JEG HAR BEGRENSET MED ALENETID

  • 27.06.2016 - 18:00

Jeg fikk et spørsmål her om dagen som jeg fikk veldig lyst til å svare på. Jeg fikk et spørsmål om jeg aldri er alene. Sannheten er nei, jeg er som regel aldri alene lengre. Etter at Jan og meg ble samboer i fjor, så har jeg vært svært lite alene. Vi har barna rundt oss hele tiden, og om vi ikke har de rundt oss så er vi som regel sammen uansett. Jeg er veldig lite glad i å være alene. Jeg trenger ikke like mye alenetid lengre. Jeg trives forferdelig godt i Jan sitt selskap, og vil heller være sammen med han, enn å sitte alene i sofaen. Heldigvis er vi to veldig like når det kommer til dette. 

Samtidig som vi selvsagt må ta oss litt tid for oss selv inne i mellom. Alenetiden min bruker jeg som regel på å jobbe, eller gjøre noe nyttig. Jeg tar meg gladelig av husarbeid i stedet for å sitte på rumpa og se en film alene. Jeg liker ikke tanken på å være alene, og er på mange måter blitt avhengig av å ha Jan rundt meg. Ikke fordi jeg trenger hjelpen hans, eller at vi nødvendigvis skal snakke sammen. Det å ha han rundt meg gir meg en ro i kroppen. 

Gjerne rart å sitte å si at jeg er avhengig av et annet menneske, men det er sånn det er blitt. Jeg kan fint klare meg en time og to uten å være sammen med Jan, men jeg kjenner savet når han er borte utrolig fort. Det burde ikke være mulig å savne noen etter kun bare noen timer, men jeg gjør det. Vi er ikke vandt til å være borte fra hverandre, og er blitt bortskjemt på tiden vi faktisk har sammen i løpet av døgnet. Vi står opp sammen, jobber hjemme ifra sammen, passer barna sammen, og legger oss sammen. Det er blitt en behagelig hverdag. 

For de aller fleste så tror jeg at tanken på «å bli lei av hverandre» fort dukker opp når en tenker på forholdet til Jan og meg. Det er helt forståelig, fordi det egentlig er veldig unormalt å være så mye sammen med mannen sin. Vi er bare takknemlige, og klarer å sette pris på tiden vi får sammen. Vi var bestevenner lenge før vi ble et par, og nyter tiden vi får tilbringe sammen, om det så er rundt middagsbordet, eller på kontoret uten å si et eneste ord til hverandre. Vi er i alle fall sammen! 

EN TUR TIL KRISTIANSAND SYKEHUS

  • 27.06.2016 - 11:00

Jeg har alltid tenkt at mine barn vil bli født i Stavanger, men i går ble det en tur til Kristiansand sykehus. Både jeg, Michelle og William er født i Stavanger, og jeg trodde vel aldri at jeg ville føde i en annen by enn der. Nå som livet vårt har tatt veien til Kristiansand, betyr det også at livet til en liten gutt også skal starte her. Vi hadde en prøvetur til sykehuset i Stavanger, før vi bestemte oss for å flytte sørover.

Vi måtte jo derfor ta en prøvetur til sykehuset her i Kristiansand også. Jeg har faktisk aldri sett dette sykehuset før, og det var veldig deilig å få muligheten til å se det en gang før det virkelig gjelder. Det vekket mange tanker i meg å se stedet som vi kommer til å møte vår lille gutt for aller første gang. Jeg fikk en følelse av at det overhodet ikke er lenge igjen til vi sitter her som trebarnsforeldre.

Han er snart en del av hverdagen vår i egen person. Jeg gleder meg så utrolig mye, samtidig som jeg selvfølgelig har noen tanker som bekymrer meg litt også. Vil fødselen gå bra for både barnet og meg? Vil barna få en fin opplevelse med å bli storesøsken på ny? Jeg har tusen tanker, og det å se plassen jeg kommer til å føde gjorde tankene veldig mye klarere. 

Tankene på å pakke fødebaggen slo meg, og ikke minst tanken på hvordan vi skal gjøre det med barn og barnevakt om fødselen skulle startet på natten. Plutselig så er det ikke så mange uker igjen, og det ble veldig mye mer ekte. Etter sommeren er ferdig så er han her sammen med oss. Det er under 13 uker igjen til termin, og man vet aldri når babyen har planer om å komme! Det er nok ikke denne uken, eller i løpet av neste måned, men langt unna er det ikke! 

JEG BÆRER PÅ MYE NÅ!

  • 26.06.2016 - 15:00

Det er veldig tydelig at vi er hjemme fra ferie igjen nå. Tankene faller tilbake, og stresset kommer. Tanken på flytting, og alt som må ordnes er en god følelse, samtidig som jeg ikke skal nekte for at det ikke er en lett jobb når jeg går gravid. Dette er tross alt min andre flytting til nytt hus mens jeg går gravid i dette svangerskapet. Det å gå gravid er ikke bare lett, som det ser ut til på film, dessverre det finnes en rekke ting som går mot deg på veien. 

Selv om et svangerskap skal være en fantastisk opplevelse, så er det også en veldig stor belastning på kroppen. I tillegg til alt som kan plage kroppen fysisk gjennom svangerskapet med hovenhet, bekkenplager, kynnere og smerte, er det også veldig mye psykisk som forsterkes. Hormonene og tankene blir så mye mer intense, og bekymringene er på plass som aldri før. Det er kroppens fine måte å gjøre seg klar på å bli mamma på. 

Det er derimot ikke like fint å ha så mye følelser i kroppen, når andre ting kommer i veien. Jeg har alltid hatt noe over meg gjennom hvert eneste svangerskap jeg har gått. Den fantastiske tiden har blitt holdt tilbake av andre ting som har tatt tårene mine. Gjennom svangerskapet med Michelle var det presset på abort og alt rundt dette som gav med depresjon, etterfulgt av en fødselsangst. Svangerskapet med William var det mye på privaten igjen, og jeg måtte stille i retten høygravid..

Nå er det anmeldelser, rettsak, og en redsel som bor inni meg igjen. Jeg bærer på veldig mye om dagene, der jeg egentlig bare skulle fått lov til å kunne nyte svangerskapet, nytt hus, ny by, sommeren, barna og kjæresten min. Jeg har alt en person kunne ønske seg, men jeg har dessverre også mye mer, som jeg ikke unner noen andre. Et helt last med bekymringer og en bakgrunn jeg selv ikke kan leve med lengre. Jeg har tatt det stege å fortelle, nå er det en lang prosess med å komme seg videre, og den er i gang.

Jeg nekter å la dette ødelegge enda et svangerskap. Jeg nekter å la dette ødelegge den fantastiske tiden vi nå har i vente. Jeg bærer mye, og jeg kjenner seg at jeg aldri hadde klart dette om jeg ikke var sterk. Jeg er utrolig sterk, som nok en gang står i stormen. Men denne gangen står jeg ikke alene. Det er nok nettopp det som skiller seg ut denne gangen. Jeg har en fantastisk mann med min side, som er klar for å ta hverdagene sammen med meg på godt og vondt. Samtidig som jeg har et helt nettverk her som er glad i både meg og barna, og bryr seg om at vi skal ha det bra. Og ikke minst, jeg har advokater og organisasjoner som skal ta vare på meg fremover. 

JEG ER ANMELDT FOR Å FORTELLE OM BARNDOMMEN MIN

  • 25.06.2016 - 18:00

Nå har jeg forlatt Stavanger for godt. Det burde gjerne føles rart, eller trist på noen måte, men det eneste jeg klarer å sitte igjen med er tanken på at jeg for første gang har tatt et valg som barna mine vil takke meg for i fremtiden. Jeg sitter med en følelse av at det er ingenting jeg kunne gjort bedre, enn å gi barna en barndom å se tilbake på fra et stort familievennlig hus i Søgne. Jeg sitter med en følelse av at det er her jeg kan begynne å leve mitt liv, og legge bort alle tanker min egen fortid, og de menneskene som holder meg tilbake. 

Jeg føler endelig at jeg kan være fri. Og at jeg kan være den personen jeg ønsker å være. Både når det kommer til meg som mamma, kjæreste, venn men også ikke minst som et menneske. Jeg får lov til å mene og si akkurat det jeg selv føler er riktig her, uten at noen kan fortelle meg at sånn eller sånn må det gjøres. Her er det mine valg og grenser som skal føles. Her er det mitt liv og de jeg er glad i som er i fokus. 

Jeg merker at jeg føler det er lettere å dele ting her. Jeg har alltid levd i en frykt over at det jeg skriver vil bli brukt mot meg. Og som regel så har ting jeg har delt offentlig blitt brukt mot meg også, som igjen har gitt meg en utrygghet i Stavanger. Men nå bryr jeg meg ikke om konsekvensene av å dele, fordi medaljen er så mye større og rikere. Jeg får så mye mer igjen av å dele ting jeg har opplevd, enn hva det koster å ha det over meg etterpå. Det er ingenting som føles mer fritt enn å kunne dele ting som jeg aldri tidligere har kunne sagt høyt.

Jeg fikk med meg at det var flere som lurte på hva jeg mente når jeg skreiv at jeg var på ferie, og kunne legge tankene på flyttingen og politisak igjen hjemme. Det kommer jo nettopp av konsekvensene av å dele ting som har skjedd meg. Folk som mener at jeg ikke har rett på å dele ting offentlig og prøver sitt beste for å vinne en sak som ikke er mulig å vinne. Har man gjort meg eller noen andre noe alvorlig, så må man faktisk regne med at de en dag tør å snakke høyt om det.

Det er ikke min feil at det som er skjedd er skjedd. Det er ikke min feil at han er den personen han er. Og jeg har aldri navngitt ham på bloggen. Selvfølgelig vet dere hvem jeg snakker om, fordi det bare er en person i denne verden som kan ha den rollen i livet mitt. Likevel har jeg ikke plukket ut denne personen selv, og jeg har aldri bedt om å bli født. Jeg har bare bedt om å bli latt være i fred... (les innlegget for mer forståelse, her)

Når jeg skriver at jeg har forlatt Stavanger for godt, så mener jeg at barna mine aldri skal tilbake dit. Ikke i løpet av dette året. De er ferdige der, og jeg har bare småting jeg skal gjøre før jeg heller ikke skal tilbake igjen på veldig lang tid. Alle personen vi har kontakt med i Stavanger, har vi selvsagt fremdeles kontakten med, og de er hjertelig velkommen til å besøke oss her nede i Søgne, men det er her hjemme er nå. Det er vi kan være en familie, og det er her vårt liv starter! 

KLAR FOR ET NYTT KAPITTEL!

  • 25.06.2016 - 15:00

Etter en lang reise hjemover i natt, har vi endelig kommet oss helt frem til vår nye hjemplass i Søgne! Vi har reiste med fly hele natta, og kjørte fra Stavanger etter noen timer. Det har vært en lang reise, og jeg kjenner meg virkelig sliten i kroppen. Samtidig så er jeg så glad for at nok en reise har gått så fint som den har. Barna sov gjennom hele flyturen, og hele bilturen sørover. De er virkelig godt vandt til å være på tur! 

Nå er vi kommet oss til Sørlandet igjen, og klar for å starte et nytt kapitel her nede. I løpet av bare en ukes tid er vi kommet oss helt inn i huset vi har kjøpt nede i Søgne sammen. Det skal bli utrolig deilig å komme oss i hus. Dagene går så fort nå at jeg føler nesten jeg må ta meg selv i å stoppe opp å sette litt pris på alt som plutselig går vår vei. 

Ettersom at ting går på skinner igjen har jeg valgt å fortsette innspillingen i sommer, som jeg avlyste for noen uker tilbake. De neste ukene kommer vi derfor til å nyte sommeren med kameraet til stedet, nytt hus, og snart er begge barna også på plass i ny barnehage! Før vi vet ordet av det er babyen vår også kommet til verden, i oktober! Gud, så mye gøy så skjer nå! 

FIRE PERSONER SKUTT OG DREPT I AYIA NAPA I NATT!

  • 24.06.2016 - 21:00

Det føles egentlig veldig uvirkelig å være så nært en skyte-episode. Jeg føler at jeg alltid kan leve i frem hvor enn jeg er, og gjerne spesielt når jeg er på ferie. Natt til i dag ble fire skutt like oppe i gata her i Ayia Napa. Man vet aldri grunner til hvorfor ting skjer, og som regel frykter vi det verste, at det er helt tilfeldige mennesker som er i fare. For da kan vi ikke føle oss mye trygge noen av oss. 

Denne skyte-episoden skal ikke ha vært ute etter å ta noen tilfeldige, men hadde et mål om sine ofre. Det ble likevel en tilfeldig forbipasserende drept også. Det er helt tragisk, og veldig uvirkelig. Jeg kjenner det føles godt å være på vei mot Norge igjen nå, samtidig som jeg ikke kan si at jeg føler meg redd på noe som helst måte, med å være her. 

Den samme plassen som det skjedde i natt, skjedde det et mafiaoppgjør i 2012 også, der det ble skutt fem personer på nøyaktig samme dato. Ting kan skje hvor enn vi befinner oss i verden, og det er forferdelig å vite hvilken skummel verden vi lever i. Likevel så kan vi ikke gå rundt å leve i frykt. Kypros uken vår vil derfor huskes som den samme fine uken vi har hatt, før vi fikk høre om skyte-episoden i natt! 

EVERYBODY LOVES A HAPPY ENDING

  • 24.06.2016 - 18:00

Nå er ferie-eventyret over for denne gang, og vi sette kursen mot flyplassen og er klar for turen hjemover. Det har vært en helt magisk tur, og jeg er så glad for alt vi har opplevd sammen denne uken. Barna har vært fornøyde hele uken, og da er det veldig mye som skal til for å ikke være fornøyd med ferien selv! Vi har en lang reisen foran oss. Først så flyr vi hjem til Stavanger i natt, og er ikke hjemme før rundt 06.00 tiden, før vi skal videre litt over tre timer i bil til Kristiansand, som faktisk er vårt nye hjem i det ferien avsluttes her på Kypros. 

Det er helt utrolig hvordan vi kan gå fra en så fin uke nede på Kypros, til et nytt eventyr som venter oss når vi kommer hjem. Et drømmehus venter på oss i Søgne, og vi har mye som skal gjøres den uken som vi nå går inn i. Jeg gleder meg til alt som er i ferd med å skje, og gleder meg til å ta dere med på enda et nytt kapittel i livet vårt! Ønsker alle sammen en strålende fin helg! 

SVANGERSKAPSUKE 27

  • 24.06.2016 - 15:00

Jeg merker at jeg er veldig glad i å skrive disse innleggene. Jeg føler det er kortere tid mellom hver uke, noe som vil si at tiden går skrekkelig fort nå. Jeg gleder meg sånn til å få lille prinsen i armene mine, men kjenner samtidig en følelse på at det er godt å ha han i magen. Jeg er lei av å være gravid, på samme måte som at jeg vil merke et større savn for å være gravid etter dette svangerskapet. Alle sparkene er så mye mer tydelig denne gang, og jeg sitter ikke med en bekymring på at han ikke har det bra, som jeg gjerne følte mer på med de to tidligere svangerskapene mine. Denne uken 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 27 (26+1). Jeg er i 7. gravidmåned, og over 64,9% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 99 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Denne uken har det vært utrolig mye aktivitet fra babyen i magen. Jeg kan vel innrømme at hver eneste uke som går, så opplever jeg bare mer og mer spark, og er overrasket over hvor mye våken vår lille gutt er. Men det er ingenting som er bedre enn at han gir fra seg noen spark mer for hver eneste dag, det gir meg en veldig godt trygghet. 

Ukens tanker om fødselen: Nå er jeg veldig glad for å være hjemme fra syden, uten at noe med graviditeten skjedde der nede. Det føles alltid tryggere å være hjemme i Norge om noe skulle skje, spesielt så tidlig som nå. Nå har jeg derfor en ro i meg, og vet at jeg er i trygge hender om fødselen skulle gått i gang før tiden. Frykten for at noe skal skje alt for tidlig ligger alltid i bakhodet mitt.

Ukens cravings: Denne uken har jeg virkelig ikke hatt lyst på noe spesielt. Det har vært en varm uke, og tanken på mat har ikke vært en tanke som har slått meg for mange ganger. Jeg har derfor spist mat når det har vært tid for det, og ellers bare drukket mye vann! 

JEG ER SÅ STOLT OVER DEG, MICHELLE

  • 24.06.2016 - 11:00

Denne ferien har jeg vært veldig overrasket over barna som har imponert meg veldig med nye ting. Både ord og handlinger William har gjort, og Michelle med sine nye ting. Denne ferien har Michelle blitt så utrolig flink og trygg i vannet. Hun har lært seg å dukke under vann, flyte og sist meg ikke minst så er det like før Michelle svømmer helt på egenhånd. Det som mangler nå er bare litt troen på seg selv, så svømmer hun som en fisk! 

Hun har tatt flere svømmetak uten noen hjelpemidler i vannet, og faktisk klart å svømme selv. Men dette har bare vært når hun har «glemt seg litt ut» eller trodd at hun har blitt holdt oppe. Jeg er så stolt over hvor stor og flink den lille jenta er blitt. Og kan nesten ikke tro at hun snart svømmer rundt alene. Det er alltid like stas som foreldre, og oppleve store skritt på at barna vokser og blir eldre. 

Den dagen de første gang klarer å krype på alle fire, sier sitt første ord, eller tar sine aller første skritt. Stoltheten jeg sitter igjen med oser over, og den samme følelsen sitter jeg med nå. Michelle vokser seg til å bli en liten jente nå, og har for flere år siden tatt sine første skritt, sagt sin første setning, tatt sine egne valg. Nå er hun inne i en ny fase der hun lærer å svømme, lærer matte, skriver, og viser kjærlighet og omsorg over sine mindre søsken. 

Hun er blitt en så utrolig fin og snill jente, og jeg kan ikke annet enn å skryte henne opp i taket. Jeg er så stolt over henne, og alt hun får til. Jeg gleder meg virkelig til å se alt annet hun skal lære seg i tiden fremover. Jeg har vel innsett at jeg ikke kan stoppe opp tiden, så da kan jeg ikke gjøre noe annet enn å fortvilet  men stolt heie henne frem på sidelinjen, mens jeg ser henne vokse seg større for hver eneste dag! 

JEG ELSKER DEG MER ENN ORD KAN BESKRIVE

  • 23.06.2016 - 19:00

Jeg kan ærlig innrømme at det finnes dager der jeg er mer forelsket enn andre. Dager der jeg studerer deg litt mer enn vanlig. Dager der jeg ønsker å kysse deg et par ganger mer en vanlig. Og dager der jeg rett og slett ikke får nok klemmer av deg, uansett! De dagene er du heldigvis veldig glad i selv, og kan ta i mot den kjærligheten jeg ønsker å gi deg. De dagene klarer du å bekrefte kjærligheten tilbake, når jeg trenger at du også viser den litt mer.  

Som foreldre så er det vanskelig å finne tid til å bare være kjærester. Vi har vært veldig flinke til å ta oss tid på kveldene, spesielt i det siste, der vi har gått oss en tur, og latt mobil og tanker på jobb ligge igjen hjemme. Vi har hatt barnevakt etter at barna er i seng, og funnet på tid, for å ta vare på den kjærestetiden, før vi nå snart får enda en liten som krever oppmerksomheten og nattesøvnen vår. 

Jeg syns vi har vært flinke å ta vare på oss to som et par, men likevel så er det aldri mulig å få nok tid til å bare være oss. Jeg syns derfor det er så fantastisk at vi kan vise kjærligheten vår til hverandre, selv hvor travelt vi har det, eller hvor stresset vi er. En klem eller to gjør hverdagene så veldig mye bedre. Jeg tror også at det er viktig, ikke bare for oss, men for barna også. Det er viktig å lære barna at man skal vise kjærlighet til de man er glad i, og at det er godt å se at mamma og pappa tar vare på kjærligheten mellom hverandre. 

Jeg merker at hver eneste gang jeg skriver et innlegg om kjærlighet så blir jeg litt målløs. Jeg klarer ikke å beskrive min kjærlighet for deg eller barna våre med ord, den må føles. Heldigvis er jeg trygg på at både du, Jan og barna vet hvor høyt jeg elsker dere. Jeg blir veldig ofte veldig tankefull om dagene, og tar meg selv i å være lykkelig. Vi har det så fint som en familie nå, og det er ingenting jeg ville endret på. 

Det finnes en flyt i hverdagen vår nå, som jeg har ønsket meg i flere år. Selv om det finnes mye drama og ting som holder meg igjen fra fortiden min, så har jeg aldri hatt det bedre. Med lukket dører så er vi en familie. Jeg har skapet min egen familie, en familie med trygghet og kjærlighet. En familie som elsker hverandre ubetinget, og for akkurat de vi er. Jeg er så evig takknemlig for den fantastiske familien jeg får lov til å tilbringe hverdagene sammen med!

DET ER VIKTIG Å LYTTE TIL KROPPEN!

  • 23.06.2016 - 16:00

Sponset

Dagene går mot slutten her nede i ferieparadiset, og jeg kan vel med trygghet si at dette er den beste ferien både jeg og barna har hatt noen sinne. Jeg har egentlig ikke hatt noen slike typisk ferier tidligere, og syns derfor det er fantastisk og kunne oppleve de sammen med Jan, barna, og besteforeldre. Jeg har vel egentlig funnet ut at feriene ikke blir bedre enn man klarer å gjøre dem til selv. Et stort smil, og godt humør hjelper veldig på alle sin trivsel på ferien. 

Jeg har tatt meg noen pauser i løpet av dagene til å slappe av, både for å få tankene fri til å tenke litt på egne ting, samtidig som jeg har søkt dekning for solen. I denne varmen så er det veldig viktig å kunne kjenne på kroppens egne behov, og hva kroppen selv trenger. Det som er enormt viktig å huske på i varmen er å få i seg nok drikke. Jeg har derfor tatt meg en liten pause i dag med en forfriskende Farris! 

Visste du at Farris faktisk har null kalorier? Det er forfriskende å kunne slappe av i sommervarmen med en deilig kald Farris. Selv sitter jeg nå her i skyggen på terrassen med en Farris med smaken av lime, og nyter livet! Farris Bris har faktisk en nyhet nå i sommer, de skal lansert en Farris Bris med ny smak som nå er kommet i butikkene! Jeg gleder meg til å smake Farris med appelsin og grapefrukt! Du kan besøke Farris sin egen facebookside HER! 

LITT MISFORSTÅELSER VIL DET ALLTID VÆRE!

  • 23.06.2016 - 13:00

Jeg syns det er helt utrolig hvordan jeg har klart å ta ferie i hodet mitt denne uken. Jeg har klart å legge både alle tankene på flyttingen og politisaker igjen hjemme. Jeg har virkelig tatt meg en ferie, og latt hodet mitt hvile litt den også. Jeg trodde aldri i livet det ville være mulig å koble av, og bare tenke på det som skjer her og nå, men jeg tar visst store skritt selv også denne ferien. Nå går ferien mot slutten, og vi skal hjem igjen til Norge i morgen kveld. 

Jeg har gitt meg selv klar beskjed om å ikke starte å tenke på annet enn det som skjer på ferien før vi er kommet oss vell frem til Stavanger, der kan jeg sku på tankene igjen. Men nå er det viktig å virkelig være på ferie. Det blir tidsnok tid for planlegging og bekymringer. Jeg har fremdeles et par ting på ferie-listen som jeg ønsker å få gjort her nede før vi drar hjem, og det skal vi bruke de dagen i dag og i morgen på å gå gjennom. 

Jeg leste gjennom kommentarene på innlegget i går, og det var fantastisk å se at så mange var enig. Alkohol hører ikke hjemme på en familieferie, og det er godt det er flere enn meg som er enig i det. Jeg leste også at noen mente det var feil at hele ferien skulle handle om barna. Om man leser hele innlegget så forstår man fort at dette et innlegg som er skrevet direkte om alkohol, og ingen ting annet. At barna ikke skal styre ferien har ingenting med dette innlegget å gjøre. 

Jeg syns det er godt å kunne lese gjennom kommentarer som dere legger igjen, for å finne ut hvordan innleggene mine blir mottatt. Noen ganger blir jeg overrasket over responsen mens andre ganger så jeg gjerne tilbakemeldingene komme. Jeg vet at folk kan være uenige eller misforstå innleggene mine, derfor er det alltid like godt å se når de blir lest og forstått på den måten jeg ønsker å formidle innleggene mine på! 

EN GEOPARDFAMILIE OG ET GULT ØYE!

  • 22.06.2016 - 18:00

Nå har jeg akkurat fått i oppgave av Anna å spre litt humor her på bloggen. Anna mener selv hun ikke er så flink til å spre humoristiske innlegg her, så jeg skal prøve å ta fatt på bloggen. Det er vell egentlig ganske lett når man har små barn i hverdagen. Selv om det av og til kan være lett å glemme. Jeg husker godt i perioden før jeg ble sammen med Anna, at det jeg misunnet henne var de mange hverdagsgledene og latterne som kommer med små barn i hus.

Her nede i varmen er det geparder som gjelder for tiden, og både Michelle og William er veldig opptatt av det. Michelle har en drøm om å treffe gepardbabyene som akkurat er født i dyreparken, mens William trives med å tjuvlåne gepardlekene til Michelle innimellom. Men geparder er faktisk blitt en veldig mye større del av hverdagen enn jeg så for meg. Alle lekene foregår som geoparder, og det forekommer alt fra babygeoparder, "løyengeoparder" og til og med havfruegeoparder.

Tidligere i dag toppet det seg med at Michelle forlangte at bestemor skulle krype som en geopard på stranden, men der gikk også grensen for stakkars bestemor i bikini. Foreløpig trives vi veldig godt som en geopardfamilie, og jeg kjenner jeg er veldig spent på hva det neste dyret blir her i familien. Jeg har flere ganger den siste tiden foreslått at vi kanskje kunne være en møll-familie, men har foreløpig blitt veldig nedstemt.

Haha, det er kanskje dette jeg setter mest pris på i familielivet. Der lek betyr mest i hverdagen, og der bekymringene ikke finnes. I dag har det største spørsmålet vært om mennesker kanskje kan få gule øyne, i stedet for blå eller brun. Vi er ikke helt sikre enda, men fortsetter diskusjonen frem til leggetid. 

Geopardhilsen fra Jan

FERIEN SKAL HANDLE OM BARNA

  • 22.06.2016 - 15:15

Jeg merker jeg blir provosert. Det skjer hver eneste ferie. Det er tydelig allerede fra flyturen ned, og jeg kjenner jeg blir like sint og irritert hver eneste gang. Hvordan skal det gå med dette barnet på ferien? Det finnes alltid de foreldrene som drikker for mye alkohol rundt barna på ferie. De kan være verdens snilleste foreldre, hjemme i hverdagslivet, men så kommer ferien. Jeg er veldig i mot drikking av alkohol når barn er tilstedet. Det skal være lov å ta seg en øl til maten eller på solsengen, men der stopper min grense på hva som burde være lov og ikke. 

Skal ikke ferien handle om barna? Skal ikke foreldre alltid sette barnas behov foran sine egne, selv på ferien? Jeg kjenner jeg blir så provosert av å se foreldre som drikker nedpå med alkohol på flyet sammen med barna sine. Jeg syns også at det er veldig tragisk å se barna som blir med foreldrene på «fest» og henger rundt på barene til langt over midnatt. Det er mange forskjellige typer oppdragelse, som jeg overhodet ikke skal legge meg opp i, men når det kommer til alkohol, så finnes det ingen forklaring som er mulig å forstå. 

Et barn skal ikke måtte se sine foreldre fulle. De skal ikke måtte oppleve at foreldrene oppfører seg unormalt. Det er skremmende for et barn, uavhengig om det er et barn på ett, fem eller ti år. Når man drar på familieferie, som det er når barna er med, så skal det ikke måtte være et fokus på alkohol overhodet. Ferien skal handle om barna. Det skal være med på å lage gode minner, som barna kan ta med seg erfaringer videre fra. Det skal være en kjekk opplevelse. Hvor gøy er det å se mamma eller pappa full hele ferien? 

JEG SITTER IGJEN MED ET STORT SMIL!

  • 21.06.2016 - 21:00

Nå er barna i hver sin seg på hotellrommet, og Jan og meg har rigget oss godt til på terrassen. Jeg merker hvor deilig det er å kunne ta tidlige kvelder selv, nå som jeg er gravid, og blir mer utslitt i varmen. For det kan jeg ærlig innrømme at jeg blir. Det er varmt, og både bekkenet og andre plager har vært en utfordring. Jeg sitter likevel her med et stort smil. Jeg er så fornøyd og takknemlig for den fine ferien vi har hatt så langt. Jeg fryktet vel for at denne ferien skulle bli et mareritt med tanke på graviditeten min, og barnas humør. 

Jeg har derfor satt et en stor strek over hvordan jeg tenkte ferien kom til å bli, og sitter igjen med bare gode dager frem til nå. Selv om mobilen min gikk i bakken, og ble knust i dag, samtidig som jeg også klarte å falle rett i bakken selv her i dag, og slå ryggen. Så klarer jeg ikke sette noe annet enn stor pris på de dagene vi har hatt her nede på Kypros sammen. Vi koser oss skikkelig, og det føler jeg at jeg med trygghet kan si er velfortjent!

DRITT LEI AV TEMA OM BARNAS ULIKE BIOLOGISKE GENER!

  • 21.06.2016 - 18:00

Jeg kan forsvare meg selv en million ganger på det fakta at jeg snart har tre barn med tre forskjellige biologiske fedre. Jeg kan trygle og be om at det ikke skal bety noe for deg og ditt liv fremover. Jeg kan bare håpe om at det ikke har noe å si på samfunnet fremover, men sannheten er at jeg faktisk ikke har noe å forsvare. Om jeg jeg så hadde vært en vanlig eldre dame, med de samme barna, så hadde jeg fremdeles aldri trengt å forsvare meg på nettopp dette temaet. Dette er det livet jeg har, og det er jeg som skal leve med både barna og situasjonen videre. 

Jeg har ingen problemer med hvordan livet mitt er nå, sett bort fra alle fordommene. Vi er en familie under samme tak, vi har en søster og snart to brødre, vi har en mamma og en pappa, vi er en familie på snart fem. Hvilket utseende vi har, personlighet eller DNA spiller ingen rolle, fordi vi elsker hverandre, og bryr oss om hverandre.

Vi er en ekte familie. En ekte familie med regler, trygghet og gode rammer. En familie med et godt nettverk rundt oss, som også er veldig glad i oss, og vil oss kun det beste. DNA, har ikke så veldig mye å si når det kommer til kjærlighet, og det er kjærlighet en familie består av! 

Jeg syns det er veldig trist at jeg må ta opp dette tema så mange ganger. Jeg syns det er urettferdig at ikke samfunnet kan akseptere den type familie vi er som en annen «helt vanlig» familie blir akseptert. Jeg syns derfor det er viktig at i alle fall jeg tør å si min mening om mine/dine og våre familier, fordi hvis ikke jeg kan gå frem og snakke positivt om disse familiene, hvem skal gjøre det da?

En dag i fremtiden så vil jeg tro at det blir mer akseptert, og at det ikke er like mange som dømmer, på lik linje som det er mer og mer akseptert å være homoseksuell. Selv hvilke gener vi stammer fra, og hvordan vi ser ut, så er vi en familie. Vi skal ikke måtte møte på «ja, men det er jo ikke biologisk» fordi, en familie består av så utrolig mye mer enn kjøtt og blod! Jeg blir så provosert når noen sier at mine barn ikke er søsken. Når de vokser opp under samme tak, så er de søsken om de så hadde vært hund og katt! 

SLUTT Å FORTELL MEG HVILKET BARN SOM ER PENEST!

  • 21.06.2016 - 15:00

Her om dagen ble jeg møtt med en kommentar som jeg virkelig håper ikke ble ment på samme måte som den ble uttalt på. Jeg fikk en kommentar av en dame som gikk forbi mens jeg tok noen bilder av barna. I det hun gikk forbi sier hun foran barna «Hun der er i alle fall fotogen» mens hun ser på begge barna. Hvorfor skulle barna mine høre dette? Hvorfor skal Michelle oppfatte at hun er fin men ikke William? Jeg kjenner jeg blir så sint. Sint over mennesker som ikke klarer å tenke seg om før de åpner munnen. Ja, Michelle er vakker, og smiler gladelig til kameraet. Hun er tross alt en del eldre enn lillebroren sin som aldri sitter i ro for et bilde. 

Det er det som er så fint med barna mine, de er seg selv, og får lov til å være seg selv. William må ikke se i kameraet, om han ønsker å se en annen vei. William må ikke sitte fint, om han ønsker å løpe bort, det er noe av det som faktisk er sjarmerende med bilder av barn. Det er så lett å se hvilke type barn de er. Michelle er og har alltid vært glad i bli tatt bilder av, og da kommer det selvsagt flere bilder av henne, enn av William, som fremdeles ikke forstår helt hva et bilde er. 

Jeg kjenner at jeg er så lei av å høre om hvor forskjellige barna mine er, når det kommer til både utseende og væremåte. De er forskjellige, det er sånn alle barn er. Om de hadde vært biologiske så hadde gjerne ikke dette gått like hard inn på meg, men når hele Norge vet at de ikke er det, og fremdeles liker å «plage meg» med kommentarer om hvilke barn som ser bedre ut enn det andre, så kjenner jeg at jeg blir så sint! Barna mine er perfekte i mine øyne, begge to! Ingen burde ha så lite respekt for seg selv, til å tørre å uttale seg om noe annet om mine barn, offentlig! 

VOGNEN DU MÅ VELGE TIL FERIEN!

  • 20.06.2016 - 21:00

reklame

Har du noen gang vært ute å reist med barn, og tatt helt feil vogn med på turen? Jeg har reist utallige ganger med mine små, og jeg har virkelig funnet ut hvilke vogner som aldri mer skal få være med oss på tur, og hvilke vogn som er blitt en favoritt. Jeg trodde ikke det var mulig å ta så feil valg når det kommer til vogner på reiser, med det er så mye mer som skal til en bare frakt av barnet fra plass til plass. Alt fra hvordan vognen kan legges sammen under reisen, til komfort for både barnet og den som kjører den på ferien. Det er også veldig viktig å tenke på skyggen, og om den dekker godt for solen, og ikke minst liggestillingen på vognen. 


Jeg har kommet frem til min favoritt, og det er ingen annen en vognen jeg har brukt på mine siste reiser det siste året. Vognen kan dere kjøpe hos BABYSHOP, både i butikkene landet over, og på nettbutikken deres. De har en rekke forskjellige gode reisevogner, du kan finne frem til din favoritt HER! Den vognen jeg har landet på som min drømmevogn på reisen er Babyzen Yoyo . Det er en vogn som kan legges sammen til å bli så liten at den til og med er godkjent som håndbagasje ombord på flyet. Du slipper derfor å vente lenge på at spesialbaggasjen på flyplassen når dere er klar for å starte ferien! 


Har du et barn som gjerne sluttet med vogn til vanlig for flere år siden? Michelle har ikke brukt vogn de siste tre årene, men likevel får hun alltid med seg en vogn på ferien hun også. Å sitte i vogn på ferie er noe helt annet enn til vanlig bruk. Hun fyller 5 år neste måned, men har selvsagt en leggetid og forholde seg til hun også, selv på ferie. Denne vognen er helt super til både henne og William, vi har derfor tatt med oss to like vogner på denne reisen, og er strålende fornøyd med det! Jeg har tidligere laget videoer som viser vognen frem, både fra nyfødt del, til den delen de begge bruker nå (6+), du kan se videoen fra 6+ måneder under! 

ET ØNSKE OM Å VÆRE LIK PÅ MAMMAEN SIN!

  • 20.06.2016 - 18:00

Vanligvis så vet jeg alltid hva jeg ønsker å kle både meg selv og barna i til en hver tid. Jeg har som regel en plan på det meste, og liker ikke når andre skal blande seg inn i planene jeg allerede har laget. Selv når det kommer til noe så lite som et antrekk. Som en ellers vanlig dag, så gikk jeg også i dag og fant frem antrekket jeg hadde planer om at jeg ville hun skulle ha på seg. Jeg tenkte overhode ikke på tanken at hun ville protestere, eller si noe i mot det, hun er som regel veldig fornøyd med det meste jeg velger av antrekk til henne. 

Jeg hadde funnet frem en nydelig blå kjole til henne. En kjole jeg kjøpte med tanke på at den minnet veldig om en kjole jeg har selv. Tilfeldigvis, og heldigvis får jeg vel si, så hadde også pakket med min kjole i kofferten. Uten noen planer om å ha den på meg i kveld selv, ga jeg Michelle kjolen jeg hadde funnet frem. Et stort smil kom det fra henne, og jeg kunne se på hele henne at hun var strålende fornøyd med dagens klesvalg. 

I det jeg ga henne kjolen spør hun meg om ikke jeg også kan vær så snill å ha på meg den samme kjolen, sånn at vi kan være like i ettermiddag. Jeg kjente plutselig at jeg følte Michelle var blitt så stor. Plutselig er det hun som kommer med ønsker om hva jeg skal ha på meg. Jeg syns det var utrolig koselig at hun hadde lyst å være lik på mammaen sin, så det tok ikke lang tid før jeg hadde tatt på meg kjolen hun ønsket. Det er ikke mange år igjen før hun ikke har lyst å gå rundt lik som mammaen sin, så da må jeg bare benytte sjansen mens jeg har den! 

Jeg merker stadig nye ting med mammarollen, og føler vel både Michelle og William er begge flinke til å bidra med det. Begge to forandrer seg mye for tiden, og jeg prøver mitt beste for å henge med. William har begynt å snakke mer, og uttrykke mye mer følelser enn for bare noen uker tilbake, samtidig som Michelle stadig får være mer selvstendig og ta sine egne valg. Jeg syns det er helt fantastisk at Michelle nå velger mine antrekk, og legger gladelig mine egne antrekksplaner til sides for hennes ønsker! 

HVOR OVERBESKYTTENDE FÅR MAN LOV Å VÆRE?

  • 20.06.2016 - 15:00

Jeg merker at jeg er en typisk skeptisk mamma, når det kommer til ting jeg melder Michelle på av både aktiviteter og andre lignende ting der andre mennesker har ansvaret for barna mine. Å være skeptisk til andre folk som har ansvar, kommer selvsagt av at jeg er veldig overbeskyttende, gjerne spesielt med Michelle som er eldste, og som skal teste alt først. Jeg liker ikke tanken på at noen jeg ikke kjenner veldig godt skal passe mine barn. Jeg føler veldig at jeg mister kontrollen på barna, om noe skulle skje når jeg ikke er tilstedet. 

Jeg vil tro at det er en veldig normal tanke når man har barn. Man ønsker alltid å beskytte barna våre, uansett hvor eller hva det gjelder. Det er tross alt en mammas jobb å være bekymret og overbeskyttende over sine egne barn. Det finnes likevel en grense på hvor overbeskyttende det er mulig å være. Man må teste frem både mennesker og aktiviteter for barnas beste. Michelle har derfor fått lov til å prøve ut ting hun selv har ønsket, så har jeg gjort mitt beste for å stole på at hun har det fint i mellomtiden. 

Det er veldig få ganger der jeg har vært misfornøyd med ting eller aktiviteter jeg har sendt henne med på. Men jeg husker at jeg ikke var helt fornøyd med en barneklubb Michelle fikk være med på den ene ferien vi var ute å reiste. Hun likte seg ikke, og ville bare tilbake til meg. Det var helt i orden, og jeg hadde ingen problem meg å ta henne med meg igjen, men jeg syns likevel det var veldig dumt. Jeg syns det var dumt at hun ikke klarte å trives sammen med de voksne og de andre barna. Det er så lurt å bli kjent med noen andre barn som er på samme hotell.

Jeg hadde derfor veldig mange tanker når jeg denne ferien meldte henne på svømmeskole. Jeg visste ikke hva det var for et opplegg, eller hvor mange voksne eller barn som skulle være med på denne timen. Jeg følte likevel at det var viktig å prøve det ut, se om hun trives, og ikke minst se om det er noen andre barn hun blir kjent med. Nå har hun allerede vært der to dager på rad, og både jeg og Michelle har vært kjempe fornøyd med hele opplegget og ikke minst trenerne. Helt fantastisk, og jeg angrer ikke et sekund på at hun fikk være med på dette! 

KOSELIG FAR OG DATTER TID!

  • 19.06.2016 - 20:00

Skikkelig kvalitetstid her i ettermiddag, med minigolf, og kos før leggetid. Michelle mente på at det var "koselig far og datter tid". Det er utrolig deilig å se at både Michelle og William koser seg her nede. Barna har virkelig vært to små engler fra første dagen. Jeg var egentlig litt redd for hvordan Michelle ville få det her nede på ferie, ettersom at hun tross alt også har bodd her nede. Hun har tatt feriefaktoren på høyt nivå. Hun trives med masse is og bading, med litt minigolf, og mye kos! Hun er fornøyd, William er fornøyd, Jan smiler, og livet smiler!  





JEG SKULLE ALDRI TILBAKE HER!

  • 19.06.2016 - 17:30

Jeg skulle tro at jeg ville komme ned her, se huset vi bodde i, og bare huske alle de fine tingene med Kypros-oppholdet vårt i høst. Jeg ville tro at jeg satt igjen med en følelse av at det huset alltid vil føles som mitt, og en plass jeg tross alt har oppdratt barna mine i flere måneder av livene deres. William hadde sine aller første skritt i dette huset, og Michelle lærte seg både et og to nye språk under Kypros-oppholdet. Jeg hadde veldig mange fine dager sammen med barna der, og føler jeg sitter igjen med mye mer erfaringer enn jeg hadde gjort uten denne tiden av livet vårt.

Likevel klarer jeg ikke å se på dette huset med en god tanke. Jeg fikk nærmest en klump i halsen når jeg gikk forbi huset i går. Jeg fikk en følelse av at jeg gjorde noe galt. Jeg fikk en følelse av at hele oppholdet egentlig bare var en stor feil, og begynte vel egentlig å stille meg selv spørsmålet, hvorfor er jeg tilbake? Hvorfor har jeg tatt med meg alle de jeg er glad i til den plassen, jeg så sårt ønsket å komme meg bort fra i vinter. Jeg ville hjem, og jeg ville aldri tilbake igjen. Jeg trodde aldri jeg noen gang ville tenke tanken på å dra ned igjen her?

Men nå ligger jeg her på solsengen på et hotell jeg aldri har vært før, og føler ikke på den samme følelsen jeg følte når jeg gikk forbi huset i går. Her vi er nå sammen med de folkene vi er sammen med, er en helt ny opplevelse for både meg og barna, uavhengig av hvor vi er. Plassen jeg bodde i høst, og tankene jeg har der i fra, klarer jeg ikke å forandre, men jeg skal likevel ikke la høsten ødelegge tiden vi nå har. Dette er et ferieparadis, og det vil det nok alltid være. Det er en plass jeg kan like meg med korte opphold, og en plass som vi bare vil være på ferie. 

Grunnen til at mange av tankene kommer opp igjen, er jo fordi jeg rett og slett ikke har vært her på 6-7 måneder. Samtidig som at alle minnene forsterkes nå som Jan er her nede på Kypros sammen med oss igjen. Jeg tenker mye på spesielt den siste uken han var nede sammen med oss, selv om jeg vet at han har veldig lyst at jeg skal fokusere på den første uken vår sammen i høst, og ikke den siste. Han prøvde vel også å overbevise meg om at han bare har gode tanker med fra Kypros. Det var her eventyret vårt startet. 

For som i alle eventyr, så kan begynnelsen så skummel eller dramatisk som bare det, men likevel har de aller fleste eventyr en lykkelig slutt. Det vil jeg like og påstå at vårt eventyr også har. Vi kom ned hit igjen sammen, og har hatt en kjempe koselig start på ferien vår. Men viktigst av alt, så reiser vi også hjem sammen. Livet er blitt forandret på alle måter etter Kypros-oppholdet, og jeg skal bruke de neste dagene av ferien vår på å sette pris på nettopp dette. Livet som en familie! 

LET THE SUMMER BEGIN

  • 19.06.2016 - 14:00

Vi har fått oss en helt fantastisk start på sommeren vår. Først så har vi hatt så utrolig mange fine og varme sommerdager hjemme i Norge, og nå er vi så heldige og få oppleve en uke nede i sydenparadiset. Det blir en start på sommeren med mye sol og bading, noe som passer barna midt i blinken. Jeg må si meg veldig fornøyd med hvordan denne sommeren har startet, og gleder meg til å skape en hel haug av sommerminner sammen med gjengen. Vi har brukt  hele søndagsformiddagen vår på stranda, og begynner å få farge alle fire! Ønsker deg og dine en super søndag, og håper alle har hatt en fin helg! 





 

SVANGERSKAPSUKE 26 - JEG HAR ALT GÅTT OPP 13 KG

  • 18.06.2016 - 15:00

Nå er jeg godt i gang med svangerskapsuke 26, og graviduken skal bli satt på test under sydenoppholde. Det er mye tyngre å være gravid i syden, syns i alle fall jeg. Dette var den siste uken i svangerskapet med William, at vi var på ferie, så det blir veldig spennende å se om denne turen blir verre eller bedre på kroppen. Jeg vil tro at det er bedre, ettersom at jeg faktisk er en plass jeg har vært flere ganger før, og vet akkurat hvor jeg skal kjøpe det jeg måtte trenge for å få det best mulig. Flyturen ned ble egentlig bedre enn forventet med tanke på kroppen min. Lite plager under turen, og ingen hovne ben etter flyturen, jeg er fornøyd! 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 26 (25+2). Jeg er alt i 7. gravidmåned, og over 62,8% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 105 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Babygutten vår er ikke så rolig lengre, som han var i starten. Nå kjenner jeg spark hver eneste dag, og opp til flere ganger i døgnet. Jeg syns det er utrolig koselig. Nå har han begynt å sparke opp mot ribbene, noe som er litt mer ubehagelig enn de vanlige sparkene, men jeg smiler meg gjennom det! 

Ukens tanker om fødselen: Denne uken har jeg vel kun en tanke når det kommer til fødselen, og det er håpet om at det i alle fall ikke skal starte noe mens vi er på ferie. Jeg syns det føles mye tryggere å være i trygge hender hjemme på et sykehus i Norge, spesielt om noe skulle skje alt for tidlig! 

Ukens cravings: Jeg merker at jeg er blitt mer og mer glad i sjokolade, og tar med gjerne en sjokoladebit mellom alle måltider. Det merkes godt på vekta? Jeg har alt godt opp 13 kg dette svangerskapet! Noe som vil si at jeg allerede har tatt igjen svangerskapet med William der jeg la på meg 11kg frem til fødsel, og Michelle der jeg la på meg 8kg frem til fødsel. Det er vel ingenting annet enn et tegn på at jeg har det bra, og trives med livet. Bedre med et kilo for mye enn et kilo for lite! 

Det er synd på barnet som har det vondt. 

  • 17.06.2016 - 18:00

Nå er vi klar for sydenferie! Flyet letter fra Norge i ettermiddag, og vi skal ta med oss besteforeldre på tur til sol og bading! Dette blir vår første skikkelig familietur sammen med hele gjengen + svigerforeldre (Jan sine foreldre). Det har vi gledet oss til! Vi skal være en uke nede på sommerparadiset, og Michelle har telt ned dager hele uken. Endelig var dagen for avreise kommet, og vi er superklar for å skape nye minner sammen. 

Reisen vår startet allerede i dag tidlig, da vi kjørte fra Kristiansand. Nå er vi kommet oss til Stavanger alle sammen, og har noen timer og slå i hel før vi setter kursen mot flyplassen. Det har vært en herlig dag så langt, men det merkes at reisen er i gang for både store og små. Jeg har egentlig veldig gode tanker om flyet ned, uten for mange bekymringer. Jeg liker ikke å ta bekymringene på forskudd. 

Nå har vi plutselig en hel haug av mennesker som barna kan dele både oppmerksomheten og kravene sine med. Det skal være gøy og være på tur, og det gjelder også at barna opplever stress-frie foreldre. Jeg husker veldig godt turen til Kypros i august i fjor, da vi skulle flytte ned. Jeg reiste alene med begge barna på flyet med mye flyttelass av baggasje, og valgte å legge stresset igjen hjemme. Den flyturen ble til en drøm, og Kypros-oppholdet fikk en god start. 

Jeg krysser fingrene for at denne flyturen går fint, og at barna forhåpentligvis får muligheten til å sove litt. Det er lenge å sitte i ro på flyet for både store og små. Jeg blir alltid sur på folk som reiser uten barn som irriterer seg over barn som sutrer og gråter på flyet. Så før jeg nå setter meg på flyttet sammen med mine egne barn, som jeg vet kommer til å være trøtte og slitne, er det viktig for meg å få frem en ting. Barn er bare barn, vi har alle vært det, og vi har alle vært slitne. 

Ikke syns synd på deg selv som må hørre på barnegråt på flyet. Vis heller litt medfølelse over både foreldre og barnet, som ikke har det noe greit om det gråter i første omgang. Det er lov å gråte om en har vondt i ørene eller er trøtte. Barn er og vil alltid forbli barn, det er ikke synd på deg som må høre på barnegråt. Det er synd på barnet som har det vondt. Ferien starter ikke på flyet, du kan starte din ferie når du er kommet fremme! 

5 TING SOM MÅ VÆRE MED PÅ BARNEFERIEN!

  • 17.06.2016 - 15:00

VOGN: Dette er viktig til både store og små barn. Det er alltid lurt med en trille som selv store barn kan hvile i på kveldene. Det er lurt å kunne ha muligheten til å bevege seg ut fra hotellrommet selv etter barnets leggetid, uten å forandre på barnets-nattesøvn. Det kan også være lurt å ha vogn til de barna som er «for store» til vogn i Norge, fordi det er en helt annen temperatur i utlandet, og på lange turer i solen, kan det være lurt med pause i skyggen i vognen! Jeg skal komme tilbake til min desidert favoritt reisevogn!  

UV-tøy: Det er veldig viktig å tenke på hvor sterk solen er i utlandet. Når barna er ute å leker i bassenget eller på stranda hele dagen kan det være lurt å kle barna i en UV-drakt for å dekke kroppen så godt som mulig mot de sterke solstrålene. Det finnes en rekke forskjellige UV-drakter og klær til barna. Min favoritt til både Michelle og William er selve «UV-drakten» som er en drakt med et plagg, i stedet for separat UV t-skjorte og UV-bukse. Draktene er lett og ta av og på, selv om den er våt! 

SOLKREM: Det er veldig viktig å huske å smøre barna godt, allerede før de går ut av hotellrommet på morgenen. Solen treffer fra tidlig om morgenen. Det er også lurt å ta med seg solkremen hvor enn dere skal gå, fordi en påfyll med solkrem i løpet av dagen alltid er bra. Det kan være lurt å kjøpe med seg en solkrem hjemmefra, som en vet at barna tåler, for å unngå problemer med utslett eller andre plager på ferien. 

GODE SKO: Det er ikke bare vi voksne som trenger gode sko i syden. Barna går også mye på ferien, og kan lett bli utsatt for gnagsår eller plager med skoene. Når det er mye sand og fuktige ben, så må skoene være gode, for at barna skal unngå vonde ben. Selv har jeg funnet ut at sandaler med gode såler, og som ikke er åpne i fronten, men på sidene er en sikker vinner. Det unngår at barna skraper opp tærne om de subber barføtt i skoene. 

ØYER I NAKKEN: Det viktigste med hele barneferien er å alltid være på vakt. Det går ikke ann å slippe øyene bort fra barna i et eneste sekund. På hotellene er det svømmebasseng, som er livsfarlig for barna å falle ut i, selv etter «badetiden» når dere bare skal gå fordi på vei ut for å spise. Det er også et helt annet trafikkmønster i utlandet, og biler som ikke kjører i fartsgrenser vi er vandt til i Norge. Ta med deg et ekstra syn på ferien, det er viktig å passe ekstra godt på i utlandet! 

TÅRENE FRA KYPROS

  • 16.06.2016 - 21:00

Gjesteinnlegg - Jan 

Jeg trodde aldri jeg kunne stole på deg etter tiden i Kypros. Jeg følte meg totalt sviktet, og jeg vår åpen til de rundt meg om at jeg mente du hadde tatt ditt livs dårligste valg. All fornuft tilsa at valget du hadde tatt beviste at jeg aldri ville fortjent å bli behandlet på den måten. Jeg fortjente bedre. For det jeg trossalt var ute etter var et stabilt forhold, der jeg kunne slå meg ned. Et forhold preget av ubetinget kjærlighet, uten kjærlighetsdrama og eks-kjærester.

Mellom mine to besøk på Kypros var Mathijs nede for å besøke Anna og William, følelsen jeg satt med den uken unner jeg ingen. Jeg var redd, og slet med nattesøvn. Det resulterte i at jeg tok første fly hjem fra Oslo for å være med familien i Kristiansand. Det var en av mine vanskeligste uker, og skuffelsen da jeg kom ned uken etterfor var stor. Du hadde snudd i valget ditt, og ville prøve videre med han. Jeg snakket mye med de rundt meg i den perioden, og konkluderte raskt med at jeg fortjente bedre, og at det var på tide å gå videre. Jeg sa til andre at det aldri kom til å vare, og at jeg var glad det endte som det endte.

Samtidig følte jeg meg aldri som et andrevalg. Etterhvert som tiden gikk var valget ditt lettere for meg å akseptere. Jeg hadde trossalt kjent deg i veldig mange år, og få viste bedre hvordan du tenkte enn det jeg gjorde. Jeg viste hvor mye biologi betydde for deg, eller, jeg viste hvor mye du ønsket å være en "normal" familie. Hodet ditt fortalte deg det alle andre hadde sagt, og du ville så gjerne. Tanken på oss to i fremtiden ble plutselig ikke så fjern lengre, og jeg aksepterete valget du tok. 

Etterhvert ble ting veldig annerledes. Du trengte meg, og jeg hadde lovet meg selv og deg, at jeg uansett alltid ville være der for deg dersom du trengte det. Du gav meg det samme løftet tilbake. Vi snakket mye om valget ditt, og hvordan ting hadde vært siden Kyprosukene, og du fikk meg til å forstå deg. For første gang forstod jeg hvorfor du valgte som du gjorde, og den dag i dag er jeg sikker på at vi ikke ville vært her vi er om du ikke gikk den vanskelige veien. 

Du trengte å få bekreftet det du trodde, følelsene dine trengte en siste knekk for å akseptere at dette ikke kunne fortsette lengre. Det er kanskje rart for dere å lese det, men det at jeg ble avvist i høst er det beste som har skjedd meg og Anna. Det har fjernet all tvil, det har fjernet all usikkerhet, og vi hadde aldri vært så sterke som vi er i dag, om det ikke ble som det ble i høst.

Jeg er utrolig glad for at ting ble som det ble, og at det endelig ser ut til at vi får den familien vi begge så sterkt har ønsket. Nettverket og tryggheten rundt oss og barna er sterkere en noen gang, vi har det utrolig fint her nede på sørlandet. Jeg er fantastisk takknemlig for at barna får oppleve de rammene jeg selv vokste opp under, og at de får oppleve de minnene som sitter igjen fra min barndom. Med sol, is, båt og krabbefiske på sørlandet. 

DAGEN DU GÅR NED PÅ KNE!

  • 16.06.2016 - 18:00

Jeg ville tro at dagen du gikk ned på kne ville komme overraskende, og som et stort sjokk på meg. Jeg var sikker på at et frieri ville være den største overraskelsen en kjæreste kan gi. Jeg trodde det var spontant, samtidig som det var planlagt. Jeg visste ikke som liten at du var mannen jeg ville gifte meg med. Jeg visste ikke som liten at det en gang fantes noen som kom til å behandle meg og mine barn på den måten du, Jan har gjort. Jeg var sikker på at «drømmemannen» bare fantes i eventyr, og at den lykkelige slutten, aldri fantes i virkeligheten.

Du har forandret synet mitt helt på hva det vil si å gifte seg. Du forandret synet mitt på kjærlighet generelt. Plutselig så vet jeg med trygghet at det finnes en person i denne verden som ønsker å gifte seg med meg, og dele resten av livet sitt med meg. Jeg vet med trygghet at denne personen er mannen i mitt liv, uavhenging om han går ned på kne eller ikke. Jeg vet at dette er mannen jeg vil dele mitt liv sammen med, og jeg vet at han vet det selv. 

Noen mennesker ønsker å leve livet ut sammen, uten å gifte seg. Det er ingenting som tilsier at man må være gift for at det skal være ekte kjærlighet. Jeg og Jan har snakket mye om dette tema siden tidlig i vennskapet vårt, og vi har begge vært veldig tydelig på at dette er noe vi begge to har lyst til å oppleve. Vi ønsker å gifte oss en dag, og det er et tema vi lett kan snakke om, uten at det er noe som skal skje i nærmeste fremtid av den grunn. 

Om han går ned på kne en lørdagskveld hjemme i stuen, eller om det skjer med mye forberedelser og flere involvert, så er det en dag som vil huskes. En dag jeg vil se tilbake på. Å bli fridd til er en så stor opplevelse i seg selv, at dagen blir spesiell uansett hvordan frieriet er lagt opp. Jeg føler på mange måter at Jan allerede har fridd. Han har fortalt meg gjentatte ganger at han en dag kommer til å gå ned på kne for meg, og bare det i seg selv er et tydelig nok signal for meg på at denne mannen ønsker å være sammen med meg i lang tid frem.

Den dagen du går ned på kne kommer jeg til å ha en million tanker. Tanker på alt vi har opplevd sammen, og alt vi kommer til å oppleve sammen i årene frem. Å være nyforelsket er en fantastisk følelse å dele med noen, men den ekte kjærligheten og opplevelsen som kommer etter den første tiden er den aller beste. Den tryggheten på at ingen i hele verden kunne erstatte plassen i hjertet eller hverdagen. Den tryggheten og alltid vite at man kan elske noen og vise følelsene frem, og samtidig få den samme kjærligheten tilbake. 

Jeg syns det er vanskelig å skrive om kjærlighetslivet, nettopp fordi vi er så unge, og alt for mange er usikre på at kjærligheten vil vare. Men jeg tenker at jeg har kommet til det punktet der jeg ikke bryr meg om hva noen andre tenker. Det er mitt liv, og det viktigste er hva jeg tror på. Jeg har aldri hatt det bedre i mitt liv, og det sier veldig mye, med tanke på alt som skjer på privaten for tiden. Når ting stormer som verst så er det veldig tydelig hva ekte kjærlighet er. 

TANKEN PÅ SKOLESTART SKREMMER MEG!

  • 16.06.2016 - 15:00

Michelle er så klar for barnehagestart, med en helt ny barnehagesekk. Det er helt utrolig å tenke på at hun fantastisk har sitt siste år i barnehagen nå, før hun er klar for skolestart. Årene går så alt for fort, og jeg kjenner at tanken på skolestart skremmer meg. Det blir derfor godt å ha henne i barnehage et siste år til, før den tid kommer. I mellomtiden før barnehagestart i august, skal Michelle få teste ut sekken sin på tur, neste uke! Vi skal nemlig reise utenlands! 









HVOR ENN FØDSELEN MÅTTE STARTE!

  • 15.06.2016 - 20:00

Jeg har alltid likt å gå på svangerskapskontrollen. Jeg husker godt at det var det jeg trivdes mest med gjennom hele svangerskapet med Michelle. Det føltes trygt og jeg fikk en god følelse om både mammarollen, og meg selv som person. Jeg fikk en trygghet på at jeg var like klar for å bli mamma som alle andre førstegangs gravide, uavhengig av alder. Jeg fikk en mestringsfølelse på at jenta jeg den gang bar i magen, hadde verdens beste mage å bo i, og at hun ville få en god mamma, som ville gi henne den tryggheten og kjærligheten et hvert barn trenger. Det å gå til jordmoren min, var virkelig noe jeg gledet meg til hver eneste nye time jeg ble satt opp på. 

Da jeg fant ut jeg var gravid på ny med lille William i magen, var jeg fast bestemt på at jeg ønsket å forsøke å få samme jordmor som jeg hadde med Michelle. Nettopp fordi jeg visste hvor godt det var å ha henne, og hvordan hun hadde satt seg inn i livet mitt. Jeg er sikker på at det finnes mange fantastiske jordmødre landet over, men denne damen fikk jeg virkelig et godt forhold til. Jeg ringte tidlig inn for å se om hun var ledig, og ble utrolig lettet av å få et positivt svar. Hun var der gjennom hele svangerskapet med William også, og like fantastisk som gangen før. 

Det var derfor ingen tvil om at jeg ville tilbake til henne med min tredje graviditet også. Hun har vært tett på livet mitt de siste fem snart seks årene, og vet om alle oppturer og nedturer på veien. Jeg gledet meg veldig til å ta med meg Jan på første jordmortime, for å la han møte henne. Han fikk også det samme gode inntrykket av henne fra første time, og jeg er veldig glad for det. I dag hadde jeg en av mine siste jormortimer sammen med henne. 

Nå som vi skal flytte sørover, så betyr også dette at svangerskapet og fødselen blir tatt videre her nede på sørlandet. Det føles veldig rart å skulle føde i en helt ny by, og på et sykehus jeg aldri har vært tidligere. Jeg føler likevel en god trygghet i ryggen med å vite at Jan er der sammen med meg uansett hvor i verden fødselen skulle finne sted. Vi var en tur innom Stavanger, for å gå på denne jordmortimen, men er kommet oss godt tilbake i Søgne igjen nå. Ønsker alle en fin onsdagskveld videre! 

JEG HADDE GITT HENNE OPP

  • 15.06.2016 - 17:00

Gjesteinnlegg, Jan

Jeg tror faktisk ikke det er mange som egentlig har visst hvordan forholdet til meg og Anna har vært de siste årene. Det har på mange måter vært en evig runddans krydret med ekstremt mange oppturer og nedturer. Flere ganger har det hent at vi overhodet ikke har snakket sammen, og der kontakten så ut til å brytes for godt. Selv om vi aldri på noe tidspunkt har vært uvenner. Vi har på mange måter gått fra å være bestevenner til å bare være bekjente i perioder, men fellesnevneren er at vi alltid har vært veldig tett på hverandre når ting har stormet som verst. 

Det er alltid i nedturene vi har stått sterkest, og jeg vet både jeg og hun satt veldig stor pris på de lange telefonsamtalene der latter og tårer gikk om hverandre. Det er vell ingen hemmelighet at Annas liv har inneholdt mer en gjennomsnittet, det være seg både oppturer og nedturer Jeg husker at jeg alltid ble fortalt at alle forhold fungerer bra i oppturene. Jeg tror derimot at meg og Anna står sterkest i nedturene, vi står sterkest når vi trenger hverandre. For vi har alltid vært der for hverandre tidligere.

Uansett hvor vanskelig ting har vært, så har vi alltid funnet tilbake til hverandre, selv om vi i mange år har bodd flere timer fra hverandre. Jeg tvilte aldri på det heller, bortsett fra den ene gangen. Ting ble veldig tydelig når jeg plutselig kom ned til kypros høsten 2015. Vi åpnet oss plutselig veldig opp for hverandre, og attpåtil ble det gjort foran kamera.

Plutselig levde vi nærmest som samboere, tusenvis av kilometer fra alle venner hjemme i Norge. Før det plutselig endte som det komplette kaos. Jeg husker jeg gav henne helt opp, og var veldig frustrert da jeg var tilbake i Oslo. Jeg husker jeg fortalte vennene mine at jeg ikke hadde noen tro på oss lengre, og bestemte meg vell egentlig for å legge hele Kypros bak meg. 

Så sitter jeg her da, sammen med Anna. Vi venter en liten sønn, som gjør vår lille storfamilie til fem. Med nytt hus, og om bare noen få dager sitter vi på flyet ned til akkurat samme plass som dramaet utspilte seg i høst. Herre så deilig det skal bli, og jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for hvordan ting er blitt. 

JEG ER MER UTSATT NÅ I SVANGERSKAPET!

  • 14.06.2016 - 19:00

sponset

Når jeg var mindre, så hadde jeg et problem med uren hud. Nå som jeg er blitt gravid igjen, er jeg igjen full av hormoner, og det innebærer at jeg må ta ekstra godt vare på huden min. Jeg begynte derfor å lete etter produkter jeg ønsker å teste ut, for å kunne holde huden min fin gjennom hele svangerskapet, og tiden fremover. For bare en liten stund tilbake fant jeg noen hudpleieprodukter som jeg ville teste ut. Nå har jeg prøvd ut The Incredible Face Mask, som er en ansiktsmaske. 

Denne masken hjelper deg med å bli kvitt hudormer, den heiser bort død hud og urenheter fra huden din, og ikke minst så forebygger denne masken acne! Facemasken gjør porene mindre synlige etter bare en behandling! Siden masken løfter bort døde hudceller og annet som setter seg fast i huden får man jevnere og mer langvarig brunfarge når man bruker ansiktsmasken før man soler seg - perfekt nå som det plutselig er blitt sydenvær i Norge! 

 


Dette er et produkt jeg virkelig kan anbefale både unge og eldre. Sliter du med acne, hudormer, eller oljet hud, så er dette produktet du leter etter. Selv er jeg veldig fornøyd med resultatene behandlingene gir meg. Nå kan du bestille din facemask, og få 30% med å bruke rabattkoden mammamask, eller ved å klikke direkte inn på linken HER! 

MYE NYTT TIL VÅR MINSTE PRINS

  • 14.06.2016 - 14:30

Gjett om jeg begynner å glede meg til å få en liten nyfødt i hus! Jeg er så babysyk om dagen, og gleder meg sånn til å møte den lille! Nå er det veldig mye som skjer i livet, men tanken bort fra den lille babyen som snart kommer er likevel den største tanken i hodet mitt. Vi har kjøpt inn så mye fint til babyen, og jeg kan nesten ikke vente med å ta i bruk både klærne, smokker og ikke minst alle de søte små babyteppene. Jeg har aldri sett alt det positive med ventetiden, før nå, og syns det er utrolig gøy å begynne å stelle i stand til vår lille gutt skal komme til verden! 



DET BESTE MED SØRLANDET!

  • 14.06.2016 - 11:00

Jeg skulle aldri tro at jeg som aldri har vært noe særlig på sjøen, ville forelske meg i Sørlandslivet med båt og fanging av krabbe. Den siste tiden har vi vært en del ute i båten, og barna har fått leke fritt på stranda, der Michelle har vært veldig så ivrig på å fange både store og små krabber. Selv har jeg aldri gjort dette noe særlig selv. Jeg blir derfor imponert over hvor tøff Michelle er som tør å holde alle krabbene. Hun har plutselig stålkontroll på forskjellen mellom de forskjellige fiskene, og kan navnet på flere som ikke jeg aner hvordan ser ut. Jeg syns det er så kult å se hvordan både William og Michelle glir rett inn i kulturen og livet her nede på Sørlandet, og gleder meg til å bli litt tøffere selv også. Neste år er det kanskje jeg som løfter på steiner i vannet for å ta opp en krabbe! 


NÅ RØPER VI OVERTAKELSES DATO PÅ DET NYE HUSET!

  • 12.06.2016 - 21:00

Hvordan reagerte Michelle da dere fortalte at det ble en guttebaby? Michelle har alltid en stor stemme i det meste i denne familien. Hun har vært tydelig fra første dag hun fikk vite om graviditeten, at hun håpet på en liten babyjente. Det samme sa hun også da jeg hadde William i magen. Det som er veldig unikt med Michelle er at hun har et utrolig stort hjerte, og er veldig voksen og oppegående. Hun forstår at man ikke kan velge kjønnet på babyen i magen, og har fra den dagen hun fikk vite at hun skulle få en lillebror både første og andre gang, vært strålende fornøyd med det. Jeg var nesten sikker på at hun ville bli litt lei seg eller reagere negativt på nyheten om en liten bror til, men der overrasket hun oss. Hun tok det med et smil, og gleder seg over at hun skal få enda en liten lillebror! 

Hva skal den lille hete? Får vi vite noe om det i løpet av graviditeten? Det vet jeg ikke selv enda. Vi har ingen plan på det, og må derfor ta det litt som det kommer. I utgangspunktet så deler jeg det meste, så det er nesten bare så enkelt som å vente og se. Navnet på den lille har vi i alle fall bestemt, og jeg syns det passer utrolig godt med Michelle og William. 

Når flytter dere inn i det nye huset? Vi overtar huset 1.juli, så det vil si at det er under tre uker igjen til første natt i huset. Vi har en plan om å få på plass alt av senger først, og resten i løpet av bare noen dager. Jeg regner med at ting går veldig fort, nettopp fordi vi har mye hjelp her nede. Det er nesten umulig å flytte når man ikke får hjelp, og den erfaringen fikk vi jo når vi flyttet inn i huset mitt i Stavanger. Det er veldig fort gjort å pakke ned alt fra Stavanger, nettopp fordi det ikke er lenge siden vi kom på plass, og derfor har minimalt med ting å måtte pakke med oss. 

Blir det en housetour video av det nye huset? Ja, det kan jeg love! Det ble ingen video av huset i Stavanger, som jeg også hadde planer om, men mulig at det fremdeles kan komme en video av det huset når det legges ut for salg senere denne sommeren. Jeg har veldig lyst å vise det huset stolt frem til dere, før jeg selger det, for jeg kan innrømme at det er et hus jeg virkelig er stolt av. Det nye huset på Sørlandet er virkelig et ferdig drømmehus, og som jeg også har lyst å vise frem, men det må skje når ting er kommet på plass først.

Skal du og Jan gifte dere? Det evige spørsmålet som alltid kommer, og et spørsmål jeg elsker å få. Det er likevel et spørsmål som egentlig ikke er til meg. Jan har all sin makt på dette spørsmålet, og det er jo egentlig opp til han om han ønsker å gå ned på kne for meg, eller når han gjør det. Vi har snakket mye om temaet, og jeg skal ærlig innrømme at jeg vet at det er er noe både han og jeg ønsker. Det store spørsmålet er jo, når tenker han det er det perfekte øyeblikket for å gå ned på kne? 

GRATULERER MED 1,5 ÅRS DAGEN!

  • 12.06.2016 - 18:00

Tenk det, i dag er det på dagen et og et halvt år siden du hilste på verden for aller første gang. Denne tiden har du brukt på å sette dine første spor i hjertene våre, og de sporene har satt seg dypt. Jeg gleder  meg til å se deg vokse deg større og lære alt du skal lære i løpet av den neste tiden. Jeg er også veldig takknemlig for den tiden vi allerede har fått sammen med deg. Du er en helt unik gutt, med en helt egen personlighet. Du har lært meg mye i løpet av den tiden du har vært her, og selv om du er liten, så har du et fantastisk stort hjerte. Mamma elsker deg, William, og kan ikke tro at du snart skal bli storebror. 

Tiden går så utrolig fort, men samtidig så gjør den ikke det. Jeg har fått tilbringe hver eneste dag av livet ditt sammen med deg. Det vil bli vanskelig å sende deg avgårde i barnehagen for første gang i august, når du har vært hjemme sammen med meg siden den dagen du kom til verden. Likevel så vet jeg at du er den type gutten, som virkelig vil trives sammen med andre barn. Du er allerede glad i å være sammen med andre barn. Du har alltid sett opp til storesøsteren din, og endelig har dere begynt å kunne leke sammen, og slappe av med en film sammen.

Det er veldig tydelig å se kjærligheten dere to har for hverandre, og jeg er sikker på at du kommer til å bli verdens beste storebror og forbilde for lillebror som snart kommer til verden. Jeg vet at du kommer til å lære han alt Michelle noen gang har lært deg. Jeg gleder meg til å se deg vokse deg større for hver eneste dag, mens jeg nyter tiden hvor du fremdeles er en liten gutt. Gratulerer så mye med 1,5 års dagen din lillevenn, mamma, pappa og storesøster elsker deg mer enn ord kan beskrive. 

SVANGERSKAPSUKE 25

  • 12.06.2016 - 13:00

Wihu, svangerskapsuke 25 er godt i gang, og magen vokser seg større og større for hver eneste dag. Tenk at det bare er 15 uker igjen. Det er faktisk helt fantastisk å tenke på at om bare noen uker til, så sitter vi her med en liten gutt i armene. Jeg merker at jeg er blitt ekstremt babysyk den siste tiden, noe jeg faktisk aldri har klart å bli før helt i slutten av de to tidligere svangerskapene mine. Det føles veldig deilig å ha så god tid på å glede meg over den lille som snart skal komme. Det finnes mye glede i tiden fremover, og alle forberedelsene som skal gjøres før den lille gutten vår kommer! 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 25 (24+3). Jeg er alt i 7. gravidmåned, og over 60% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså 111 dager igjen til termindato. Termindatoen er alltid en veldig fin dato og forholde seg til når man teller ned i spenning til fødselen, men det er selvsagt ikke en dato som alltid stemmer. Det store spørsmålet er jo, hvilken dato velger egentlig babyen å komme?

Ukens aktivitet i magen: Det er mye liv fra den lille i magen. Det føles som om han har full fest hver eneste dag, til alle døgnets tider. Veldig koselig, men det har allerede begynt å forstyrre nattesøvnen min. Jeg har også veldig mye kynnere. Jeg har hatt dette fra veldig tidlig i graviditeten, men spesielt den siste uken, har det vært utrolig mye! 

Ukens tanker om fødselen: Jeg har tidligere vært veldig tydelig på at jeg rett og slett er redd for fødselen. Mye av grunnen til dette er etter erfaringene med fødselen til William, samtidig som jeg hadde fødselsangst allerede i svangerskapet med Michelle. Tankene om fødselen kommer ofte, men for øyeblikket prøver jeg å ikke la meg selv tenke for mye på det. Fokuset fremover er å forberede meg mest mulig på hvordan ting kan gjøres for å få en best mulig opplevelse med denne fødselen. 

Ukens cravings: Jeg har ikke hatt så mye jeg har hatt lyst på gjennom dette svangerskapet, men hvis det er noe jeg skal innrømme at jeg spiser utrolig mye for tiden, så er det ristet loffskive med Nugatti, haha! 

VI HAR KJØPT NYTT HUS!!

  • 11.06.2016 - 17:00

Jeg vil tro at de aller fleste vil kunne kalle meg spontan. Jeg har alltid vært spontan, og tar mine egne valg og veier i livet, det er det som har gjort at jeg har kommet meg hvor jeg er i dag. Jeg har forelsket meg, ikke bare i mannen i mitt liv men også plassen han kommer fra. Å være på sørlandet føles så trygt, og det føles som hjemme. Dette er en plass jeg vil barna mine skal huske sine barndomsminner fra, det er her jeg ønsker barna mine skal vokse opp. 

Jeg har alltid vært veldig ærlig på at jeg trives på sørlandet, og at barna alltid har likt seg her. Det er her vi har venner, og hele nettverket vårt. Jeg har ikke så mye igjen i Stavanger, og jeg føler meg ikke trygg der. Hvordan skal vi kunne bo en plass der jeg ikke føler meg trygg i mitt eget hjem? Det er umulig, jeg kan ikke leve sånn, og barna mine fortjener bedre. De fortjener kun det beste, og de siste månedene har vi funnet ut at det beste vi kan gi barna våre, er på sørlandet.

Jan og meg har nå kjøpt vårt aller første hus sammen. Vi har kjøpt drømmehuset, og er klar til å flytte inn i huset i løpet av kort tid. Jeg er kjempe stolt over oss, og kjenner en stor mestringsfølelse. I en alder av 20 år, sitter jeg med to hus. Det ene på en plass jeg selv er vokst opp, og som jeg trodde var plassen jeg ville slå meg til ro. Det viste seg at «hjemme» ikke alltid er der man kommer fra, men der man skaper egne minner og trives. Det var et hus jeg virkelig er stolt over, fordi jeg har pusset det helt opp, og det er virkelig gjort til «mitt eget». 

Dette huset vi nå har kjøpt er allerede helt som vi ønsker å ha det. Det er et veldig nytt hus, og med stor plass til at familien kan vokse og bo der lenge. Huset i Stavanger kjøpte jeg før Jan og meg ble et par, og før jeg hadde noen planer om flere barn i nærmeste fremtid. Det hadde vært et stort og fint hus til meg og de to barna, men som en snart veldig stor familie, så trenger vi mer plass. Og på sikt så måtte vi ha kjøpt et nytt hus i Stavanger uansett. 

Jeg er utrolig glad for kjøpet vi nå har gjort, og gleder meg til å flytte inn, og starte et helt nytt liv, med mindre bekymringer. Huset i Stavanger kommer jeg til å selge når jeg er ferdig med de siste småtingene som gjenstår av oppussing. Jeg har et ønske om å ferdig-gjøre prosjektet jeg startet, og selge det med stolthet! Akkurat nå er jeg virkelig på rett spor i livet, og vet at det å flytte fra Stavanger og legge det vonde bak seg, har en veldig stor sammenheng. Her kan jeg leve videre med god samvittighet, og leve det livet jeg alltid har ønsket med min egen familie! 

FLERE HEMMELIGHETER RØPES!

  • 10.06.2016 - 19:00

Dager som dette er alltid veldig spennende. Det er veldig mye som skjer, og ting jeg ikke kan fortelle dere om helt enda. Det er begrenset med ting dere ikke vet på bloggen som handler om meg, men det er ikke alltid dere får vite det akkurat når det skjer. Jeg syns sånne dager som dette på mange måter er vanskelige, fordi jeg selv har så lyst til å dele med en gang. Det virker mer naturlig for meg å bare dele ting når det skjer, enn en stund i etterkant, fordi det er jo nå mine forventninger, spenning og mest tanker står på i hodet mitt. 

Uansett så er det ikke lenge til jeg får muligheten til å fortelle dere, så da får jeg bare vente. I disse dager har jeg jo kommet frem med flere hemmeligheter om graviditeten, og flere på lager finnes det. I går røpet vi kjønnet på vår lille babygutt, og er veldig glade for å endelig slippe å tenke oss om når vi snakker om den lille i magen. Det er faktisk veldig vanskelig å holde på hemmeligheter syns jeg, spesielt mine egne! 

Jeg fikk inn noen spørsmål etter pappainnlegget til Jan tidligere i dag, om jeg egentlig ønsket meg en liten jente, ettersom at han har lovet meg å prøve så mange ganger for å få en jente i fremtiden. Svaret på dette er at jeg selvsagt kunne tenkt meg en liten jente i fremtiden, men er i lykkerus over babygutten vår. Det var ikke så viktig denne gangen, ettersom vi har både gutt og jente fra før, mens hadde jeg blitt gravid etter to gutter og Michelle så er det jo sannsynligheter for at jeg legger litt vekt på ønske om en liten prinsesse. 

Det er umulig å sitte her å skrive at jeg ble lei meg for å vente en liten gutt, for det er jeg ikke. Jeg syns det er fantastisk at det blir en liten gutt, gjerne spesielt med tanke på at han og William er så tette i alder, og kommer til å finne mye glede av hverandre i alle årene frem. Michelle og William har en aldersforskjell på 3,5 år, mens William og bitte-lillebror får ikke to år mellom seg. Jeg gleder meg til å se Michelle og guttene mine finne på mye gøy sammen i årene frem! 

JEG HAR LOVET ANNA EN JENTE

  • 10.06.2016 - 15:00

Pappainnlegg 

Tusen takk! Jeg er naturlig nok i ekstase over at nyheten endelig er ute, og det har vært helt fantastisk for meg å se reaksjonene som har kommet. Det betyr mye for meg, og ikke minst vet jeg det betyr utrolig mye for Anna. I forhold til kjønnet så sier det seg nærmest selv at jeg ble utrolig glad for at nestemann blir en gutt. Jeg tror det er naturlig både for gutter og jenter, og jeg tror alle jenter som skal få sitt første barn innerst inne håper på at de selv skal få en jente.

For vår del var regnestykket ganske enkelt, vi er så heldige at vi allerede har en av hver, og situasjonen var den at jeg var ganske likegyldig til hvilket kjønn nummer tre er. Selv om jeg innså den dagen vi fikk vite det, at det er litt ekstra spesielt for meg med en gutt. Nå skal det ikke minst bli utrolig deilig å kunne shoppe babyklær uten å måtte holde øye med kameraer, så denne tiden ser jeg virkelig frem til.

Jeg har forresten også lovet Anna en jente en gang i fremtiden, med forbehold om maks fem forsøk til. Da vil vi potensielt kunne fylle et helt fotballag. Men det tror jeg ligger noen år frem i tid. Akkurat nå skal vi nyte hverandres selskap alle fire, mens vi venter og gleder oss voldsomt til å hilse på den kommende lillebroren. Og igjen, tusen takk for fantastiske tilbakemeldinger. Det gjorde gårsdagen ekstra spesiell for oss.

Jan

VIDEO: VI GLEDER OSS TIL Å MØTE DEG, LILLEVENN!

  • 09.06.2016 - 12:00

Endelig røper vi enda en liten hemmelighet med dere. Vi er i lykkerus og gleder oss veldig til å møte vår nye lille kjærlighetsbaby. Kjønnet på den lille i magen har vært det store spørsmålet i flere uker, og nå får dere endelig vite hvem den lille babyen vår er. En elsket liten baby, er det allerede! 

DIN MENING ER VERD PENGER!

  • 08.06.2016 - 21:00

sponset

Visste du at du akkurat nå kan tjene penger og fordeler akkurat der du er nå? Om du sitter på toget, på t-banen eller hjemme i sofaen? Jeg ble nylig introdusert for Meningstorget.no som faktisk belønner deg for å gjennomføre enkle undersøkelser. Meningstorget.no er en portal som gir deg muligheten til å påvirke en rekke forskjellige brands, og som atpåtill betaler deg for å si din mening. Du svarer simplethen bare på enkle undersøkelser, akkurat når det måtte passe deg, og mottar belønninger for det. Hva med å tjene noen ekstra kroner fra sengekanten, eller på t-banen?

Faktisk kan det også være en flott mulighet til å bli hørt av viktige brands, som for eksempel Zalando. Der du kan påvirke alt i fra store avgjørelser, til for eksempel avgjørelser som omhandler innkjøp, produkter eller tjenester. Ved å delta i undersøkelser kan du motta alt i fra penger (via PayPal) til kuponger og eller gavekort på nettsteder som Zalando, Amazon og mange flere.

Meningstorget.no er enkelt og greit en genail mulighet for deg til å tjene noen ekstra kroner, og kanskje unne deg et par nye bukser, en fin middag ute med venner, eller kanskje like godt en fridag. Konseptet er i alle fall superkult, og jeg elsker at man enkelt og greit kan ta undersøkelser akkurat når man måtte ønske. Kanskje tar jeg noen undersøkelser på sengekanten etter at Jan er sovnet, haha! Jeg er iallefall redd for å bli hektet.

Du må være 18 år for å registrere deg, og starte på undersøkelsene. Det er helt gratis å registrere seg, og du kommer i gang på få sekunder via linken HER! 

NÅ ER VI I GANG: JENTEBABY ELLER GUTTEBABY?

  • 08.06.2016 - 14:30

Nå har vi filmet ute i hagen i dag. Vi har nemlig laget «babykjønn-videoen». Den blir redigert så fort som mulig, og lagt ut på bloggen med en gang den er klar! Gud, så spente vi er på å dele den store hemmeligheten vår med dere. En liten prins eller prinsesse? Nå har dere siste mulighet til å gjette dere frem til hvem den lille nykommeren vår kan være! Legg gjerne igjen en kommentar på hva du tenker om hvilket kjønn den lille kan være! 

Det hadde vært fantastisk om noen også hadde et sangtips til videoen vår. En melodi eller sang som er passende til denne videoen. Videoen blir veldig lik som den videoen vi laget når vi skulle røpe graviditeten, samtidig som dere selvsagt får et inntrykk av noe helt nytt. Denne videoen blir mer ekte og livlig, med tanke på at kameraet ble med ut. William som er så liten styrer litt rundt, mens vi andre er helt fokusert på hemmeligheten som skal røpes. Barn skal få lov til å være barn. Jeg tror likevel det blir en veldig koselig og morsom video! 

NÅ SOVER JEG ALENE IGJEN...

  • 07.06.2016 - 18:00

De siste ukene har vært vanskelige på flere områder. Jeg har hatt noen av de tøffeste dagene i mitt liv faktisk. Jeg har delt ting jeg har opplevd for første gang, og har gått gjennom en prosess de siste ukene. Ting har vært veldig vanskelig, samtidig som vi heldigvis har hatt flere rundt som har hjulpet i denne tiden. Vi har bodd hos Jan sine foreldre på sørlandet den siste tiden, og har det utrolig godt her. Jeg har for første gang i mitt liv følt meg trygg, med god støtte rundt meg. 

De siste ukene har jeg sovet i enkeltseng, alene uten Jan. Det har vært nytt for oss begge, ettersom at vi har ligget tett inntil hverandre i så mange måneder hver eneste natt. Det føles veldig rart å sove alene igjen. Samtidig som jeg overhodet ikke føler meg alene på noen måte. Vi er så mange i huset, og Jan ligger ikke langt unna. Det føles bedre å være her i en enkeltseng enn å være i en by jeg overhodet ikke ønsker å være for øyeblikket. 

Jeg reagerte litt på en tilbakemelding jeg fikk tidligere, om at jeg skriver veldig tydelig at jeg ofte ikke føler å få den støtten jeg selv syns jeg fortjener, og om folk som svikter. Jeg tror at det er lurt å lese hva det er snakk om før en kan uttale seg om akkurat dette. Jeg har en hel haug av mennesker som bryr seg, og støtter meg, og det er selvsagt ikke disse personene jeg skriver om i de andre innleggene mine. 

Som blogger så må jeg ta hensyn i at ikke alle blogginnlegg blir lest, men et så vanskelig tema som dette, er det ikke like lett og ordlegge meg i hvert innlegg. Jeg vet at det kan skje misforståelser av innleggene mine, og vil derfor heller linke tilbake til innlegget jeg skrev for en uke eller to siden, om nettopp hvorfor ting er blitt vanskelig for meg nå. Det er ikke hver dag jeg går ut med noe som dette! Du finner innlegget HER! 

DU SLUTTER ALDRI Å OVERRASKE MEG!

  • 07.06.2016 - 11:00

Det ser ut til at bursdagen min fortsetter videre i dag! Jan overrasket meg nemlig med verdens beste bursdagsgave. Han har fikset med barnevakt, og booket oss inn på spa for hele dagen. Vi skal få skikkelig kjærestetid sammen i dag, etter en helt uforglemmelig dag sammen med hele gjengen på bursdagen som var i går. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med å fortelle hvor takknemlig jeg er, for jeg har virkelig gått tom for ord, men tusen hjertelig takk for en fantastisk bursdag i går, til alle sammen som var med på å gjøre dagen perfekt. 

Det å være 20 år, er plutselig blitt noen av de fineste timene i livet mitt. Vi har hatt det så fint, og jeg har virkelig fått opp øyene mine på hvor mange som bryr seg om å gjøre noe så lite som en bursdag, helt perfekt for meg. Nok en gang, tusen takk for alle fine gratulasjoner på dagen min i går. Nå er vi på vei ut dørene, og jeg er kjempeklar for å tilbringe denne dagen sammen med min kjære! Ønsker alle sammen en fantastisk fin dag! 

JEG LOVET MEG SELV Å IKKE GRÅTE I DAG!

  • 06.06.2016 - 16:00

Jeg tror denne dagen er min beste bursdag noen sinne. Dagen startet med at jeg fikk streng beskjed av Michelle om at jeg skulle sove lenge. Jeg våknet likevel av meg selv i 09 tiden, og måtte skikkelig på do. For å ikke ødelegge dagen for Michelle sendte jeg en melding til Jan og spurte om det var i orden at jeg gikk ned på do, og sprang opp igjen i seng. Det var selvsagt helt i orden, og Michelle ble med meg opp igjen i sengen. Vi fikk oss en veldig koselig morgenstund i sengen, mens Jan gjorde i stand det siste som manglet.

Jan kom opp med frokost og gaver på sengen. Det var helt fantastisk koselig, og gavene ble jeg virkelig imponert av. Jan har virkelig god smak, og vet virkelig hva jeg liker. Kjolen jeg har på meg i dag, var en av gavene! Vi har slappet av i hagen i hele dag, og hatt en utrolig stille og avslappende dag. Jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre start på bursdagen min enn denne. 

Da William var ferdig med hvilen sin, syns vi det var på tide å ha litt kake. Resten av gjengen kommer ikke hjem fra jobb før senere, og da blir det selvfølgelig mer kake, men vi måtte ha en liten smaksprøve. Til og med William fikk smake, og syns det var fantastisk godt med litt sjokoladekake! Dagen går så forferdelig fort, og nå er klokken blitt 16.00 allerede. Det er et godt tegn på at ting virkelig har gått som en drøm i dag. 

Barna har vært så utrolig fornøyde og glade begge to, og Jan har vært like fantastisk som han alltid er. Han satt her i går kveld å leste bursdagsinnlegget til meg i går før vi tok kvelden. Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle gråte på bursdagen min, og at jeg ikke skulle la noe eller noen få ødelegge denne dagen for oss. Bare to minutter etter 00.00 i natt, satt jeg tårevåt i sofaen, sammen med verdens beste. Heldigvis tårer av glede, og takknemlighet. 

Jeg er utrolig heldig som har Jan i livet mitt. Han er virkelig en person jeg ikke kan klare meg uten, og som han skrev i innlegget i går. Jeg visste allerede alt det fine og gode han ville skrive, fordi den tryggheten og kjærligheten får han frem hver eneste dag. Det er en gave i seg selv. Jeg skal nyte dagen videre med de mest fantastiske menneskene på denne jord. Tusen takk for alle gratulasjoner! 

I DAG ER DIN DAG, SKATT!

  • 06.06.2016 - 00:00

Kjære Anna,

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg har tenkt langt og lenge på hvordan jeg skal forme dette innlegget, og hva jeg kan skrive som faktisk rører deg, og gjør dagen din enda mer spesiell en det den allerede vil bli. Du vet liksom det jeg skal skrive, og jeg er så stolt over at hele Norge vet det samme. Men her kommer det, innlegget jeg skriver til deg på din 20- årsdag, på vegne av hele vår lille familie.

Kjære mamma, kjæreste, og forbilde. Kjære Anna, gratulerer så mye med dine 20 første år. I dag er bare din dag. I dag er dagen for å feire deg, i dag er dagen der meg, William og Michelle skal bruke alle våre krefter og gleder på deg. Jeg har lenge vist at denne dagen betyr mye for deg, det er en dag du har snakket om lenge. Ja faktisk i flere år allerede, en dag jeg vet du har sett veldig frem til.

Det du kanskje ikke har visst, er at vi også har sett frem til den. Det er kanskje den største merkedagen i året for oss som familie. Den dagen i året vi skal feire vår kjære mamma. Overøse deg med komplimenter, med gaver og klemmer. Rett og slett bruke denne dagen på å fortelle hvor fantastisk du her, og hvor utrolig glade vi er i deg. Dette er dagen der vi får lov til å gi noe tilbake til deg, og vise deg all kjærligheten vi har til deg. 

Du er klippen vår. Du er forbildet vårt. Du er mammaen vår. Du er kjæresten min. Du er alt for oss, og vi klarer ikke leve uten deg. Jeg tror du trenger å høre det, nettopp det at vi trenger deg. Selv når du har tunge dager i en graviditet som sliter på kroppen din, så er du der for oss og gir oss en kjærlighet vi ikke kan leve uten. Du er og blir det mest fantastiske mennesket jeg har møtt, og jeg er så inderlig takknemlig for at jeg får våkne opp sammen med deg hver eneste dag.

Denne dagen er bare din. Og jeg vil du skal vite at jeg og våre barn har store planer for hvordan vi skal feire nettop deg i dag. I dag vil jeg du skal kjenne på hvor viktig du er for oss, og at du skal få se all energien vi har tenkt til å gi deg. I dag skal du få nyte dagen din, og vi gleder oss så til å være sammen med deg fra morgen til kveld. I dag våkner du med oss alle tre rundt deg, og med frokost på sengen. 

Kjære Anna, vi elsker deg. Du er alt for oss, og vi ønsker deg virkelig alt godt. Tusen takk for at du er deg, tusen takk for all gleden du sprer rundt deg. Takk for alt du lærer oss, og takk for at du holder oss sammen som verdens fineste familie. Kjære mamma, gratulerer med dagen!

Bursdagsklem fra dine største fans, Michelle, William og Jan.

DETTE HADDE JEG ALDRI TRODD

  • 05.06.2016 - 20:00

Bare for en drøy uke siden skrev jeg igjen et innlegg om noe som virkelig har fanget min oppmerksomhet den siste tiden, og som plutselig er blitt sommerens store snakkis. Mange av leserne mine tagget febrilsk vennene sine og tipset om innlegget, og nettopp det produktet jeg fortalte om. Produktet jeg har frontet veldig den siste tiden, og som jeg på eget initiativ ønsker å skrive om, er Betacarotene Ambre (annonselenke)! Et produkt jeg har anbefalt flere ganger i vår, og som jeg har fått overveldene tilbakemeldinger på fra de som har fått sin prøvepakke.

Tilbudet jeg snakker om fungerer så enkelt som at du får en måneds forbruk levert rett i postkassen, der du kun betaler 39,- for frakten. Produktene får du uten kostnadd. Hittil har over 2000 av mine lesere fått sine prøvepakker, og tilbakemeldingene de har gitt meg har vært fantastiske. Betakaroten har faktisk også en rekke gode helseeffekter. Blant annet styrker det immunforsvaret, beskytter mot soleksem, og beskytter huden mot tidlig aldring. I tillegg til de kjente effektene som at du raskere oppnår en lekker brunfarge, og at den holder vesentlig lengre. Du kan hente din prøvepakke HER! (annonselenke) 

GRAVID-OPPDATERING: NÅ RØPER JEG TERMIN!

  • 05.06.2016 - 13:00

Gravidmagen vokser seg veldig mye større og større i disse dager. Den lille i magen er veldig aktiv, og jeg har ikke en eneste bekymring på om den lille trives. Det er godt å få kjenne mye liv fra den lille, det gir en unik trygghet hver eneste dag. Å se sparkene fra utsiden, er plutselig blitt en del av hverdagen, og jeg føler babyen allerede er en stor del av familien. Formen min er stort sett veldig fin, men jeg er veldig sliten når kveldene kommer om jeg har vært veldig aktiv selv. Jeg føler meg veldig stor og tung, men det er normalt når vekten går så dramatisk fort opp. 

Jeg tenkte at det var på tide å røpe termindatoen min. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke ønsket å fortelle noe om termin, men nå syns jeg det er på tide å dele litt og litt mer med dere. Jeg er godt inn i uke 24 nå, og termindato er 1.oktober ♥ Nå har det seg sånn at ingen av barna mine tidligere har kommet på termindatoen, men det er en veldig fin dato og forholde seg til. Michelle ble tatt med keisersnitt en uke før termin, og William sin fødsel ble satt i gang over en uke etter termin. Det blir spennende å se om den lille melder sin ankomst på egenhånd, eller om dette barnet også trenger en hjelpende hånd for å start livet! 

JEG FIKK VITE AT DU VAR EN LITEN GUTT

  • 04.06.2016 - 18:00

Om to dager har jeg bursdag, og dette året fyller jeg 20 år. Om vi spoler tilbake tilden litt, så husker jeg at jeg var veldig spent på nettopp denne dagen. Jeg var 17 år, og hadde ikke mer enn to dager igjen til jeg skulle få vite hvilket kjønn babyen i magen min var. Jeg hadde nemlig en stor overraskelse på bursdagen min da jeg ble 18 år. Jeg skulle få vite at William var en liten gutt. Jeg hadde bestilt ultralyd time på bursdagen min, sånn at jeg kunne få verdens beste bursdagsgave. Mens de fleste går å gleder seg til sin første tur på byen, så gikk jeg med sommerfugler i magen, og var utrolig spent på hvilket kjønn den lille var.

Jeg husker at jeg håper på en liten gutt. Jeg hadde selvsagt vært i lykkerus over en jente også, men det å få det kjønnet jeg ikke hadde fra før var et stort ønske. Jeg tror ikke det er mulig å si at «jeg håpet på gutt» om man får en jente, eller omvendt, men nå som jeg vet at det ble en gutt, så klarer jeg å innrømme at jeg hadde et stort ønske om å få både en liten prins og prinsesse i løpet av livet. Nå som jeg har vært så heldig, å få en av hver, så var det veldig spennende å finne ut kjønnet på babyen som ligger i magen min nå. 

Jeg kan ikke si at jeg ønsket meg noe mer enn noe annet denne gangen. Jeg er i lykkerus over nettopp det kjønnet denne babyen har. Jeg merker at jeg handler inn mest nøytrale klær til den lille nå, fordi både Michelle har hatt mye rosa, og William har hatt mye blå. Det er derfor blitt veldig populært å kjøpe inn babyklær og tepper i hvit, brun, beige og veldig rolige farger. Det blir stort å dele kjønnet med dere, fordi når det er gjort, så er det liksom ikke så veldig mye mer vi vet om dette barnet enn dere, og det føles veldig rart. 

Som forelder, så ønsker man å kjenne barna våre best selv. Og det vil man på mange måter alltid gjøre, uansett. Jeg vet at det jeg deler på bloggen bare er en liten brøkdel av hvordan barna mine egentlig er. Det er umulig å kjenne barna mine med å lese det jeg skriver på bloggen, på samme måte som at det er umulig at det å dele kjønnet vil gi dere åpne dører til å bli kjent med dette barnet mer enn det vi kan gjøre. Jeg føler meg utrolig overbeskyttende, spesielt når det kommer til barna mine, det inkluderer selvsagt de som ikke er født ennå også. 

Jeg har derfor bestemt meg for at det gjør ingenting å dele informasjon om dette barnet heller. Jeg delte kjønnet på William dagen etter at jeg selv fikk vite det. Med andre ord så er det nøyaktig to år siden om tre dager. Det er likevel ingen som kjenner William bedre enn meg, og de andre hjemme i huset vårt! Kjønnet på den lille i magen er bare en ledetråd til hvem denne lille babyen kan være. Om det blir en liten jente i små søte kjoler, eller om det blir en gutt som springer rundt med fotball. Personligheten derimot må oppleves for å kunne bli kjent med! 

ET LIV UTENFOR BYEN

  • 04.06.2016 - 14:00

Plutselig har vi forelsket oss i livet på landet. I går var vi på gården til en venn av Jan, og barna storkoste seg. William ble veldig glad i traktoren. Jeg tror han er veldig klar for å bli en liten bonde selv. Michelle er blitt veldig glad i hester, så hun fikk lov å ri for første gang. Det er rart å se hvordan livet kan være så forskjellig borte fra byen. Michelle er vel det beste eksempelet på en by-jente, og det er derfor fantastisk og se hvordan til og med hun kan storkose seg på landet! 




FORNØYDE BARN FRA MORGEN TIL KVELD

  • 03.06.2016 - 21:00

Jeg vet ikke hva som skjer for tiden, men plutselig går dagene våre som en drøm. Vi har hatt nok en fantastisk dag fra morgen til kveld. Barna er fornøyde og glade dagen gjennom, og da skal det ikke så mye til før vi er i strålende humør vi også. Jeg føler mer og mer at hverdagene bare blir så bra vi selv kan gjøre de til. Hvis vi bare senker skuldrene litt, og nyter sommerdagene sammen med barna, så er det ikke så mye de krever. Det har vært et helt nydelig vær de siste dagene, og vi har brukt tiden ute. Nå som barna er i seng, og jeg endelig kan sette meg ned i sofaen for kvelden, så kjenner jeg at jeg verker både her og der. Det er tross alt ikke bare to barn vi deler hverdagen sammen med, men en liten baby i mammas mage, som stadig blir tyngre og tyngre på kroppen min! Ønsker alle sammen en kjempefin start på helgen! 







NÅ KLARER JEG IKKE HOLDE DET HEMMELIG LENGRE

  • 03.06.2016 - 18:00

Å holde på kjønnet til babyen i magen har vært vanskeligere enn jeg først trodde det ville bli. Jeg har aldri holdt det hemmelig lengre enn en dag etter at jeg selv fikk vite om både William og Michelle, og merker en stor forskjell på dette svangerskapet. Denne gangen har det vært bare de aller nærmeste som har fått vite noe om det blir rosa eller blå babyklær til den lille. Det har vært utrolig koselig å kunne holde noe tett og hemmelig, og har egentlig gjort hele prosessen mye mer spennende for oss også. Jan og meg har hatt forskjellige tanker vi har delt både før og etter vi fikk vite kjønnet. 

Før vi fikk vite noe selv så hadde vi flere tanker om hvem vi trodde den lille var. Plutselig var det en helt annen person en først trodd, et annet kjønn blir fort en stor forandring enn hva vi først begynner å tenke om fremtiden til det lille barnet. Kjønn har i hovedsak ingen betydning, men vi setter oss selvsagt fort noen tanker om hvem denne lille babyen kommer til å bli, og hvilke rolle i familien vår den vil få. Vi er i lykkerus og gleder oss sånn til å møte den lille babyen vår. Vi kan ikke få sagt det nok. 

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å bli mamma til en nyfødt på ny, og for aller første gang dele alle de gledene den første tiden sammen med noen. Det er ingenting jeg gleder meg mer til enn å se Jan sammen med alle tre barna på fanget for første gang. Jeg har mange tanker om det lille barnet som snart skal bli en stor del av familien vår. Jeg har for lenge siden veldig tydelige tanker på at dette kommer til å bli en veldig tydelig «Minstemann» på samme måte som Michelle er en veldig tydelig «eldstemann» i søskenflokken. 

Jeg sa tidligere i graviditeten at jeg allerede da snakket om at vi skulle få mer enn tre barn, og at jeg ikke visste hvor mange flere barn jeg ønsket. Etter som at dette svangerskapet har vært tyngre på kroppen har jeg og Jan blitt veldig enige om at det blir en veldig stort mellomrom mellom den babyen vi nå venter, og en eventuelt ny baby i fremtiden. Tre barn virker helt perfekt akkurat nå, så får heller fremtiden tale for seg når den tid kommer. Nå kjenner jeg at kroppen min trenger en lang pause fra å være gravid, jeg har tross alt gått gravid i ca. 2 år av mitt unge liv, og det kjennes godt på kroppen. 

Ting begynner endelig å falle på plass for oss, og gleden over babyen i magen er stor. Det er en veldig aktiv baby, som både gjør mamma og pappa trygg på at h*n har det veldig godt inne i mammas mage. Jeg merker at når ting er så bra som nå, så er det veldig vanskelig å holde på hemmeligheten så mye lengre. Jeg hadde store planer om å dele nyheten om en måneds tid. Men nå klarer jeg ikke holde på hemmeligheten lengre. Er dere like klare for å vite hvem den lille i magen er, som det vi er på å dele det med dere? 

VIL DU TESTE DETTE SAMMEN MED MEG?

  • 03.06.2016 - 12:00

sponset

Nå har jeg nettopp funnet et nytt produkt som jeg har lyst til å teste ut. Jeg har tidligere vært veldig åpen om hvor trofast jeg er til min barberhøvel, som jeg har brukt i flere år. Likevel så skader det på ingen måte å teste andre produkter som dukker opp. Nå skal jeg teste barberhøvlene til Intuition Sensitive Care, og gleder meg til å se om det er noe forandring fra det jeg er vant til tidligere. Å ha glatte fine legger nå som sommeren er kommet er veldig viktig for meg. Det er også spesielt viktig nå som jeg er gravid, og ønsker å føle meg fin og stelt selv om vekten går opp. Å være bekymret for å vise frem leggene på en varm sommerdag blir ikke lengre et problem! 

Jeg har fått tilsendt en haug av produkter som jeg nå skal i gang med å teste. Du kan også teste produktene HER! Intuition Sensitive Care er verdens første alt-i-ett barbersystem, utviklet og produsert av Wilkinson Sword. De fire tynne bladene er omgitt av en hudpleieenhet som skummer når den kommer i kontakt med vann. Hudpleieenheten inneholder 100 prosent naturlig Aloe Vera og E-vitamin, som hindrer at du får uttørking og gjør huden din glatt og myk. Bladene er også utstyrt med et beskyttelsesgitter som gjør barberingen enda mer skånsom. Intuition Sensitive Care er tilpasset sensitiv hud, og er spesielt designet for kvinner!

Nå deler de ut en goodiebag til 3 heldige blogglesere. Goodiebagen inneholder: Intuition barberhøvel + ekstra blader, Quatro bikini barberhøvel + ekstra blader, Shaving Gel, Basik Foot cream, Basik Hand cream, Basik Age Defence (ansiktskrem) Alle produktene i goodiebagen, finner du på bildet under. Alt som må gjøres for å være med i trekningen om en av de tre goodiebagene er å "like" innlegget, og dele dine beste erfaringer for silkemyke sommerlegger i kommentarfeltet til linken på dette innlegget på facebook HER! Lykke til! 

HAN HAR FORANDRET MEG

  • 02.06.2016 - 18:05

Tidligere har jeg alltid tenkt at det å bli forandret av kjæresten sin er det mest tragiske som er. Jeg har tenkt at man aldri skal forandre oss etter noen andre, og at det å bli forandret bare førte til noe negativt. Jeg har flere episoder opplevd å bli fortvilet over bekjente som forandret seg helt etter de kom inn i et forhold, og syns på alle måter at de ikke forandret seg til noe bedre. Det er først nå jeg begynner å innse hvor positivt det kan være at en person man elsker forandrer oss. Jeg har forandret meg mye etter at Jan flyttet inn sammen med oss. 

Jeg har gått fra å være den sta-jenta som ikke kan ta en diskusjon, men lukker meg inne, til å være åpen om tanker, problemer og følelser. Jeg har lært meg å vise en medfølelse på en helt annen måte enn jeg gjorde før. En følelse av å bli lei meg av å se noen andre lei seg, på samme måte som jeg ellers bare kunne ovenfor mine egne barn. Jeg har lært meg å sette ord på følelsene mine, og dele ting høyt som jeg aldri før trodde var mulig. Jeg har forandret meg så tydelig, på så mange måter. Jeg har blitt mer trygg på mine valg, og min meninger. 

Jeg er ikke redd for hva jeg kan si og ikke foran Jan. Jeg vet at uansett hva det måtte være, så har jeg en støttespiller livet ut. Jeg har en støtte på veien hvert eneste dag, som står opp og legger seg sammen med meg. En person som elsker meg, og som er klar for å ta en hver kamp sammen med meg. Jan gir meg en kjærlighet og en trygghet jeg aldri i mitt liv har vært i nærheten av tidligere. Jeg får lov til å være meg. Den kjærligheten jeg får hver eneste dag, gir meg en motivasjon og en livsglede som jeg aldri før har opplevd. 

Det handler om å ha det fint på dumme dager, det handler om å være der for hverandre når vi trenger det. Et forhold er veldig lett og holde fint på bare fine dager, men det er først når ting blir vondt og vanskelig at det er viktig å kunne klare å ha det fint sammen med hverandre likevel. I denne tøffe perioden av livet mitt, har jeg aldri hatt det bedre sammen med noen. Jan har klart å ikke bare være sterk sammen med meg, men også funnet alle de positive tingene vi må fokusere på. Han har fått meg til å smile og le på en tid som det er noe av det mest unaturlige. 

Jeg har for første gang i livet mitt blitt kjent med hva ekte kjærlighet faktisk betyr. Det er ubeskrivelig, og kan ikke settes ord på. Det er en følelse som må oppleves for å forstå. Det er en trygghet som må kjennes, og en kjærlighet som er helt unik. Jeg kan begynne å gråte av en klem, fordi den er så ekte. Den er så ekte, at selv uten et eneste ord, så kan jeg føle hva du vil si og fortelle meg. Du vil meg bare det beste hele tiden, du er der og klar for å kjempe gjennom denne tiden sammen med meg. 

EN DAG UTEN BEKYMRINGER

  • 01.06.2016 - 18:00

1.juni og årets aller første sommerdag ble plutselig en av årets beste dag til nå. Vi har hatt en helt fantastisk dag sammen i dyreparken i dag. Vi har vært i dyreparken allerede flere ganger i år, men i dag gjorde vi bare ting som vi ikke har gjort før. Vi fokuserte på å komme oss opp til Nordisk villmark, som er så langt oppe at jeg ikke har vært der på flere år. Vi gikk derfor runden rundt der, og koste oss med flere stopp på veien. Barna lekte rundt på lekeplassene og koste seg med å både se og klappe dyrene. Vi fikk oss også et helt spesielt møte med en slange! Vi har hatt god tid, og ingenting har gått mot oss. Nå har vi akkurat kommet hjem, og jeg har plassert meg godt i sofaen for å hvile kroppen etter en lang og tung dag. Det merkes godt at jeg er gravid på dager som dette! 







MINE FAVORITT BABY-NETTBUTIKKER!

  • 01.06.2016 - 11:00

Har du et lite mirakel i magen, eller kanskje du allerede har fått en liten prins eller prinsesse? Jeg har tre nettbutikker jeg har lyst til å anbefale deg. Jeg syns det er så teit når andre bloggere viser frem bilde av nydelige ting som er bestilt på nettet uten å si noe mer om hvor det kommer fra, derfor vil jeg prøve å gjøre dette annerledes selv. Jeg vil likevel påpeke at ingen av linkene eller butikkene er reklame eller sponsorer. 

Den første butikken jeg vil tipse om er en butikk jeg allerede visste om da jeg fikk Michelle. Jeg har bestilt inn smokker med navn og personlig tekst til både Michelle og William tidligere, og nå har jeg også mottatt enda en pakke med smokker til det minste mirakelet vårt. Michelle brukte smokk eller «tutt» som vi kaller det lenge, og jeg husker godt den dagen hun sluttet. William har derimot aldri vært noe interessert i smokk, og derfor aldri brukt det. 

Vi kastet smokkene hans før han kunne begynne å bruke det i eldre alder, for det er jo ingenting som er bedre enn at de ikke begynner med smokk egentlig. Det blir rart å se om den lille i magen blir glad i smokk, eller om de smokkene også blir ubrukelige. Det er likevel utrolig gøy å kjøpe inn, og ikke minst dekorere med på det nye babyrommet. Nettbutikken med personlige smokker kan du bestille her.

Den neste butikken jeg ønsker å tipse alle om er en nettbutikk som jeg selv nylig har funnet. Jeg har bestilt mine første varer der i fra, og venter spent på å få dem hjem i posten. Selv har jeg bestilt litt til både de to store og den lille. Jeg bestilte blant annet morgenkåper med navn, lekekasse med navn, annet dekor, små sko med navn til babyen og mye annet skjønt. Denne nettbutikken har mye forskjellig. Selv har jeg gått gjennom nettsiden flere ganger for å finne alt jeg ville ha! Du finner nettbutikken her.  Bildene i dette innlegget er lånt fra deres nettbutikk. 

Den siste nettbutikken jeg ønsker å tipse alle småbarnsforeldre om er den nettbutikken med alle de søte navne-klærne jeg la bilde ut av tidligere denne uken. Denne nettbutikken fant jeg en god stund etter at William ble født, og har flere ganger vært innom for å kjøpe klær til både Michelle og William. Jeg har aldri fullført kjøpene, og kom heldigvis på denne nettbutikken igjen nå. Nå har jeg bestilt inn mye til både liten og til de to store. 

Her kjøpte jeg blant annet nyfødt sett til babyen med navn, og likt til storebror og storesøster i litt større størrelse enn til den lille. Det er rart å se hvor stor William faktisk er blitt nå som jeg ser han på siden av nyfødt-størrelsen igjen. Jeg fikk også kjøpt en "storesøster Michelle" t-skjorte fra denne siden, og et teppe eller to til babyen. Nettbutikken med alle de skjønne klærne finner du her. Håper dere fikk noen gode tips, om det var til deg og dine barn, eller noen du ønsker å gi en liten gave. Det er jo en helt fantastisk gave å få noe personlig til de små kjæreste man har! 

JEG KAN FREMDELES SMILE OG LE

  • 31.05.2016 - 19:00

Den siste tiden har det skjedd mye. Mye mer enn jeg noen gang har opplevd tidligere på en gang. Jeg har tusen millioner ting som jeg går å tenker på. Både ting som gjør vondt, frustrasjon, fortvilelse, skuffelse, men sist men ikke minst mye glede oppe i det hele. Jeg er utrolig stolt over hvordan vi i denne perioden har klart å unngå å la ting påvirke de små. De har hatt noen fantastiske dager, selv om ting ikke har vært så greit for meg. Jeg har trukket meg unna når jeg har følt for det, mens barna har vært med Jan og besteforeldre her nede på sørlandet. 

Vi har allerede startet sommeren vår, og har vært her nede i snart to uker allerede. Vi kommer til å holde oss her nede en god stund. Vi trives her, og barna trives her. Planen var egentlig å starte med innspilling denne uken hjemme i Stavanger, noe som ikke er blitt aktuelt etter at situasjonen er som den er. Jeg skulle også feire 20 årsdagen min som bare er noen dager unna, i Stavanger med venner på fredag, noe som heller ikke blir noe av. Bursdagen min vil heller bli feiret med Jan og barna på selve dagen her i Søgne. 

På en tid som nå så er det viktig at jeg klarer å tenke på en dag om gangen. Jeg tenker at det viktigste for meg i disse dager er å se og vite at barna kan ha det gøy. Michelle får meg til å smile og le, og William er stadig mer og mer kjærlig, og sjarmerer ofte med sine herlige smil. Hverdagen vår går fremdeles rundt, og jeg er den samme. Jeg kan åpne meg på kveldene, og vise at jeg er sårbar og har det vondt, men på dagene er det viktig å være mamma. Jeg har et ansvar oven for mine barn, uansett hvor tøffe dagene kan være.

EN LITEN ISABELLA ELLER EN LITEN ETHAN?

  • 31.05.2016 - 16:30

I disse dager har navn vært et stort tema hjemme. Michelle har fått vite navnet på babyen som vi har bestemt til den lille, og syns det var helt nydelig. Både Jan og meg syns navnet hørtes hundre ganger bedre ut når Michelle sa det, enn når vi selv har snakket om det. Hun sier det på en helt spesiell og skjønn måte. Hun har også sin egen måte å si navnet William på, men jeg har vel egentlig aldri reagert noe særlig over dette før nå. Hun har et unikt tonefall i det hun sier det. 

Etter innlegget i går har jeg fått utrolig mange fine navn skrevet i kommentarfeltet, som er blitt gjettet på den lille i magen. Blir det en jente eller blir det en gutt, blir det en liten Isabella eller blir det en liten Ethan? Tusen takk for at dere klarer å gjøre denne tiden enda mer spennende for oss. Det er veldig koselig å lese alle de fantastisk skjønne navnene som kommer, og kanskje den lille skal hete nettopp det du har gjettet! Jeg kan innrømme at navn på M eller W er utelukket, så alt annet er en mulighet;)

Jeg ser flere reagerer på at jeg skriver «den» lille eller «en» baby, men dette har ingenting med kjønn og gjøre. Dette er vel mest hvordan jeg egentlig snakker selv, og uansett om man skal si «ei» på jente og «en» på gutt, så er det «en» som faller meg mest naturlig å skrive, uavhengig av kjønnet. En baby, eller ei baby. En liten fantastisk skapning er det uansett, og vi er i lykkerus over å snart bli foreldre til enda et mirakel! 

NAVNET PÅ DEN LILLE I MAGEN!

  • 30.05.2016 - 21:00

Noe av det kjekkeste jeg vet i graviditeten er å finne gleder på veien, som minner meg på at jeg gleder meg til den lille babyen i magen kommer. Noen ting gjør meg mer babysyk enn andre, og for meg syns jeg det er utrolig gøy å tenke på babyklær, og handle inn ting til den lille. Nå som vi faktisk allerede har funnet navn på den lille er det blitt utrolig gøy å kjøpe inn personlige klær med navnet. Både smokker, bodyer, tepper og lekekasser med navnet på er bestilt, og jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer til å treffe babyen i magen. 

Jeg har funnet nettsider som selger helt utrolig søte babyting til den nyfødte, men også mye fint til de to eldre også. Michelle og William har fått matchende klær som babyen, med sine navn på, og jeg gleder meg til å avbilde dem alle tre i like klær med navnet sitt på. Jeg vet ikke hvorfor babyklærne klarer å få meg i godt humør, men jeg får en skikkelig god følelse av å bli kjent med den lille nykommeren vår på. 

Jeg føler at med å kjøpe inn klær og ikke minst babyutstyr er med på å forberede meg til å ta imot babyen. Jeg føler at jeg på mange måter får tiden til å gå fortere ved å stelle i stand med alt som skal ordnes før den lille kommer. Jeg har funnet flere favoritt butikker den siste tiden, og deler gladelig med dere om det er noen som vil ha en liten "mine favoritt baby - nettbutikker" innlegg! Hva tror du vår lille baby vil hete? 

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016 » Mars 2016 » Desember 2015 » November 2015
Design og koding av Silje Lien Design
hits