hits

ROOMTOUR: VRT NYE KJKKEN

For en god stund tilbake startet vi fornye kjkkenet vrt. I gr kom endelig det siste vi har ventet p, nemlig spisestue stolene. Nr jeg startet fornyingen p kjkkenet skrev jeg MAMMA!! HVEM HAR DELAGT HUSET VRT?!. Jeg er meget fornyd med kjkkenet vrt snn som det er blitt. Jeg fler det er blitt perfekt hjemmekoselig, samtidig som jeg fr den rene og enkle flelsen. Jeg liker ha det rent og ryddig rundt meg, og jeg vil ha et kjkken der man ser at det er gjort enkelt, men likevel at det finnes en familie som kan skape mange minner og mye latter rundt dette kjkkenbordet. Hva syns dere? G gjerne inn p innlegget i linken for se hvordan kjkkenet s ut fr. Forandringen er nok strre enn du tror. Jeg ble selv overrasket, for jeg fler ikke det er s mye som er gjort. Men likevel s er det en stor forskjell! 

JAN VIL ALLTID VRE BARNAS PAPPA, UANSETT HVA SOM SKJER MED JAN OG MEG

Jeg m begynne dette innlegget med forklare meg nye for unng bli misforsttt. Jeg vet ikke hvorfor jeg velger skrive dette innlegget en gang fordi jeg vet nyaktig hvordan noen vrir og vender p alt jeg skriver. Men dette er en del av hvem jeg er for dere. En person jeg ikke en gang vil vre lengre. Jeg var p byen sist lrdag, og ble spurt av en ukjent gutt p min alder om jeg trivdes med det jeg gjorde. Jeg valgte vre rlig med han, og svarte nei. 

Jeg trives ikke med bli misforsttt opp og ned hver eneste dag. Jeg liker ikke bli hatet eller elsket nr jeg skal en handletur p butikken. Jeg liker ikke fle at jeg alltid m vre p mitt beste nr jeg skal ut drene fordi folk jeg ikke kjenner skal ta bilde eller hilse p meg. Jeg liker ikke at helt ukjente personer gr innenfor intimsonen min for hoppe frem og gi meg en klem. Jeg kjenner dere ikke, og jeg har faktisk angst. N skal det sies at det er noe jeg virkelig liker. 

Jeg liker bli forsttt, inkludert, og tatt i forsvar nr jeg trenger det. Jeg liker hyggelige mennesker som kommer bort og starter samtalen med jeg fler jo jeg kjenner deg, men jeg gjr jo ikke det. Jeg liker mennesker som mter meg som et annet menneske med respekt, med fine ord. Og sist men ikke minst, det jeg vil tro er det viktigste med min rolle. Jeg elsker skrive. Sette ord p tanker og flelser. Svart p hvit, s klarer jeg sortere tankene mine. Vr s snill og ikke misforst meg med vilje.

Jeg er tilbake i Stavanger. Denne gangen har jeg tatt med meg de to eldste barna mine. Jeg var en tur i Stavanger sist uke ogs, og hadde det kjempefint her. N er jeg tilbake. For de som ikke vet det s er Stavanger min hjemby, og her jeg har bde mine Gamle venner og familien. Sist uke nr jeg reiste inn, s mtte jeg en som spurte meg om det gikk bra mellom Jan og meg. Jeg tror forholdet vrt er kjent for aldri vre fra hverandre. Sannheten er vel at vi ikke er helt der lengre. 

Mye p grunn av at vi faktisk ikke kan lengre p grunn av jobb. Men ogs at jeg for frste gang p to-tre r fler meg selvstendig igjen. Jeg trives med reise bort, vre alene. Men n skal jeg innrmme at det siste halvret sammen med Jan, s har ikke alt bare vrt helt magisk. Vi har vre problemer som jeg virkelig hper flere andre par ogs strever med. Vi har ikke planer om g fra hverandre med det frste akkurat, men noen problemer flger med alle forhold.

Men jeg skal vre pen og veldig rlig p en ting. Om det en dag blir slutt mellom meg og Jan, s vil det aldri forandre Jan sin rolle for alle mine tre barn. Jan vil for alltid vre barna min sin pappa, og det vil selvflgelig bli en veldig lett samvrs plan med Jan og alle ungene. At noen skjer med forholdet mellom Jan og meg, vil aldri pvirke barna mine som ikke har han som biologisk far. Selv om det en dag om hundre r skulle kommet en annen inn i mitt liv, s vil ikke det gjre ham til deres pappa plutselig. 

Jan vil aldri bli erstattet. Han tok en rolle som ingen hadde fra fr hos mine to eldste. De fikk en pappa for frste gang som var tilstede da Jan kom inn i bilde. Derfor vil det plassen alltid vre hans, selv hvor mange fremtidige kjrester jeg ville ftt om det en dag ikke fungerte lengre mellom Jan og meg som et par.

ER DET LOV HA HEMMELIGHETER FOR KJRESTEN?

Jeg har alltid vrt en pen og rlig person, bde som menneske generelt, men ogs i forhold jeg har hatt. Har jeg gjort noe dumt s er jeg av den typen som innrmmer det, og ikke holder det til meg selv. Men nr det kommer til forholdet med meg og Jan, som jeg faktisk har lyst leve livet mitt sammen med, s lurer jeg jo fryktelig p om det er lov ha hemmeligheter. M kjresten vite alt? M jeg fortelle hver minste lille detalj? M jeg fortelle han om alt jeg syns, ser, hrer eller nsker? Og ikke minst, m han vite alt om fortiden min, og alt som har skjedd i livet frem til han kom inn? 

Jeg tror nesten jeg har forandret litt mening nr det kommer til dette. Mest fordi jeg ikke vil fle meg eiet av noen. Jeg vil ikke fle at jeg ikke kan tenke og gjre ting, bare fordi jeg er i et fast forhold. Et godt eksempel p dette; Om jeg fler for snakke med eksen min p telefonen s gjr jeg det, uten sprre om lov, eller ha et sammendrag av samtalen nr jeg er ferdig. N er det litt annerledes med min eks i forhold til en helt annen eks, da jeg har et barn med han, og m holde kontakten der etter. 

Poenget mitt er vel bare at man skal jo ikke slutte leve, selv om man gir bort hjerte sitt til noen. Man gir jo ikke bort kropp og alle tankene samtidig. Jeg har min kropp, og hva jeg velger og gjre med den, er vel helt opp til meg. Er man sammen med noen s forventes det at de ligger sammen, hva om den ene parten ikke nsker det? Vanskelig se for seg kanskje, men tenk p et ungt kjrestepar da for sammenligne. En av partene er ikke klare for ta det skrittet helt enda. Da m jo den andre vente for pokker? Hva er reglene i voksen livet?

N fler jeg veldig p at forholdet til Jan og meg er veldig mellom ungdom og voksen, om du skjnner hva jeg mener med det. Jeg er fortsatt glad i g ut p byen og mte nye mennesker, mens jeg har et familieliv hjemme med mann som jeg elsker. I vr situasjon m jeg sprre Jan om lov for g p byen eller reise bort, p grunn av barna. Men i et annen situasjon, m man sprre om lov for gjre noe uten kjresten, eller gir man bare beskjed om at det og det skjer? 

Dette ble et tungvindt og mystisk innlegg. Beklager det. Men jeg lurer p om Norske par i dag faktisk er lst til hverandre? Jeg har vrt i et forhold med Jan n 3 r neste mned, og jeg m jo rlig si at jeg fler bde Jan og meg har veldig mye vi skulle ha sagt om hva hverandre gjr eller nsker gjre. 

TELEFONSAMTALEN GJR DET VANSKELIG

N har vi kommet oss hjem til Sgne igjen etter en jentetur til Stavanger. Jeg m si at jeg har hatt noen fantastiske dager sammen med Michelle og gamle kjente i hjembyen min denne uken. Det er utrolig godt kjenne p flelsen av at de vennene man en gang kjente, faktisk ogs er like gode venner i dag. Det var godt og komme hjem til guttene mine igjen, og jeg merker frst nr jeg kommer hjem igjen hvor annerledes det er uten dem. Jeg har savnet dem masse, selv etter bare noen dager. 

Jeg tror kanskje det fles lettere for meg reise bort, nr jeg faktisk reiser fra alle p en gang, for det som fikk meg til savne dem p denne turen n, var etter ha snakket med William p telefonen. Flelsen av at Noen er reist fra, og m vente til en annen gang, og det som fort da blir urettferdig er flelsen jeg syns er vanskelig. Uansett s har vi hatt en superfin tur, og jeg gleder meg til reise inn p fredag igjen, da helt alene. 

Neste helg er det nemlig mamma sin tur til feire en stor dag. I dag har det virkelig vrt et r med mange runde tall som skal feires, og sist ut er mamma som fyller 50 r p lrdag! Det skal feires med en stor damefest hjemme p Tasta, etterfulgt av en tur ut p byen med mine gode venninner. Det blir gy! Men i uken mens jeg venter p en ny helg, skal Michelle og meg ha noen dager ferie som m fylles med noe gy! Om noen har noen ferietips til hva vi kan finne p mottas dette med en stor takk! Hper alle har hatt en fin helg!

DU VET INGENTING, IKKE LAT SOM DU GJR DET!

I gr vknet jeg opp i et annet hus enn mitt eget. Jeg har dratt fra guttene hjemme, og vrt i Stavanger siden onsdag kveld. Jeg liksom som regel vkne opp hjemme i mitt eget hus, men jeg har tilbring flere netter p dette rommet jeg er n i skrivende stund, enn jeg har i Sgne. S p en eller annen merkelig mte vil dette likevel alltid vre hjemme p et vis dette ogs. Jeg er med andre ord hjemme hos mamma. Hva jeg gjr her, tror jeg at jeg har litt vanskeligheter for svare p.

Jan er startet i ny jobb, og guttene er tilbake i barnehagen igjen. Jeg hadde et behov for komme meg litt vekk, ogs fra bloggen. Og dette har jeg gjort. Jeg prver bruke tiden min i Stavanger til finne p s mye gy som overhode mulig. Jeg har mine ting her som alltid har vrt ting jeg liker finne p. Jeg fler ogs at jeg klarer meg litt mer p egenhnd her enn i Sgne, og ikke minst s har jeg en gjeng med venner som jeg kontakter nr jeg er hjemme. 

Onsdag morgen var det kommet et nytt brev fra barnevernet i postkassen. Et nytt klagebrev. Denne gangen var ogs selve klagebrevet med. Hele navnet p den dama som sendte inn klagen, og alt hun hadde skrevet til barnevernet. Siden Jan var p jobb, pnet jeg dette alene. Heldigvis l ogs barnevernet sin vurdering av saken ogs med i samme brev. Som regel s har de tidligere ringt eller avtalt mte. Denne gangen var det blitt henlagt, igjen, men uten mtte kontakte oss!

Det var selvflgelig en stor lettelse. Men hvordan i alle dager kan noen skrive til barnevernet som er et s serist hjelpemiddel for mange. Hvordan kan de bruke av deres tid, fordi de ikke liker meg som menneske? Kan ikke ogs dere som sender inn klager forst at det finnes barn som ikke fr tiden fra barnevernet som de s srt trenger hjelp fra, fordi de m bruke tiden p saker som kommer fra mine blogglesere, som ikke har noen tilknytting til situasjonen de klager p. 

Det finnes alvorlige saker. Og jeg sier ikke dette fordi det plager meg. Jeg sier dette fordi det ikke er greit bruke tiden til noen som kan redde noen andre sin barndom, p ekte. Men at jeg kan vre grunnen til at et barn ikke blir sett eller hrt i tide. Barnevernet er og vil alltid vre viktig i Norge. Ikke utnytt dem. Ikke bruk tiden deres. N m snart noen vre s snill sette noen instanser i denne familien Hjelp barna til Anna Rasmussen hun henger ut barna sine p egen blogg Jeg har vrt bekymret for disse barna i mange r N har hun skrevet at det er innleggelser, og rus i bilde til en av fedrene 

Ja. Dette er bare en brk del av hva som sto i brevet. Det er kun en ting jeg nsker svare p. Kun en ting jeg fler jeg vil forklare. Hva har rusen, og innleggelsen med mine barn og gjre? Hvordan er de blitt preget av dette? Hvordan har dette pvirket deres hverdag? Hvem er du til si at dette har skadet mine barn p noen mte. Du vet jo ikke en gang om de har mtt fyren de siste rene. Du vet ikke hva jeg som mamma har gjort for beskytte mine egne barn, som jeg vel og merke kun vil det beste for, har gjort for holde dem unna slike problemer. 

Du vet ingenting. Ikke lat som du gjr det. 

DERFOR SER DERE IKKE BARNA S MYE P BLOGGEN LENGRE!

Har jeg delt dette fr? Jeg vet jeg har skrevet det mange ganger og slettet det igjen uten poste flere ganger. Hvorfor? Jo, fordi jeg enkelt og greit ikke har turt dele hvorfor. Jeg hadde en barnevern sak pgende bde i hst, om mer alvorlig n i vr. Dette har vrt fra klager som er kommet inn fra blogglesere, som ikke egentlig har visst noe, men som barnevern er pliktet til, s m de flge opp alle saker like alvorlig. Noe jeg syns er bra, med tanke p alle barn som trenger barnevernet sin hjelp. 

Nr det kommer til oss, s har det ikke vrt noen alvorlig problemer. Ingen meldinger om vold, misbruk eller drlig omsorg i hjemmet. Det som derimot har vrt problemene i klagene barnevernet fikk p oss, er at Michelle ikke har godt av vre s synlig p bloggen eller i mine sosiale media. Saken er den at nr man ikke kjenner til en situasjon skal man trokke litt varsomt. si at et barn ikke har det godt med noe, er veldig alvorlig i barnevernet sine rer. N skal jeg ikke g i alle detaljer her, men de mtte oss hjemme bde meg og Michelle og det har ikke vrt noe problem. 

De henla saken og er forberedt p neste melding som vil komme fra lesere/ukjente i vr situasjon. Jeg har likevel ikke trt p samme mte legge ut noe om et og et barn. Ikke fordi jeg ikke har full rett til dette, og at dette ikke kalles for barnearbeid som klagen sa. Men fordi jeg ikke nsker ha flere klager p meg, for min egen selvtillit som mamma. Alle som kjenner meg og barna mine vet at barna mine kommer foran alt annet. Deres trivsel og deres beste er min frste prioritet alltid. Det vet venner, familie, og ikke minst ansatte i barnehagen, Rektor og lrere p skolen til Michelle, og ikke minst helsesstre som har flgt opp barna mine i alle r. 

Jeg ser nr barna mine tar skade av noe. Jeg kjenner barna mine. Alle tre er helt forskjellige, men en ting er sikkert, alle tre vet at ingen av de er noen gang utrygge i mine armer. Jeg er sammen med dem hver eneste dag i ret. Jeg ser dem srbare, triste, sinte, frustrerte og urettferdig behandlet. Ingen av gangene har noen sinne p seks r med bloggen vrt p grunn av bloggen min eller mine sosiale media. Alle barn har flelser. Noen er bedre enn andre til sette ord p flelsene sine. Enn s lenge s er det Michelle som er flinkest med ord av mine barn, noe som er et godt forbilde for guttene i tiden frem.

Michelle, William og Lucas har aldri tatt skade i vre p bloggen min. Den eneste som har tatt skade av dette er jo meg, som legger ut mitt svakeste ledd i livet. Det som betyr alt, deler jeg bilder av fordi jeg er s fryktelig stolt. Og nr jeg gjr det, er det ogs kun en mte og bryte meg ned p. Gi meg en flelse av at jeg ikke er bra nok for mine egne barn. Og det er med sende inn en klage til barnevernet. For all del, hadde det vrt noe alvorlig, s greit, men nr det kommer til Michelle sin fremtidige trivsel i livet, s skal ikke noen ukjente snakke for hyt! 

TING SKJER VELDIG FORT I MITT LIV!

God morgen! N blir det mitt tidligste blogginnlegg p flere r ser jeg p klokken. Jeg falt egentlig bare innom for gi meg selv en liten skryt for kvelden i gr. Plutselig tok Hanne og jeg Sling-shoten i Ayia Napa i gr! Det var ikke planen overhode, og den mest spontane Sling shot turen jeg har tatt noen gang. Jan filmet live p facebook-pagen min, som selvsagt ligger ute og kan ses enda! nsker alle sammen en strlende dag! 

 

DET BESTE JEG HAR GJORT NOEN SINNE!!

Jeg vet ikke hvor mange netter jeg totalt har sovet p Kypros i mitt liv. Jeg har opplevd s utrolig mye, bde gjennom oppveksten og selv med egne barn her nede. Jeg fler veldig at denne plassen er min. Nr jeg bodde her nede i 2015, s fikk jeg virkelig kjenne p flelsen av bo her p ekte. Til tross for mye hjemlengsel og ensomhet s elsket jeg det. Jeg har vel egentlig ikke utdypet hvor mye jeg nsker flytte ned hit igjen fr. N for frste gang fikk jeg flelsen av bo her nede igjen, vi har vrt her nesten tre hele uker, i en stor villa. Jeg har flt p hjemlengselen, men overhode ikke i samme grad som da jeg var helt alene her nede med to sm barn. 

N har Michelle og William blitt strre, og ikke minst har mye mer glede av hverandre. Meg her nede alene med de to i dag ville vrt noe helt annet enn nr vi bodde her og Will var en baby, og Michelle akkurat var blitt fire r. Mens bo her nede med Michelle og William i dag, sammen med Lucas som ogs egentlig er blitt veldig stor, og ikke minst med Jan. Det ville blitt noe helt annet. Ensomheten jeg kjente mest p, var jo faktisk den som frte Jan og meg sammen i frste omgang. 

Jeg tror vi en dag flytter ned igjen, det tror jeg virkelig. Mest sannsynlig ikke fr om noen r til, men at vi tar et r eller to nr alle er i skole alder, det er jeg nesten helt sikker p kommer til skje. I mellomtiden m vi unne oss lange fine sommere her nede. For det er virkelig en perle i verden som ikke er helt oppdaget enda, fler jeg. Det finnes mange normenn her nede, men langt mindre enn hva plassen fortjener i mine yne. Vi har reist til Kypros en eller flere ganger hvert eneste r etter at jeg fikk barn. Og i fjor s var det plutselig ikke helt den beste ferien i mitt liv. 

Det var den frste ferien med tre barn, og jeg kan vel rlig si at hotell-livet ikke er for de med tre barn eller flere. Det kostet oss dyrt, og vi fikk et en leilighet p strrelse med stuen vr hjemme, som vi alle fem skulle sove, skifte, dusje og g p do i to uker. Det gikk rett og slett ikke. S leie et hus og bil p denne ferien er det beste jeg har gjort noen sinne. Uten tvil. Vr siste ferie p hotell som en hel familie er nok over. Da fr det heller bli at vi holder oss hjemme om prislappen en dag skulle bli for dyrt. Vi bor jo allerede p en perfekt sommer-plass i Norge, s jeg skal ikke si at en sommer hjemme hadde vrt krise et r det heller! 

EN PLAN MED LIVET NR BLOGGPENGENE TAR SLUTT!

Denne uken la jeg trykk p at blogg-inntekten min har gtt nedover det siste ret. Det er ikke noe vits for meg holde det hemmelig lengre. Jeg har gtt fryktelig godt ned i pris for annonsering p mine kanaler, og trives mer med flere samarbeid til lavere summer, enn ingen overhode. N har det seg snn at det sekundet noen store bloggere senker prisene, s gjr det at mindre bloggere har vanskeligere for selge til sine tidligere faste priser ogs. N har jeg gtt litt ned i pris selv, fordi jeg ble fortalt at innholdet p bloggen min mtte endres helt om noen skal ville jobbe med meg og reklamere p mine kanaler. 

Noe jeg i senere tid har forsttt at det ikke har vrt helt som jeg er blitt fortalt. Jeg har ogs i desperate yeblikk sagt at jeg tar hva som helt, til halvert pris av hva jeg har hatt som faste priser tidligere. Uten f et eneste samarbeid. N har jeg prvd bygge meg selv opp igjen. Og fler at det fra mai har gtt veldig mye bedre. Det er ikke det at min lnn har vrt s drlig at jeg ikke har klart meg. For det har jeg absolutt klar til tross for at jeg tok en stopp i lnne meg selv over en periode p 7-8 mneder i vinter. Jeg har mine krise penger p en konto til drligere perioder. 

Jeg har egentlig alltid vrt flink med penger, selv hvor vrengt syn jeg har p penger etter ha hatt s mye i s ung alder. Jeg har klart bygge meg selv opp, bde med boliger og verdier jeg eier. Selv om jeg skrev at jeg fr panikk nr inntektene ikke kommer strmmende inn, s betyr ikke det at jeg ikke har rd til betale ln p huset i Stavanger og Sgne hver eneste mned likevel. Jeg har likevel rd til barnehager, SFO og god middager hver eneste dag. Det jeg der i mot plutselig ikke kunne ta meg rd til var et bryllup til over en million kroner. 

Penger er mye av grunnen til at det ble satt til sides. Og feig som jeg er s trte jeg ikke si noe om det. For alle forventer at jeg har drssevis med penger. Jeg har penger, men ikke s mye at det kommer lett p. Jo, vi kunne selvflgelig ha hatt et mye mindre bryllup, p et annet sted og til en mye billigere penge. Men saken er den, jeg vil ikke det. Jeg vil heller vente noen r og vite at det bryllupet jeg nsket ble gjennomfrt, enn sitte om noen r med mye penger p konto og nske at jeg kunne gjre det igjen, og mye strre. 

Nr jeg sier at det gr nedover med bloggingen, s vil det enkelt og greit si at jeg har kommet til et niv der jeg ser p prislapper, og ikke unner meg selv gucci-belte helt ut av det bl. Og siden jeg er veldig flink til ikke bruke mye penger p meg selv og ty, s var jeg s heldig f det belte av Jan til bursdagen. Fordi jeg som alle andre normale jenter p 22 r, mtte nske meg det over lengre tid. Nr blogg-inntektene mine er drlige, s vil det likevel si at jeg tjener veldig godt over gjennomsnittet. Men panikken tar meg for det, fordi jeg har godt over gjennomsnittet med utgifter i mneden ogs. 

Hvordan skal jeg sikre fremtiden min? Hva er planen min den dagen bloggen tar helt slutt? Jeg sikrer fremtiden min hver eneste dag i de to husene jeg har kjpt. Uansett hvor mye det koster meg n, s har jeg masse penger den dagen jeg velger selge et eller begge hus. Det er min mte spare til pensjon eller i alle fall litt frem i tid. Bloggen vil aldri ta en slutt p inntektene. Ikke i den grad som gjerne folk tenker nr jeg skriver at det gr nedover. Jeg vil alltid ha en bedre inntekt p bloggen enn i en vanlig jobb, uansett hva jeg hadde utdannet meg som. Det er ikke lsningen for meg, ikke n, og ikke for fem r siden. Bloggen kan kun ta en br slutt den dagen jeg sletter alle mine sosiale medie kanaler inkludert bloggen. 

Og hvorfor skulle jeg slutte jobben min uten noe plan videre? Jeg kjenner ingen andre som vil gtt fra jobben sin, uten en plan for fremtiden sin? Jeg vil som alle andre forsrge familien min. Og det dummeste jeg hadde gjort n er slette bloggen og sette meg p en skolebenk igjen.