 


SVANGERSKAPSUKE 28

  • 02.07.2016 - 14:00

I går satte Jan og meg oss ned på det nye babyrommet i huset for å legge på plass alle babyklærne som vi allerede har kjøp inn. Jeg kjente på en helt fantastisk følelse av at vi snart skal få vår lille babygutt inn på dette rommet snart. Vi fikk opp øyene begge to, tror jeg på at termin virkelig begynner å nærme seg med stormskritt. Det føles som om hver uke som går nå får mindre og mindre mellomrom. Jeg er skikkelig babysyk, når jeg begynner å stelle i stand på babyrommet kjenner jeg, og gleder meg til å vise frem babyrommet til dere snart!

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 28 (27+2). Jeg er i 7. gravidmåned, og over 67,7% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 91 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Det er fremdeles mye liv fra den lille gutten vår. Han snur seg rundt, og sparker mye! Kynnerne har jeg hatt gjennom hele svangerskapet, og kan vel si at det både er blitt mer av de, og at de er mye mer intense enn tidligere. 

Ukens tanker om fødselen: Tankene på fødselen har slått meg mye den siste tiden, ettersom at jeg har hatt så mange og ubehagelige kynnere. Vi skal på fødselssamtale på sykehuset etter helgen, og jeg har derfor tenkt mye gjennom hva vi skal ta opp og snakke mer om på denne samtalen. Tankene på fødselen med William har også tatt mer plass denne uken, og det er vel nettopp den jeg skal gi ønsker ut i fra, om hvordan jeg ønsker ting likt eller annerledes fra erfaringene jeg fikk den gang. 

Ukens cravings: Jeg er blitt utrolig glad i iskaldt vann med isbiter, noe som faktisk også har smittet over på lillefrøken Michelle. Godt at vi får i oss nok vann, og det er vel ikke den verste cravingen det går ann å ha? 

HER BOR VI!

  • 01.07.2016 - 15:00

Nå er jeg tidlig ute med å vise frem huset, men jeg kjenner at jeg er så stolt og oppspilt at jeg ikke klarer å la det vente. Her bor jeg og gjengen, og vi har funnet oss godt tilrette i huset i dag. Det føles egentlig ut som en uvirkelig drøm at vi er kommet oss så raskt i hus og på plass. Huset ligger i Søgne kommune, som er like utenfor Kristiansand. Det er selvfølgelig noen som vet adressen når de ser huset, og jeg ber av sikkerhetsgrunner om at dette ikke skrives offentlig i kommentarfeltet, takk. Vi er klar for å starte helgen vårt i nytt hus, og ønsker deg og dine en riktig fin fredag! 

I DAG VÅKNET VI OPP I VÅRT NYE HUS!

  • 01.07.2016 - 11:00

Jeg kjenner jeg er i sjokk, og føler vel egentlig ikke jeg har våknet helt enda. Det hele føles bare som en helt uvirkelig drøm, en veldig god drøm. Vi har hatt vår aller første natt i det nye huset vårt på sørlandet. Planen var egentlig å overta huset i dag, 1.juli, men med litt flaks, så fikk vi starte innflyttingen allerede på onsdag, og kom oss helt på plass i hus i går kveld. Jeg er så utrolig glad, og det føles veldig uvirkelig å våkne opp med hele gjengen min i drømmehuset i dag. 

Det er ingen tvil om at dette huset virkelig er et stort drømmehjem for oss. Plassen, folkene rundt og ikke minst huset i seg selv er akkurat som vi noen gang kunne ønsket oss. Det er et veldig stort hus, så vi har god plass til å både la barna bli eldre og vokse opp, samtidig som vi fremdeles har noen rom som kan fylles med årene. Her kommer vi til å trives lenge, og det er deilig å kunne finne roen på en plass jeg virkelig har muligheten til å senke skuldrene.

Etter min forrige flytting, så husker jeg det var mye spørsmål om husets detaljer. Det vil selvsagt komme en hau av bilder, allerede noen i løpet av dagen. Jeg er så stolt over dette huset, og jeg føler at det er lettere å vise frem dette huset, enn det i Stavanger nettopp fordi jeg aldri helt klarte å finne roen der. Det nye huset vårt på sørlandet er på 270 kvm, og har et stort og romslig kjøkken, tre bad, to stuer, seks soverom, en helt nydelig utsikt utover havet, stor uteplass og en stor takterrasse på 130 kvm, som vi håper å bruke masse på fine sommerdager!

Jeg er veldig stolt over dette huset, og har ikke nølt et eneste sekund på kjøpet eller flyttingen sørover. Det er en veldig stor forandring, og det er mye å la tankene og følelsene gå gjennom, men det er så langt bare fine tanker jeg sitter igjen med. Dette huset har Jan og meg kjøpt sammen, dette er vårt hjem, og vi er klar for å skape egne minner med vår egen familie her. Jeg gleder meg til den spennende tiden vi har fremover. Huset mitt i Stavanger vil bli lagt ut for salg i løpet av sommeren. 

JEG BLIR STRAFFET MED DÅRLIG SAMVITTIGHET

  • 29.06.2016 - 15:00

Har du noen gang følt at du kunne gjort noe bedre? At du har stått i en situasjon der du hadde valget om å hjelpe noen, men så gjorde du det ikke. Jeg elsker å kunne hjelpe andre mennesker, og gjør det gladelig uansett hva det måtte være. Hvis jeg kan hjelpe noen andre, så ser jeg på det som en gave, og setter av alt tid og penger i verden til å gjøre dette. Jeg vil hjelpe alle som trenger min hjelp, men jeg kan ikke hjelpe noen jeg ikke vet trenger hjelpen min. Jeg sitter derfor igjen med dårlig samvittighet nå, og føler jeg kunne gjort noe annerledes.

Jeg klippet bort veldig mye av håret mitt for to dager siden, og tenkte ikke over dette. Jeg trengte en ny start selv, og tenkte ikke over at jeg kunne gi noen andre en ny start på samme tid. Jeg gikk derfor fornøyd ut fra frisøren, og følte meg ikke dum på noen måter. Jeg visste ikke at jeg kunne hjelpe deg. Da jeg kom hjem å la ut bilde av det avklippede håret mitt på gulvet, blir jeg straffet med dårlig samvittighet, fordi jeg i etterkant får beskjed om hva jeg burde gjort med dette avklippede håret. 

Jeg burde gjerne tenkt tanken på at det går ann å gi bort håret til noen som kan bruke det videre. Men sannheten er at jeg dessverre ikke tenkte den tanken. Jeg ville selvfølgelig ikke ha kastet håret mitt i søppelet om jeg visste at det kunne være med på å hjelpe noen andre! Man lærer vel bare av egne feil, og det er ingen tvil om at jeg kommer til å tenke på dette neste gang jeg klipper av meg mye hår. Jeg ville selvfølgelig ha hjulpet alle jeg kan, om jeg bare visste jeg kunne! 

Takk til dere som fikk meg på tanken, og jeg kan dessverre ikke gjøre noe med det som allerede ikke er gjort. Jeg kan bare endre ting som skjer fremover, og gjerne legge litt vekt på dette tema heller. Jeg tror det er fåtallet som i det hele tatt tenker på dette når de selv klipper seg. Jeg vil med det samme også takke for utrolig mange fine tilbakemeldinger på det nye håret mitt. Det er alltid gøy å lese gjennom fine tilbakemeldinger, spesielt når man har gjort noe nytt med seg selv! 

PROBLEMER RUNDT MIDDAGSBORDET

  • 28.06.2016 - 21:30

Reklame

Jeg tror veldig mange hjem sliter med en spesiell ting rundt middagsbordet. Et problem som har eksistert lenge i denne familien, og som kanskje er blitt enda tydligere etter at Jan kom inn i hverdagen vår. Det er rett og slett fisk og skalldyr. Hverken jeg eller Michelle er veldig begeistret for fisk, og vi begrenser oss til laks og fiskekaker innimellom.

Jan er ganske opptatt av fisk, og at både jeg og barna får i oss nok Omgea-3 i hverdagen. Det konkluderte vi ganske raskt med at vi aboslutt ikke fikk. Men så kom vi opp med en løsning. Hele familien har nemlig begynt å ta kostillskuddet Nordic Krillolje! Som igjen gjør at vi daglig får i oss de viktigste omega-3 fettsyrene og antioksidantene. Jeg har alltid vært veldig kritisk til kosttilskudd, men nå har jeg testet produktet i en drøy måned og er storfornøyd. En rekke studier verden over konkluderer med den gunstige virkningen omega-3 har på helsen, og offentlige anbefalinger fremhever hvor viktig det er med tilstrekkelig tilførsel.

Dersom du ønsker å bestille en prøvepakke kan du gjøre det HER! Det er nesten helt gratis, og du betaler kun 39,50,- for frakt. Etter velkomsttilbudet vil du annen hver måned motta 2 bokser à 60 kapsler til kun kr 175 pr. boks (totalt kr 350 + porto 39,50). Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst si opp abonnentet, da gir du enkelt beskjed via kundeservice. Du kan lese mer, og bestille din prøvepakke HER! 

ETTERBILDET AV HÅRET: EN SPONTAN AVGJØRELSE ER TATT!

  • 28.06.2016 - 20:00

Jeg syns fremdeles det er helt sykt at jeg har klippet av meg så mye av håret mitt. Jeg er overraskende fornøyd med min nye frisyre, og syns egentlig den passet meg veldig så fint. Den er litt mer voksen på flere måter, og det passer meg egentlig utmerket. Michelle har gitt meg mye skryt etter klippen, og det har Jan også. Jeg var veldig redd for hva Michelle ville tenke om hårklippen min, ettersom at jeg alltid har hatt langt hår. Hun har alltid vært så opptatt av det lange håret mitt, og har vært veldig tydelig på at hun ønsker å ha langt hår selv.

Jeg har egentlig rukket å bli vandt til det korte håret det siste døgnet. Jeg kan vel umulig si at det er veldig kort, når det fremdeles finnes lengde på det. Men faktisk er to tredjedeler av håret mitt borte! Det føles godt med en stor forandring. Mine spontane valg og avgjørelser fortsetter, men som regel så viser det seg alltid å være til mitt eget beste! Her er et etterlengtet etterbilde av mitt nye jeg: 

EN MAGISK OPPLEVELSE

  • 28.06.2016 - 15:00

I dag har vi gjort noe spennende. Jeg kjente en stor spenning i kroppen i dag tidlig, og kan tenke meg at spenningen var minst like stor i den lille kroppen til Michelle når hun våknet i dag tidlig. I dag skulle vi nemlig for aller første gang gå på besøk i den nye barnehagen hennes her på sørlandet. Michelle har vært litt nervøs, fordi hun ikke kjente noen i barnehagen hun skulle begynne i, noe som er helt forståelig. Jeg kjenner selv at jeg er veldig redd og usikker når jeg skal møte nye mennesker. 

Etter 20 sekunder i den nye barnehagen hadde Michelle og en annen jente virkelig funnet tonen. Det var en helt magisk opplevelse å se hvor godt de klaffet sammen fra første stund. Både Jan og meg var tilstede i barnehagen under hele besøket, og fikk bli kjent med avdelingen selv også. Etter en stund trakk vi oss ut på gangen litt, slik at Michelle kunne få muligheten til å prøve seg litt alene sammen med gjengen mens de spiste. 

Michelle var strålende fornøyd, og fikk seg to nye gode venner. Hun ville ikke gå igjen, så det må vel tyde på et fantastisk første inntrykk på barnehagen fra hennes side. Jan og meg var helt i sjokk over hvor gått Michelle ble tatt i mot av de andre barna. Det skal liksom alltid være en trygghet på at de voksne skal ta de nye barna godt i mot, men man kan aldri garantere at barna er like flinke til det. Så disse jentene imponerte meg veldig, og fikk Michelle til å bli trygg i barnehagen fra første stund. 

Hun gleder seg mildt sagt, til å starte her i august, og jeg gleder meg på hennes vegne. Det er alltid bra med en positiv opplevelse, og dette var virkelig en mye bedre opplevelse enn forventet. Man skal ha lov å være redd, usikker og tilbaketrukken den første dagen i ny barnehage. Jeg forventet at Michelle ikke ville forlate oss et eneste sekund, men der tok jeg heldigvis feil. Det blir godt å sende henne i barnehagen til høsten, og det føles fantastisk å vite hvilken fin gjeng hun skal tilbringe hverdagene fremover sammen med! 

ALT HÅRET MÅTTE BORT

  • 27.06.2016 - 21:00

I dag har jeg gjort noe veldig stort. Jeg velger nå å prøve å få en bedre tid fremover, og gi slipp på fortiden min. Jeg har flere måter å gå videre på, og tok et spontant valg i går kveld. I går kveld bestemte jeg meg for at jeg måtte endre på utseende mitt. Jeg bestemte meg for å klippe bort mye av håret mitt. Jeg har ikke hatt så kort hår på mange år, så det føles veldig godt med en forandring. En ny start er godt for alle, og dette er vel min måte å starte på ny i meg selv. Etter flere år ser jeg ikke slik ut lengre: 

 

JEG HAR BEGRENSET MED ALENETID

  • 27.06.2016 - 18:00

Jeg fikk et spørsmål her om dagen som jeg fikk veldig lyst til å svare på. Jeg fikk et spørsmål om jeg aldri er alene. Sannheten er nei, jeg er som regel aldri alene lengre. Etter at Jan og meg ble samboer i fjor, så har jeg vært svært lite alene. Vi har barna rundt oss hele tiden, og om vi ikke har de rundt oss så er vi som regel sammen uansett. Jeg er veldig lite glad i å være alene. Jeg trenger ikke like mye alenetid lengre. Jeg trives forferdelig godt i Jan sitt selskap, og vil heller være sammen med han, enn å sitte alene i sofaen. Heldigvis er vi to veldig like når det kommer til dette. 

Samtidig som vi selvsagt må ta oss litt tid for oss selv inne i mellom. Alenetiden min bruker jeg som regel på å jobbe, eller gjøre noe nyttig. Jeg tar meg gladelig av husarbeid i stedet for å sitte på rumpa og se en film alene. Jeg liker ikke tanken på å være alene, og er på mange måter blitt avhengig av å ha Jan rundt meg. Ikke fordi jeg trenger hjelpen hans, eller at vi nødvendigvis skal snakke sammen. Det å ha han rundt meg gir meg en ro i kroppen. 

Gjerne rart å sitte å si at jeg er avhengig av et annet menneske, men det er sånn det er blitt. Jeg kan fint klare meg en time og to uten å være sammen med Jan, men jeg kjenner savet når han er borte utrolig fort. Det burde ikke være mulig å savne noen etter kun bare noen timer, men jeg gjør det. Vi er ikke vandt til å være borte fra hverandre, og er blitt bortskjemt på tiden vi faktisk har sammen i løpet av døgnet. Vi står opp sammen, jobber hjemme ifra sammen, passer barna sammen, og legger oss sammen. Det er blitt en behagelig hverdag. 

For de aller fleste så tror jeg at tanken på «å bli lei av hverandre» fort dukker opp når en tenker på forholdet til Jan og meg. Det er helt forståelig, fordi det egentlig er veldig unormalt å være så mye sammen med mannen sin. Vi er bare takknemlige, og klarer å sette pris på tiden vi får sammen. Vi var bestevenner lenge før vi ble et par, og nyter tiden vi får tilbringe sammen, om det så er rundt middagsbordet, eller på kontoret uten å si et eneste ord til hverandre. Vi er i alle fall sammen! 

EN TUR TIL KRISTIANSAND SYKEHUS

  • 27.06.2016 - 11:00

Jeg har alltid tenkt at mine barn vil bli født i Stavanger, men i går ble det en tur til Kristiansand sykehus. Både jeg, Michelle og William er født i Stavanger, og jeg trodde vel aldri at jeg ville føde i en annen by enn der. Nå som livet vårt har tatt veien til Kristiansand, betyr det også at livet til en liten gutt også skal starte her. Vi hadde en prøvetur til sykehuset i Stavanger, før vi bestemte oss for å flytte sørover.

Vi måtte jo derfor ta en prøvetur til sykehuset her i Kristiansand også. Jeg har faktisk aldri sett dette sykehuset før, og det var veldig deilig å få muligheten til å se det en gang før det virkelig gjelder. Det vekket mange tanker i meg å se stedet som vi kommer til å møte vår lille gutt for aller første gang. Jeg fikk en følelse av at det overhodet ikke er lenge igjen til vi sitter her som trebarnsforeldre.

Han er snart en del av hverdagen vår i egen person. Jeg gleder meg så utrolig mye, samtidig som jeg selvfølgelig har noen tanker som bekymrer meg litt også. Vil fødselen gå bra for både barnet og meg? Vil barna få en fin opplevelse med å bli storesøsken på ny? Jeg har tusen tanker, og det å se plassen jeg kommer til å føde gjorde tankene veldig mye klarere. 

Tankene på å pakke fødebaggen slo meg, og ikke minst tanken på hvordan vi skal gjøre det med barn og barnevakt om fødselen skulle startet på natten. Plutselig så er det ikke så mange uker igjen, og det ble veldig mye mer ekte. Etter sommeren er ferdig så er han her sammen med oss. Det er under 13 uker igjen til termin, og man vet aldri når babyen har planer om å komme! Det er nok ikke denne uken, eller i løpet av neste måned, men langt unna er det ikke! 

JEG BÆRER PÅ MYE NÅ!

  • 26.06.2016 - 15:00

Det er veldig tydelig at vi er hjemme fra ferie igjen nå. Tankene faller tilbake, og stresset kommer. Tanken på flytting, og alt som må ordnes er en god følelse, samtidig som jeg ikke skal nekte for at det ikke er en lett jobb når jeg går gravid. Dette er tross alt min andre flytting til nytt hus mens jeg går gravid i dette svangerskapet. Det å gå gravid er ikke bare lett, som det ser ut til på film, dessverre det finnes en rekke ting som går mot deg på veien. 

Selv om et svangerskap skal være en fantastisk opplevelse, så er det også en veldig stor belastning på kroppen. I tillegg til alt som kan plage kroppen fysisk gjennom svangerskapet med hovenhet, bekkenplager, kynnere og smerte, er det også veldig mye psykisk som forsterkes. Hormonene og tankene blir så mye mer intense, og bekymringene er på plass som aldri før. Det er kroppens fine måte å gjøre seg klar på å bli mamma på. 

Det er derimot ikke like fint å ha så mye følelser i kroppen, når andre ting kommer i veien. Jeg har alltid hatt noe over meg gjennom hvert eneste svangerskap jeg har gått. Den fantastiske tiden har blitt holdt tilbake av andre ting som har tatt tårene mine. Gjennom svangerskapet med Michelle var det presset på abort og alt rundt dette som gav med depresjon, etterfulgt av en fødselsangst. Svangerskapet med William var det mye på privaten igjen, og jeg måtte stille i retten høygravid..

Nå er det anmeldelser, rettsak, og en redsel som bor inni meg igjen. Jeg bærer på veldig mye om dagene, der jeg egentlig bare skulle fått lov til å kunne nyte svangerskapet, nytt hus, ny by, sommeren, barna og kjæresten min. Jeg har alt en person kunne ønske seg, men jeg har dessverre også mye mer, som jeg ikke unner noen andre. Et helt last med bekymringer og en bakgrunn jeg selv ikke kan leve med lengre. Jeg har tatt det stege å fortelle, nå er det en lang prosess med å komme seg videre, og den er i gang.

Jeg nekter å la dette ødelegge enda et svangerskap. Jeg nekter å la dette ødelegge den fantastiske tiden vi nå har i vente. Jeg bærer mye, og jeg kjenner seg at jeg aldri hadde klart dette om jeg ikke var sterk. Jeg er utrolig sterk, som nok en gang står i stormen. Men denne gangen står jeg ikke alene. Det er nok nettopp det som skiller seg ut denne gangen. Jeg har en fantastisk mann med min side, som er klar for å ta hverdagene sammen med meg på godt og vondt. Samtidig som jeg har et helt nettverk her som er glad i både meg og barna, og bryr seg om at vi skal ha det bra. Og ikke minst, jeg har advokater og organisasjoner som skal ta vare på meg fremover. 

JEG ER ANMELDT FOR Å FORTELLE OM BARNDOMMEN MIN

  • 25.06.2016 - 18:00

Nå har jeg forlatt Stavanger for godt. Det burde gjerne føles rart, eller trist på noen måte, men det eneste jeg klarer å sitte igjen med er tanken på at jeg for første gang har tatt et valg som barna mine vil takke meg for i fremtiden. Jeg sitter med en følelse av at det er ingenting jeg kunne gjort bedre, enn å gi barna en barndom å se tilbake på fra et stort familievennlig hus i Søgne. Jeg sitter med en følelse av at det er her jeg kan begynne å leve mitt liv, og legge bort alle tanker min egen fortid, og de menneskene som holder meg tilbake. 

Jeg føler endelig at jeg kan være fri. Og at jeg kan være den personen jeg ønsker å være. Både når det kommer til meg som mamma, kjæreste, venn men også ikke minst som et menneske. Jeg får lov til å mene og si akkurat det jeg selv føler er riktig her, uten at noen kan fortelle meg at sånn eller sånn må det gjøres. Her er det mine valg og grenser som skal føles. Her er det mitt liv og de jeg er glad i som er i fokus. 

Jeg merker at jeg føler det er lettere å dele ting her. Jeg har alltid levd i en frykt over at det jeg skriver vil bli brukt mot meg. Og som regel så har ting jeg har delt offentlig blitt brukt mot meg også, som igjen har gitt meg en utrygghet i Stavanger. Men nå bryr jeg meg ikke om konsekvensene av å dele, fordi medaljen er så mye større og rikere. Jeg får så mye mer igjen av å dele ting jeg har opplevd, enn hva det koster å ha det over meg etterpå. Det er ingenting som føles mer fritt enn å kunne dele ting som jeg aldri tidligere har kunne sagt høyt.

Jeg fikk med meg at det var flere som lurte på hva jeg mente når jeg skreiv at jeg var på ferie, og kunne legge tankene på flyttingen og politisak igjen hjemme. Det kommer jo nettopp av konsekvensene av å dele ting som har skjedd meg. Folk som mener at jeg ikke har rett på å dele ting offentlig og prøver sitt beste for å vinne en sak som ikke er mulig å vinne. Har man gjort meg eller noen andre noe alvorlig, så må man faktisk regne med at de en dag tør å snakke høyt om det.

Det er ikke min feil at det som er skjedd er skjedd. Det er ikke min feil at han er den personen han er. Og jeg har aldri navngitt ham på bloggen. Selvfølgelig vet dere hvem jeg snakker om, fordi det bare er en person i denne verden som kan ha den rollen i livet mitt. Likevel har jeg ikke plukket ut denne personen selv, og jeg har aldri bedt om å bli født. Jeg har bare bedt om å bli latt være i fred... (les innlegget for mer forståelse, her)

Når jeg skriver at jeg har forlatt Stavanger for godt, så mener jeg at barna mine aldri skal tilbake dit. Ikke i løpet av dette året. De er ferdige der, og jeg har bare småting jeg skal gjøre før jeg heller ikke skal tilbake igjen på veldig lang tid. Alle personen vi har kontakt med i Stavanger, har vi selvsagt fremdeles kontakten med, og de er hjertelig velkommen til å besøke oss her nede i Søgne, men det er her hjemme er nå. Det er vi kan være en familie, og det er her vårt liv starter! 

KLAR FOR ET NYTT KAPITTEL!

  • 25.06.2016 - 15:00

Etter en lang reise hjemover i natt, har vi endelig kommet oss helt frem til vår nye hjemplass i Søgne! Vi har reiste med fly hele natta, og kjørte fra Stavanger etter noen timer. Det har vært en lang reise, og jeg kjenner meg virkelig sliten i kroppen. Samtidig så er jeg så glad for at nok en reise har gått så fint som den har. Barna sov gjennom hele flyturen, og hele bilturen sørover. De er virkelig godt vandt til å være på tur! 

Nå er vi kommet oss til Sørlandet igjen, og klar for å starte et nytt kapitel her nede. I løpet av bare en ukes tid er vi kommet oss helt inn i huset vi har kjøpt nede i Søgne sammen. Det skal bli utrolig deilig å komme oss i hus. Dagene går så fort nå at jeg føler nesten jeg må ta meg selv i å stoppe opp å sette litt pris på alt som plutselig går vår vei. 

Ettersom at ting går på skinner igjen har jeg valgt å fortsette innspillingen i sommer, som jeg avlyste for noen uker tilbake. De neste ukene kommer vi derfor til å nyte sommeren med kameraet til stedet, nytt hus, og snart er begge barna også på plass i ny barnehage! Før vi vet ordet av det er babyen vår også kommet til verden, i oktober! Gud, så mye gøy så skjer nå! 

FIRE PERSONER SKUTT OG DREPT I AYIA NAPA I NATT!

  • 24.06.2016 - 21:00

Det føles egentlig veldig uvirkelig å være så nært en skyte-episode. Jeg føler at jeg alltid kan leve i frem hvor enn jeg er, og gjerne spesielt når jeg er på ferie. Natt til i dag ble fire skutt like oppe i gata her i Ayia Napa. Man vet aldri grunner til hvorfor ting skjer, og som regel frykter vi det verste, at det er helt tilfeldige mennesker som er i fare. For da kan vi ikke føle oss mye trygge noen av oss. 

Denne skyte-episoden skal ikke ha vært ute etter å ta noen tilfeldige, men hadde et mål om sine ofre. Det ble likevel en tilfeldig forbipasserende drept også. Det er helt tragisk, og veldig uvirkelig. Jeg kjenner det føles godt å være på vei mot Norge igjen nå, samtidig som jeg ikke kan si at jeg føler meg redd på noe som helst måte, med å være her. 

Den samme plassen som det skjedde i natt, skjedde det et mafiaoppgjør i 2012 også, der det ble skutt fem personer på nøyaktig samme dato. Ting kan skje hvor enn vi befinner oss i verden, og det er forferdelig å vite hvilken skummel verden vi lever i. Likevel så kan vi ikke gå rundt å leve i frykt. Kypros uken vår vil derfor huskes som den samme fine uken vi har hatt, før vi fikk høre om skyte-episoden i natt! 

EVERYBODY LOVES A HAPPY ENDING

  • 24.06.2016 - 18:00

Nå er ferie-eventyret over for denne gang, og vi sette kursen mot flyplassen og er klar for turen hjemover. Det har vært en helt magisk tur, og jeg er så glad for alt vi har opplevd sammen denne uken. Barna har vært fornøyde hele uken, og da er det veldig mye som skal til for å ikke være fornøyd med ferien selv! Vi har en lang reisen foran oss. Først så flyr vi hjem til Stavanger i natt, og er ikke hjemme før rundt 06.00 tiden, før vi skal videre litt over tre timer i bil til Kristiansand, som faktisk er vårt nye hjem i det ferien avsluttes her på Kypros. 

Det er helt utrolig hvordan vi kan gå fra en så fin uke nede på Kypros, til et nytt eventyr som venter oss når vi kommer hjem. Et drømmehus venter på oss i Søgne, og vi har mye som skal gjøres den uken som vi nå går inn i. Jeg gleder meg til alt som er i ferd med å skje, og gleder meg til å ta dere med på enda et nytt kapittel i livet vårt! Ønsker alle sammen en strålende fin helg! 

SVANGERSKAPSUKE 27

  • 24.06.2016 - 15:00

Jeg merker at jeg er veldig glad i å skrive disse innleggene. Jeg føler det er kortere tid mellom hver uke, noe som vil si at tiden går skrekkelig fort nå. Jeg gleder meg sånn til å få lille prinsen i armene mine, men kjenner samtidig en følelse på at det er godt å ha han i magen. Jeg er lei av å være gravid, på samme måte som at jeg vil merke et større savn for å være gravid etter dette svangerskapet. Alle sparkene er så mye mer tydelig denne gang, og jeg sitter ikke med en bekymring på at han ikke har det bra, som jeg gjerne følte mer på med de to tidligere svangerskapene mine. Denne uken 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 27 (26+1). Jeg er i 7. gravidmåned, og over 64,9% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 99 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Denne uken har det vært utrolig mye aktivitet fra babyen i magen. Jeg kan vel innrømme at hver eneste uke som går, så opplever jeg bare mer og mer spark, og er overrasket over hvor mye våken vår lille gutt er. Men det er ingenting som er bedre enn at han gir fra seg noen spark mer for hver eneste dag, det gir meg en veldig godt trygghet. 

Ukens tanker om fødselen: Nå er jeg veldig glad for å være hjemme fra syden, uten at noe med graviditeten skjedde der nede. Det føles alltid tryggere å være hjemme i Norge om noe skulle skje, spesielt så tidlig som nå. Nå har jeg derfor en ro i meg, og vet at jeg er i trygge hender om fødselen skulle gått i gang før tiden. Frykten for at noe skal skje alt for tidlig ligger alltid i bakhodet mitt.

Ukens cravings: Denne uken har jeg virkelig ikke hatt lyst på noe spesielt. Det har vært en varm uke, og tanken på mat har ikke vært en tanke som har slått meg for mange ganger. Jeg har derfor spist mat når det har vært tid for det, og ellers bare drukket mye vann! 

Les mer i arkivet » Juli 2016 » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016 » Mars 2016 » Desember 2015
Design og koding av Silje Lien Design
hits