HAR DU HUSKET Å SPØRRE BARNA HVA DE VIL GJØRE I HELGEN?

  • 26.08.2016 - 18:00

Har du noen gang tenkt på hva egentlig barna vil bruke helgen på? Hvilke ønsker har de for ting å finne på, kanskje de har mer tanker om helgen enn du tror! Jeg har merket veldig godt at det kan være like populært å sette seg ned i sofaen med barnetv og slappe helt av, enn å finne på en hau av forskjellige aktiviteter i helgene. Barna står på hele uken i barnehagen med mange inntrykk og ting som skjer, og det merkes at barna trives vel så godt med en rolig helg hjemme. 

Jeg har akseptert at helgene kan ikke nødvendigvis trenger å være så spennende. Barna trenger ikke alltid å bli aktivisert time for time selv om de er hjemme fra barnehagen. Jeg spurte Michelle her rundt middagsbordet i sta hva hun egentlig ville gjøre denne helgen, og fikk vel nettopp det svaret jeg trodde jeg ville få. Å være hjemme. Når barna er så mye borte hjemmefra hele uken, så blir det en veldig positiv plass å være når de endelig har fri. 

I morgen er derfor planen at vi skal slappe av her hjemme hele dagen. Kanskje vi setter oss ned å leker med duplo hele gjengen, eller at vi lar tven stå på litt lengre enn jeg vanligvis ville akseptert før i tiden. Kanskje en liten tur rett ut på lekeplassen. Jeg har tenkt at helgen skal markeres for barna, og de skal se forskjellen på ukedager og helger. Men dette handler jo om å la barna få være med å bestemme selv hvordan de ønsker å bruke fridagene sine. En liten skål med fredagskos foran tv, etter at William er i seng blir nok en fin start på helgen for eldstejenta! 

♦ Minner om den store konkurransen jeg har på instagram nå! Vinner trekkes allerede i kveld! Se hvordan du kan vinne to billetter til Justin Bieber konserten i september HER! 

JEG FØLTE ET HASTVERK I Å TA ET VALG

  • 26.08.2016 - 13:00

Det er rart å tenke på hvordan livet mitt ville sett ut i dag om jeg fullførte Kypros-eventyret i fjor. I dag er nemlig dagen jeg skulle reist fra Kypros, om jeg hadde valgt å bli værende gjennom hele kontrakten. I dag er det ett år siden vi reiste ned, og startet det jeg trodde var et magisk eventyr som jeg ikke tenkte jeg ville bort fra. Jeg var klar for å finne fred og slappe av sammen med barna. Jeg var klar for et liv utenom det vanlige, på en plass jeg kjente godt til, men som likevel var nytt på alle mulige måter. Jeg var klar for å klare meg selv. 

Det gikk ikke lang tid før jeg innså at denne reisen og store forandringen i livet, dreiet seg om noe helt annet enn å finne roen. Det ble en uforglemmelig høst, med mye tanker og følelser. Det ble egentlig alt jeg ikke trodde, og enda litt mer dramatisk. Jeg er veldig glad når jeg sitter å ser tilbake for at jeg valgte å dele den turbulente høsten med dere. Jeg er glad for at jeg skrev ned alle tanker og følelser både når det kom til det store gutte-dramaet, og ikke minst ønsket mitt om å flytte hjem igjen. 

Jeg valgte helt feil gutt i høst, og det var nok mange tanker som tok overhånd i det valget jeg tok for allerede et år siden. Jeg blir ofte minnet på at jeg ikke valgte Jan i oktober i fjor. Det varte heldigvis ikke lengre enn noen uker, før det ble helt slutt og som om det aldri hadde skjedd. Jeg visste at valget var feil, allerede før jeg hadde tatt det, men jeg følte at verden sto å så på meg. Jeg følte et hastverk i et valg som ville ha så mye å si på livet mitt fremover. Heldigvis viste det seg at det er lov å ta feil, og det er lov å ombestemme seg. 

I november kjøpte jeg meg et hus i Stavanger, fordi jeg hadde bestemt meg for at jeg ville avslutte Kypros-oppholdet mitt når jeg skulle hjem i julen. Jeg ville ikke tilbake, uansett hva det ville koste meg. Jeg ville derfor ha et hus som jeg kunne komme hjem til. Jeg ville ha en plass vi kunne starte på nytt, og glemme den høsten vi hadde vært gjennom. Jeg kjøpte derfor et gammelt hus på plassen jeg selv er vokst opp, og tenkte at det måtte være det beste valget jeg hadde tatt noen gang. 

Jan og meg snakket sammen flere timer til dagen på telefon, hver eneste dag de ukene som var igjen før hjemreisen. Vi ble fort enig om at han skulle komme til Stavanger i det vi kom hjem fra Kypros. Han kjørte fra sørlandet mens vi flydde hjemover, og hentet oss faktisk på flyplassen på veien. Vi har holdt sammen hver eneste dag siden jeg landet på flyplassen i Stavanger i fjor vinter, og har aldri stått tettere enn vi gjør. Vi måtte gjennom den dramatiske høsten for å komme der vi er i dag. Spørsmålet mitt er jo bare: 

Hvordan hadde livet sett ut om Jan ble igjen på Kypros sammen med oss i fjor september? Ville vi ha reist hjem sammen alle fire i dag, eller ville vi fremdeles ha kommet hjem fra Kypros før nå? Det er veldig vanskelig å si hvordan livet ville sett ut om vi ble et par på Kypros, og valgte å bli igjen der sammen. Jeg hadde i alle fall aldri kjøpt huset mitt i Stavanger om det hadde blitt meg og Jan tidligere. Vi hadde nok aldri kjøpt drømmehuset vårt her i Søgne heller, om vi hadde landet på flyplassen i dag. 

Det er veldig rart hvordan små enkle avgjørelser velger hvor livet går videre. Jeg er evig takknemlig for de erfaringene jeg bærer med meg videre fra månedene vi bodde på Kypros, og kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan livet ser ut i dag. Jeg sitter plutselig med to hus, en hverdag jeg har drømt om lenge, barna trives i barnehage, jeg lever et liv sammen med min aller beste venn som jeg elsker, og vi venter nå en liten prins om kort tid. Ingenting av dette ville jeg hatt i dag, om jeg ikke tok de valgene jeg gjorde i fjor høst! 

DE KVELDENE JEG SETTER MEST PRIS PÅ

  • 25.08.2016 - 21:00

Den siste uken har det vært veldig tøft på kroppen min med den store magen. Jeg har hatt flere plager enn tidligere og derfor holdt meg i seng så mye som mulig. Likevel så føler jeg ikke at jeg har hatt tid til å ligge der, fordi jeg har tenkt på alt annet som må gjøres her hjemme før vi får enda et ansvar å ta oss av her hjemme. Alt av husvask til forberedelser til dagen etter som skal gjennomgås i løpet av barna er i barnehage, og som egentlig også fortsetter etter at de er i seng på kveldene. Jeg finner meg som regel aldri i at jeg er sliten, og da får jeg bare et mye større tilbakefall når kroppen min bare sier helt stopp. 

Det finnes ikke tid til å være sliten og ha vondt, og det finnes ikke tid å ligge i sengen og syns synd på meg seg. For det er jo nettopp det jeg føler at jeg gjør. Selv om jeg vet at det er viktig å lytte til kroppen. Sannheten er vel at jeg ikke er noe flink til å lytte til hverken kroppen eller noen andre. Jeg gjør som regel bare det jeg mener er riktig eller best uansett, også når det kommer til egen smerte. Den eneste som faktisk kan få meg til å innse at jeg har feil noen ganger er Jan. Han hører jeg på, nettopp fordi han forteller meg hvorfor han mener det han mener, og ikke minst konsekvensene av å ikke gjøre det. 

Her om dagen så var jeg veldig sliten og oppgitt. Jeg lå på sengen, og ville egentlig vaske hele huset, men kroppen min sa bare: Nei? Da kom Jan inn på sengekanten og fortalte meg at det er lov å slappe av, og det er lov å være sliten. Han mente på at vi heller skulle ha en skikkelig kosekveld i sengen, med masse godteri, is og digg og jobbe fra sengekanten i kveld. Han sa at vi kan heller sitte sammen å være slitne og kose oss mens vi syns litt synd på hverandre. Det er mye kjekkere å dele en fin kveld med Jan på vonde dager, enn å være sliten og lei meg mens jeg desperat prøver å samle energi. 

Jeg setter utrolig stor pris på nettopp disse kveldene. Kveldene høygravid på sengekanten sammen med Jan og mye digg. Det er lov å ta seg en skikkelig gravid-kveld, ofte og titt nå på slutten. Det er så lite igjen av svangerskapet, og det er nettopp disse kveldene jeg vil se tilbake på. Det er disse kveldene jeg har lyst til å huske. Jeg har lyst til å huske hvordan Jan var med meg hver eneste dag gjennom hele graviditeten, og klarte å gjøre selv de vonde dagene til noen gode dager som er verdt å huske! 

EN UTSLITT NYBAKT TREBARNSMAMMA

  • 25.08.2016 - 18:00

Når jeg sitter å skriver dette er det vel egentlig veldig tydelig at jeg vet hva som kommer, og hva jeg har i vente for tiden fremover. Jeg er høygravid, magen er diger og jeg sitter utålmodig og venter på at det snart skal skje noe. Kan ikke babyen bare komme litt før tiden denne gangen? Sannheten er at babyen kommer når den er klar for det, enten det er i morgen eller om fire uker. Jeg er sliten i kroppen, og det er naturlig så sent i svangerskapet, og det er selvsagt helt lov. Jeg sitter heldigvis på en erfaring når det kommer til den nyfødte og tiden etter fødsel. Jeg vet hva som venter meg. 

Jeg syns derfor det er viktig å huske på det nå mens jeg fremdeles er så «heldig» å sitte her med gravidplagene og magen fortsatt. Det blir ikke bare fantastisk og idyll etter at babyen er kommet til verden. Jeg kommer til å være en utslitt nybakt trebarnsmamma, uansett hvordan kroppen min har taklet fødselen. Jeg vet at det vil være situasjoner i tiden frem som jeg kommer til å lengte litt tilbake til at babyen fremdeles lå i mammas trygge mage. Lengte tilbake til den tiden der det bare var to som krevde min oppmerksomhet.

Det å få et barn til når man har flere fra før er tøft når det kommer til å dele oppmerksomheten. Jeg er veldig opptatt av den delen der ingen skal føle at noen andre har tatt deres plass hos mamma. Jeg skal være like mye tilstedet for barna mine som før den nye babyen ble en del av flokken. Jeg skal være hundre prosent og slitt til, hele tiden. Samtidig som jeg nå hverken har nevnt de tøffe våkne nettene fremover, og ammingen som aldri er en lek. 

Jeg har vondt alle veier nå, og vil så gjerne møte denne lille gutten vi nå har ventet på i flere uker, men mens jeg utålmodig venter på at fødselen skal gå i gang, så må jeg også huske på alt det fine med å fremdeles ha ham på innsiden. Jeg lever nå med minimalt av bekymringer når det kommer til babyen, jeg vet hvor trygt og godt han har det i magen min, og det er deilig å ikke ha alle de bekymringene og tankene man får i det babyen blir født. Det å ikke forstå seg på hvorfor han gråter, eller hva som er galt. 

Jeg gleder meg til å møte dette lille barnet, og tiden fremover, men akkurat nå må han holde seg der hvor det er trygt og godt for han. Vi kommer til å få mer enn nok av tid sammen de neste månedene og årene. Jeg har nok av tid fremover på å bekymre meg over denne gutten også, og ikke minst bruke all min tid og energi på å vise hvor mye jeg elsker han. Jeg skal være mammaen hans for resten av livet, den oppgaven og rollen er allerede i gang for flere måneder siden! 

ET MUST I BABYSHOWEREN!

  • 25.08.2016 - 13:00

Det er allerede gått noen uker siden jeg ble overrasket med en nydelig babyshower stellet i stand av sørlandsjentene. De laget virkelig en minnerik kveld, som jeg satte utrolig stor pris på. Noe av det jeg likte mest med hele babyshoweren var ønskeboksen. Jentene skrev ned sine ønsker til meg og prinsen i tiden fremover. Jeg syns det er helt fantastisk å lese alt det fine jentene skrev til meg i boksen, og ikke minst er det gøy å kunne se tilbake på i senere tid! Om det er noen som ska stelle i stand en babyshower i fremtiden, er denne boksen virkelig et must å gi til den gravide!



JEG SKAL IKKE BLI PAPPA

  • 24.08.2016 - 19:30

Gjesteinnlegg - Jan

For en fantastisk spennende tid vi går inn i nå. Det er rart å tenke over, men nå kan ting skje når som helst. Nå skal vi plutselig gå fra å være fire til å bli fem. En overgang som jeg er veldig spent på, og som jeg gleder meg til å lære mer om. For meg blir tiden fremover veldig spesiell. Hvordan ser han ut? Hvem er han? Og ikke minst, hvordan blir min rolle i hverdagen fremover? Vi har to barn fra før, men de er barn, hvordan blir hverdagen med en baby i hus?

Og akkurat det er det jeg vil skrive litt om. Hverdagen. Husk at vi som familie også har hverdager. Vi har også husvask, klesvask, oppvask, matlaging, rengjøring av bilen, søppeltømming, panteflasker, handleturer. Vi har alt det vi også, som alle andre. Jeg tror det er lett å glemme når man leser en blogg. Vi går til og med på do, akkurat som deg. Vårt liv er kanskje ikke så ulikt det livet du selv lever? Du er kanskje også en bror, søster, mamma, datter, sønn, eller far.

Jeg har reagert litt på spørsmål der folk spør meg om hvordan det blir å skulle bli far? Da kjenner jeg at jeg er skikkelig usikker på hva jeg skal svare. Jeg er da allerede en far. Jeg står opp grytidlig hver eneste morgen, vi lager nistepakke, kjører til barnehagen, henter i barnehagen, lager middag, går på turer, leker i sandkassen, til og med synger jeg nattasanger titt og ofte. For meg er det det som er å være en far. Og jeg skal ikke bli det, jeg skal fortsette å være det. Det er nemlig en veldig stor forskjell.

Jeg har allerede William, Michelle og Anna, og jeg er uutholdelig glad i dem alle tre. William er verdens herligste kosegutt. Han er både stor, sterk og sta, men ingen deler ut flere varme klemmer en han i løpet av en dag. Michelle er vår lille prinsesse, hun er en jente med mye følelser, og hun forteller stadig hvor glad hun er i meg eller at hun for eksempel har savnet meg. Anna er min øyensten, min sjelevenn, og vår fantastiske mamma. Hun står på hele dagen, og bruker all sin energi på å vise kjærlighet ovenfor meg og barna, samtidig som hun holder kontrollen på hverdagen vår. Akkurat nå mens jeg skriver, er hun nede på vaskerommet. Ungene er akkurat i seng, og hun tar ut kreftene på klesvasken. Hun bretter, sorterer og legger på plass. Gjør slik at jeg lettere finner frem de riktige klærne til barna i morgen tidlig. Da står vi opp, spiser frokost alle fire, før det bærer av sted til en ny dag. En ny hverdag.

Men jeg står ikke oppført som pappa. Men jeg gjør alt det jeg kan, hver eneste dag, for at det ikke skal være synlig. Jeg elsker nemlig barna, og har forelsket meg i en hverdag sammen med dem. Jeg ønsker å være en superpappa. En som alltid er tilstede. Jeg skal stille opp på arrangementeter, jeg skal selge dopapir for skolekassen, jeg skal stille som både fotball og håndballtrener, jeg skal være foreldrerepresentant for ungene på skolen, og jeg skal synge nattasanger for full hals. Og jeg gjør det, fordi jeg elsker barna. Fordi jeg virkelig bryr meg om dem, og fordi jeg ønsker dem den beste oppveksten jeg kan gi dem.

Så ikke gratulerer meg og si at jeg skal bli pappa. Jeg er pappa, i alle fall så godt jeg kan, 7 dager i uken. Og jeg føler meg som verdens heldigste, som skal få lov til å få enda en liten i hus.
 

JEG FØLER MEG HELT TOM

  • 24.08.2016 - 13:00

I dag har jeg faktisk booket meg frisørtime igjen. Ettersom at det nærmer seg fødselen, tenkte jeg å unne meg litt velvære mens barna er i barnehagen, og minste prinsen fremdeles ligger trygt i mammas mage. Jeg føler meg på mange måter helt tom om dagene, samtidig som jeg har det veldig travelt. Jeg føler meg tom, eller rettere sagt, så føler jeg at jeg har glemt noe hele tiden. Jeg er så vant til å ha barna rundt meg at jeg konstant tenker at de også skal ut av bilen, eller leies inn i butikken.. Det føles utrolig rart å gå fra å ha de 100% hver eneste dag begge to, til å ha helt fri i så store deler av hverdagene. 

Det er derfor betryggende å vite at barna i alle fall har det bra, og er blitt vant med situasjonen. Michelle var så klar for å gå i dag tidlig, og hadde store planer om å lage en blå ring til Jan. Farge var selvsagt etter eget ønske, og det var vel det siste hun spurte han om før hun hadde det travelt med å sette i gang rundt bordet i barnehagen. William er vel den som imponerer meg mest med trivselen, ettersom at det er første gang i barnehage. 

Han elsker å være ute, og ikke minst være sammen med flere barn, så en barnehagehverdag for han er noe av det beste vi kunne gitt han. Det er også veldig tydelig at vi bor på landet, når barna kommer hjem med poteter selv plukket ute fra turen. William passer rett inn her med hester og traktorer til alle kanter, men potetene ville han faktisk ikke ta i. Han hadde likt å spa dem frem, men er nok fremdeles litt for «bygutt» til å skjønne hvorfor de skulle ta i disse potetene med jord på seg, haha! Det kommer nok etterhvert det også! 

SKAL TV-KAMERAET VÆRE MED PÅ FØDSELEN?

  • 23.08.2016 - 21:00

Jeg nevnte tidligere i sommer at jeg er med på en ny innspilling av noe som kommer på tv i løpet av noen måneder. Spørsmålet om TV-teamet skulle bli med på fødselen ble selvsagt fort et tema, både fra dere lesere, men også kjente og venner. Det er selvsagt et naturlig spørsmål, når jeg er så gravid som jeg er og at filme-perioden skjer både før og etter termindatoen min. Jeg vet at det er og har vært et ønske fra programmet. Jeg har vært veldig usikker, men vet at kamera skal være med uansett, sånn at vi har muligheten selv å se tilbake på den store opplevelsen, og kanskje vi deler et lite klipp, som kan sendes på tv-programmet også. 

Å være med på i en TV-serie som handler om å være seg selv, og det livet man lever, så er det selvsagt en stor oppgave i å være veldig åpen og personlig når man først sier ja til å være med. Det er selvsagt helt opp til vær enkel person å bedømme hva man selv ønsker å dele og ikke. Selv så har jeg tenkt mye på det å filme fødselen. Jeg angrer på at jeg ikke har noe å se tilbake på fra William sin fødsel, og har derfor bestemt meg for å være aktiv på filmingen denne gang, om det så bare er til eget bruk. 

Det jeg tenker blir aktuelt å vise frem, er jo om fødselen starter av seg selv her hjemme, at vi filmer bilturen inn til sykehuset, og litt smått underveis. Det er jo en veldig ny opplevelse for både Jan og meg, og det er derfor veldig sårbart. Jeg ønsker ikke å dele noe som kan være vanskelig eller ekkelt å se på TV. Om det er noe som skal vises frem så skal det bare være en koselig spenning før og gjerne tiden rett etterpå. Ingen av fødslene mine har startet av seg selv, og det er derfor veldig vanskelig å se for meg hvordan det kommer til å bli om den skulle starte på egenhånd denne gangen. 

Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å føle meg redd og stresset for da går det fort over til sinne når jeg føler at jeg minster kontrollen. Det er vel nettopp dette med hele fødselen at jeg liker så dårlig. Jeg har forberedt meg på det verste, og håper på det beste, så kan jeg ikke annet enn å vente å se hvordan situasjonen blir. Det kommer selvsagt veldig ann på når på dagen det skulle skje, og om barna er hjemme eller i barnehagen. De skal heldigvis være i trygge hender sammen med bestemor og bestefar når lille Lucas melder sin ankomst. 

Forresten, frem til midnatt får du 30% avslag på ALLE sko hos Sportamore. Se tilbudene HER! (annonselenke)

JEG LIKER Å SKYLDE PÅ HAN!

  • 23.08.2016 - 18:00

Jeg skulle begynne å skrive et innlegg når jeg ble stoppet av Jan som hadde noe å fortelle. Ettersom at vi jobber over hverandre her hjemme, så er det ikke alltid like lett å vite når man faktisk sitter å jobber, eller når man bare sitter å henger. Nå har det seg sånn at jeg satt å forberede meg på morgendagens innlegg, når jeg mistet helt fokuset. Det skal nemlig ikke så veldig mye til før jeg overhodet ikke har en flyt i innleggene mine og velger å legge det helt bort. Enten jeg legger det bort for en liten stund, og klarer å komme inn i det igjen etterpå, eller om det rett og slett blir et dødt innlegg, som aldri skrives på igjen. 

Jeg kan vel innrømme at det finnes flere av de innleggene som aldri er kommet på bloggen, og som er blitt avbrutt under skriving. Det har sine grunner, og jeg kan vel ærlig innrømme at Jan ikke er grunnen hver gang. Likevel liker jeg å skylde ting på han, både når han får vite om det, og i hodet mitt. Jeg liker å ha noen å skylde på, og da tar man som regel de som står nærmest. Jan og meg er på hverandre hver eneste dag. Vi jobber sammen, spiser sammen, oppdrar barna sammen, sover sammen, og tilbringer stort sett hvert eneste minutt av et døgn i hverandres selskap. 

Det er derfor så fantastisk å kunne sitte med en følelse av å tilbringe all den tiden med min beste venn, og bedre halvdel. Jeg hadde nok aldri klart å vært så mye sammen med kjæresten min, om vi ikke hadde vært venner i så lang tid før vi faktisk ble sammen. Vi er fremdeles bestevenner, og kjenner hverandre på alle mulig måter. Jeg ser alle tanker, meninger og følelser på Jan med bare et lite øyekast. Jeg kan bli sint og irritert på han, samtidig som vi kan le i timesvis sammen. 

Jeg har virkelig et drømmeforhold med Jan som jeg unner alle. Et forhold jeg ikke visste var mulig å ha. Det er ingen som kjenner meg bedre enn han, og jeg kan med trygghet si at ingen kjenner ham så godt som meg. Av og til er det fantastisk å kunne ta meg selv i å tenke at jeg ikke kunne hatt det bedre. For uansett hvor teit å lite ekte det høres ut, så stemmer det faktisk. Jeg har vel vært veldig tydelig på at jeg har følt at ting har gått i motbakke i flere år, men når det plutselig går min vei, så er det viktig å legge vekt på dette. 

Jan er det beste som har skjedd meg og min lille familie. Jeg vet ikke hvordan han har fått det til, men han har forandret alt. Alt fra tanker og syn på ting, til livsglede i hverdagen. Han har fått meg til å trives på en helt ukjent plass. Han har fått meg til å forelske meg i den hverdagen vi nå lever. Selv om det fort kan bli litt irritasjon mellom oss, om han tar en spøk eller to for mye, så vet jeg alltid hvor vi står, og det føles så godt! 

Man forelsker oss på de rareste plasser og i de rareste situasjoner. Men det er vel nettopp det som gjør det til ekte kjærlighet. Det er en ubetinget kjærlighet som bare kommer, og er ment til å skje. Det er følelser som er kommet av ren natur, og som nå er i ferd med å bli til enda et lite menneske. Jan fortjener virkelig det beste for alt han har gitt meg og mine, som nå er blitt våre. Han har virkelig gitt meg alt jeg kunne ønske meg, og jeg er så evig takknemlig for å ha han i hverdagen vår! 

VAR DET EGENTLIG SÅ LURT Å FLYTTE TIL SØRLANDET?

  • 23.08.2016 - 13:00

Etter at vi flyttet til sørlandet for snart to måneder siden har jeg tatt meg selv i å tenke flere ganger om det egentlig var så lurt. Kommer vi til å kunne trives på sørlandet, på en så liten plass som Søgne? Det er en helt annen verden å bo her, enn hva vi er vant til i byen i Stavanger. Selv om Stavanger ikke er den største byen vi har i Norge, så er det likevel en storby likevel. Det å komme til en plass som Søgne, som jeg er sikker på at flere av dere egentlig ikke aner hvor er, selvsagt også er veldig fremmed for oss fra byen. Vi har kjøpt oss et hus som er omringet av store åkre og gressmarker og hav så langt øyet kan se. 

Vi har kommet til et eventyr land, med frisk natur, og sauer og hester som naboer. Vi har noen kaniner som løper rundt fritt i nabolaget, som barna selvsagt har forelsket seg helt i. Det er lett nå å se at det å flytte ned hit var riktig for barna og meg. Jeg var redd i starten, men nå begynner jeg virkelig å få en ro i kroppen, nettopp fordi barna har det så bra her. De elsker dette livet på «landet» som jeg må innrømme at det er, og jeg kan trygt innrømme at jeg også trives godt med utsikten av frihet. For det er nettopp det jeg føler her. Jeg føler meg fri og jeg føler jeg kan være meg selv. 

Det viktigste med flyttingen var å kunne være den familien vi er, og leve med senkede skuldre hver eneste dag. Jeg ønsket å leve et «normalt» familieliv uten noen uvanlige bekymringer i hverdagen. Det er akkurat det jeg har fått nå. Barna opplever en mamma som endelig har slått seg til ro. En mamma som kan sette seg ned på gulvet å leke uten at tankene mine er en helt annen plass. Det er akkurat dette barna fortjener, en mamma som er tilstedet, og en mamma som har det bra. Det er utrolig hvor mye barn fanger opp, om jeg har en dårlig dag, så vil barna oppfatte det uansett hvor mye jeg prøver å skule det. 

Det viktigste for meg er at barna har det bra. Som regel så har barna det bra så lenge de ser at mammaen sin har det bra. Det er en sirkel som går og går, og aldri stopper. Jeg må derfor gjøre mitt beste for å få det bra med livssituasjon min, sånn at jeg kan gi den gleden og tryggheten i hverdagen videre over på mine barn. Det er vel nettopp det jeg begynner å innse med å bo her nede. Vi er endelig blitt til den avslappende familien som jeg har hatt lyst til. Barna kan se at mammaen har det bra, og da skal det ikke mye til før de smiler og er fornøyde selv også! 

4 TING JEG LIKER Å BRUKE FRITIDEN MIN PÅ

  • 23.08.2016 - 07:30

God tirsdagsmorgen! Som dere sikkert vet, så er det ikke mye fritid som finnes i min verden. Det er likevel en gang i blant at jeg tar meg selv i å ta en liten pause. Den lille pausen jeg da får er min fritid. Selv om barna nå er i barnehage på dagtid, så er det likevel både jobb og hus-arbied som skal gjøres mens barna er borte, samtidig som det også kan være lurt å ta handleturen på butikken, før de er ferdige. Dagene går med andre ord veldig fort. Jeg har derfor lyst til å dele de fire mest aktuelle tingene jeg bruker fritiden min på! 

1. Handle på nett, eller faktisk til og med bare det å sitte å legge ting i handlekurven uten å fullføre kjøpet er noe jeg elsker å gjøre. Jeg kan bruke lang tid på å gå gjennom side på side i nettbutikker, og finne frem riktig størrelser i de produktene jeg har lyst på å legge det i handlekurven. Planen er selvsagt å fullføre kjøpet, men noen ganger tar jeg meg selv i at det enten ble for dyrt til at jeg vil fullføre, eller at jeg blir avbrutt av noe eller noen andre, som gjør at jeg legger bort pcen.

2. For andre var Instagram populært for mange år siden, mens her er det først falt i smak nå. Jeg kan bruke evigheter på å gå igjennom profiler til personer som jeg overhodet ikke kjenner. Jeg elsker å se på inspirasjonsbilder og tar meg gjerne til og med den friheten til å ta en screenshot eller to av de fineste bildene. Når jeg ser gjennom profiler så er det som regel hus og interiør profiler eller mamma-profiler som er de mest aktuelle. 

3. Det å ta et bad kan være noe av den mest avslappende tiden jeg kan unne meg selv. Jeg tar meg heller et bad enn å legge med på sofaen om jeg har noen minutter fred. Jeg er faktisk spesielt glad i å ta et bad, også sammen med barna, fordi jeg føler en skikkelig ro i kroppen. Barna blir mer avslappet av badet også, som gjør at det blir en koselig ting å gjøre sammen. Men det er selvsagt ingen hemmelighet at et bad alene på kvelden med senket belysning absolutt er det deiligste! 

4. Jeg er ekstremt unormalt glad i å kjøre bil. Naturlig nok sitte på, ettersom at jeg fremdeles ikke har tatt meg tid til å ta lappen selv. Jeg ber titt og stadig om vi kan ta oss en kjøretur, både med og uten barna. Barna er heldigvis vant med å kjøre langt i bil, og syns bare det er gøy å kjøre litt rundt. Nå kjører vi for det meste rundt i bygda her, for å bli kjent, men det hender også at vi kjører inn mot byen og Sørlandsparken. Heldigvis har Jan også en liten interesse for bilturene han også, det er jo tross alt de lange bilturene som knyttet oss to så tett sammen! 

HANDLET HOS BLIVAKKER? DA BØR DU VITE DETTE!

  • 22.08.2016 - 20:00

reklame

Jeg vet at flere hundre tusen nordmenn hvert år, og ofte flere ganger i året handler på Norges største nettbutikk for kosmetikk og sminke, nemlig BliVakker.no! Jeg vet også at tusenvis av nordmenn daglig bruker betalingstjenesten MobilePay! Det jeg derimot ikke visste var at du nå faktisk kan betale med denne tjenesten når du handler varene dine hos BliVakker!

Dette gjør plutselig at det å gjennomføre betalingen hos BliVakker, bare tar noen sekunder, både på PC og Mobil! Jeg har lenge hatt et samarbeid med BliVakker, og denne gangen fikk jeg i oppgave å teste butikken gjennom å betale med MobilePay. Og guess what, nå tar det bare få sekunder å gjennomføre betalingen via mobil eller PC. Jeg slipper å finne frem kortnummer, og slipper å finne frem BankID! Bruker du PC bekrefter du bare betalingen med et enkelt swipe via mobilen!

Nå vil jeg at du som leser dette skal teste løsningen du også! Og derfor har jeg en unik rabattkode til alle mine følgere, som gjør at du akkurat nå sparer 15-80% på absolutt alle varer i hele nettbutikken. Bruker du MobilePay når du handler hos BliVakker, er du med i trekningen av 10 goodiebags med verdi på totalt 10.000 kroner. Her er det med andre ord store vinnersjanser. Har du ikke MobilePay kan du lese mer, og laste ned appen her på www.mobilepay.no 

Her er din rabattkode: ARMPBV8 (15% ekstra avslag på alle varer også rabatterte varer) Aktiver rabattkoden ved å klikke HER!

BABYUTSTYR: GARDEROBEN

  • 22.08.2016 - 17:17

Her kan jeg innrømme at jeg allerede har brukt flere timer. Jeg storkoser meg når jeg holder på med alt som skal stelles i stand til den lille babyen, men litt ekstra stas syns jeg det er med babytøy. Han har en god del som er arvet fra William, men likevel så finnes det ikke så mye jeg tok vare på etter ham, og vi har derfor kjøpt en del nytt til Lucas. Dette er uten tvil mitt favoritt hjørne på soverommet til babyen. Det er et veldig praktisk skap, samtidig som det er enkelt å finne frem til det meste! 





HAN VAR FØDT, FØR JEG HADDE HADDE MØTT HAM SELV

  • 22.08.2016 - 13:00

Ryktene på at fødselen var i gang gikk lenge før jeg selv annonserte min egen baby sin ankomst, med lille William for under to år siden. Jeg var borte fra bloggen i en dag eller to, og husker at jeg publiserte velkomst innlegget akkurat 24 timer etter fødselen. Jeg husker at jeg allerede hadde fått mange gratulasjoner i kommentarfeltet, i lang tid før han var kommet til verden, bare fordi noen tar det som en selvfølge at når man er borte fra bloggen i slutten av svangerskapet, så er det fordi man har født. Det siste jeg ønsker er å få gratulasjoner på et barn som ikke enda er kommet, dette fordi det ikke alltid går som man planlegger, og at det ikke er en selvfølge at et hvert barn blir født helt friskt eller at mor har det bra etter en fødsel.

Jeg vil derfor allerede nå fortelle at jeg fint kan ta med en fridag uten at det betyr at jeg er kommet meg til sykehuset. Jeg kan også poste andre blogginnlegg som ligger klar i arkivet under selve fødselen. Jeg merker at jeg vil gjøre mye for å få kunne dele nyheten om at sønnen vår er født, selv. Det kan til og med være at jeg skriver at jeg er på vei til sykehuset, bare for å fortelle at «ja, nå er det i gang, men jeg forteller selv når han faktisk er kommet ut" ikke hør på de andre i kommentarfeltet og hva de liksom har fått med seg via en eller annen som liksom kjenner meg.

Det å få et barn, uansett hvor mange man har fra før, er det største en kvinne kan oppleve. Hele fødselen er en tid i livet som alltid vil bli husket, og snakket om. Hvor lenge den varte, hvordan det føltes emosjonelt, og ikke minst smerter og støtte fra partneren og jordmødrene. Det er noe som alltid vil ligge der, og en veldig stor stolthets-opplevelse. Det er derfor noe en hver kvinne ønsker å fortelle selv. Det siste en vil finne ut etter at babyen er kommet til verden er at noen har spurt om ikke fødselen snart er ferdig, eller at noen har kommet med gratulasjoner før en selv har fått barnet i armene. 

Det er veldig stor forskjell på hvor lang tid en fødsel kan ta. Selv var jeg på sykehuset i 25 timer før jeg endelig hadde babygutten min, William i armene mine. Termindatoen har heller ingenting å si på når fødselen starter. De aller fleste kvinner føder faktisk ikke før uken etter termindatoen. Det føles veldig dumt i denne venteperioden å få en hau av meldinger på om ikke noe har startet ennå, eller når jeg tror han kommer. Det er vanskelig nok å være utålmodig på egenhånd, om ikke alle rundt også skal gi et press på at fødselen snart på komme i gang. 

Jeg kan love dere at jeg kommer til å være tidlig ute med å fortelle nyheten om at han er kommet til verden, når den tid kommer. I mellomtiden håper jeg inderlig at dere kan senke skuldrene litt sammen med meg, for det er tross alt over en måned igjen til termin, og da kan det ta enda en uke. Det kommer til å gå kjempefort. Og kanskje til og med får jeg meg en god overraskelse om vår nye lille Lucas har lyst til å melde sin ankomst litt før tiden! 

KLAR FOR EN NY UKE!

  • 22.08.2016 - 07:30

God morgen! Jeg kjenner det er utrolig lenge siden jeg har postet et blogginnlegg på denne tiden av døgnet. Det føles fantastisk å endelig ha kommet inn i en hverdag, med gode gammeldagse mandagsmorgener og rutiner igjen. Nå er barna klar for barnehagen og en ny uke igjen. Dette er vel egentlig den første skikkelige uken for de fleste etter ferien? Vi har allerede rukket å komme oss inn i våre «vanlige» uker fremover, og barna trives veldig med det. Dette er allerede starten på den andre skikkelige barnehage-uken for oss. 

Jeg kjenner at både Jan og meg har startet å kjenne litt mer på den friheten og roen vi har hjemme på dagtid nå. Det var litt for mange tanker i hodet på oss begge i alle fall den første uken, og vi klarte vel på ingen måte å slappe av å nyte den tiden. Nå har vi kommet oss litt mer inn i mønsteret vi også, og kan med god samvittighet legge oss ned på sofaen i ti minutter, uten å føle at vi sløser bort tiden av den grunn. Vi er veldig vant til å være alle fire hele tiden, og det merkes veldig på hele familielivet vårt at vi nå får tid litt hver for oss alle sammen. 

Jeg tror at det er veldig viktig for barna å ha andre å leke med hver for seg, for det er blitt veldig tydelig hvilken større glede de har av hverandre i helgene og ikke minst etter en lang dag i barnehagen. De leker plutselig kjempefint sammen, og koser masse med hverandre, enten det er foran barnetv eller om det bare er å holde hverandre i hendene opp trappa. Det føles godt å se at de faktisk ikke bare krangler, men også kan finne gleden i å dele et hjem og ha hverandres leker å kunne leke med. Håper alle sammen får en veldig fin start på en ny uke! 

MITT VIKTIGSTE ANSVAR

  • 21.08.2016 - 21:00

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg som kanskje er viktigere for meg en hva dere med første øyekast tenker. Innlegg som betyr mye mer for meg, og bloggens fremtid enn det mange faktisk er klar over. Innleggene jeg sikter til er de innleggene som omtaler nettbutikker eller produkter som jeg selv går god for. Viktigheten av de innleggene er stor, nettopp fordi det avgjør om du som leser faktisk skal tro på hva jeg skriver.

Er dette et produkt som faktisk virker? Er dette noe hun bare sier for pengene? Det finnes bloggere som skriver om produkter de slettes ikke har testet en gang, produkter de knapt aner hva er for noe. Derfor er det spesiellt viktig for meg, at de reklameinnleggene du finner på denne bloggen, inneholder sannheten. Og da er det noen butikker og produkter som går igjen her, et av dem er (reklamelink) Shai Barberhøvler for kvinner, som jeg har skrevet om en rekke ganger tidligere.

Sannheten er at dette innlegget har jeg selv bedt om å få skrive. Nettopp fordi jeg elsker høvlene, og virkelig ønsker at alle som leser dette, skal prøve en (reklamelink) testpakke. En testpakke fungerer slik at du som leser kan bestille et fullt sett, tilnærmet gratis. Du betaler nemlig ingenting for produktene i forsendelsen, men betaler 49 kroner for frakten. That`s it!

Når du har testet produktene, velger du selv om du vil fortsette å motta nye høvler, eller om du ikke vil motta flere pakker. Er du ikke fornøyd, kan du ta kontakt med Shai og be om å ikke motta flere forsendelser. Er du like fornøyd som meg, så mottar du en ny forsendelse hver tredje måned for bare 348,- inkludert frakt. På den måten har du alltid friske barberhøvler, samtidig som at du sparer store summer på unødvendige kjøp av høvler på butikken. Bestill en testpakke (reklamelink) HER du også! 


Bestill din testpakke (reklamelink) HER

PAPPAPOST UKE 35 - Kommer han snart?

  • 21.08.2016 - 18:00

Ukens tanker om fødselen: Kommer han snart? Når får jeg endelig holde han, og hvor liten kommer han egentlig til å være? Nå kjenner jeg at det virkelig nærmer seg, og jeg kikker forventningsfullt på Anna med en gang hun i det hele tatt nyser. Jeg begynner å bli virkelig spent nå, og i det hele tatt har vi hatt en veldig flott uke. 

Ukens Pappacravings: ​Jeg føler egentlig disse typiske cravingene har gitt seg noe, både for meg og Anna. Jeg er, som dere sikkert har forstått, en type som spiser mye rart som andre holder seg langt unna. Men generellt har jeg blitt en del sunnere den siste uken! Akkurat nå spiser jeg en pære fra Italia, faktisk den eneste typen pære jeg ikke er alergisk mot. 

Ukens aktivitet i magen: Nok en stabilt bra uke, men noe trøbbel i går uten at jeg går i detaljer på det. Justerer likevell ned fra terningkast seks til terninkast fem.

Ukens sitat fra Anna: "Når er siste fotballkamp ferdig i morgen egentlig?" Anna har innsett at Premier League (Engelsk Fotballsesong) har startet, som betyr at noen kamper i alle fall må stå på i bakgrunnen når ungene har lagt seg. Det skal dog sies at hun faktisk har prøvd å være litt engasjert, og hun skal faktisk ha litt skryt for fotballforståelsen og "ball(e)behandlingen sin"

Vekt: En liten nedgang på vekten denne uken. Mest sannsynlig skyldes det et stort forbruk av pærer. 5 pærer om dagen? Er det ikke det ordtaket sier?
 
Pappahilsen fra Jan

DE FINESTE ØYEBLIKKENE I GRAVIDITETEN ER PÅ FILM!

  • 21.08.2016 - 11:00

Av og til tar jeg meg selv i å tenke på hvorfor jeg egentlig blogger. Hvem sin skyld gjør jeg det for, og hvem skriver jeg egentlig til. Når jeg ser tilbake på alle bildene og videoene som er tatt av meg sammen med barna, så kommer jeg fort på hvorfor jeg trives med denne jobben. Det at jeg blogger har gjort at jeg har fått utrolig mange øyeblikk på både video og bilder gjennom tiden som mamma. Jeg kan se tilbake på mye fint, og ikke minst lese om hvordan ting var på forskjellige tidspunkt i barnas oppvekst. Jeg er så takknemlig for alle de fine øyeblikkene som er opplevd, og som jeg nå kan vise barna og mimre sammen med dem.

Jeg tenkte det ville være koselig å se tilbake på de fineste øyeblikkene fra dette svangerskapet som vi faktisk har dokumentert på film. Jeg syns det er koselig å se tilbake på, spesielt nå som det nærmer seg slutten på svangerskapet, og ankomsten til lille Lucas snart er her. Det gir meg et veldig sterkt bilde av hvor fort dette svangerskapet egentlig har gått, og hvor liten tid som gjenstår. Det er allerede fem måneder siden vi gikk ut med nyheten om at vi ventet en liten baby, faktisk 160 dager siden, og det er bare 41 dager igjen til termin!

Å filme meg selv ta en graviditetstest var faktisk veldig kleint, og noe jeg egentlig ikke ville gjøre. Jeg tenkte at det er jo litt kleint å filme seg selv ta en negativ test for andre gang på bare en uke, ettersom at jeg allerede hadde gjort det bare noen dager tidligere. Kleint som det var så valgte jeg likevel å sette kamera på, nettopp fordi jeg hadde en liten følelse om å ha litt flaks. Hva om testen var positiv, og jeg ikke hadde fått det på film, da hadde jeg i alle fall treget meg i hel. Veldig fornøyd med en positiv test, i sjokk som jeg var tidlig i januar i år! 

Bare få minutter etter at testen var tatt kom Jan hjem igjen fra butikken. Jeg husker at hjerte mitt hoppet så fort at jeg var andpusten og nervøs når jeg snakket. Jeg klarte likevel å holde roen frem til han hadde fått satt seg ned i sofaen i noen minutter. Jeg hadde gjort klar konfektesken, og var klar for å dele den fantastiske nyheten. Lite visste jeg om hvor overrasket han faktisk ble over at jeg hadde tatt en ny test i skul for han, vi hadde jo allerede testet negativ den uken? En veldig fin video å se tilbake på, selv om Jan selv hater reaksjonen sin og video, ettersom at han ikke føler at han syns han ser glad ut for nyheten. Så for å få frem det, så var han helt i ekstase når sjokket hadde roet seg litt minutter senere! 

Det å fortelle Michelle at hun skal bli storesøster og at mammaen hennes har en liten baby i magen, er alltid litt skummelt. Jeg husker første gang, da jeg skulle fortelle henne om graviditeten med William, hvor mange tanker som gikk rundt i hodet mitt. Ettersom at hun ble en så fantastisk storesøster, så visste jeg at å fortelle henne det igjen ikke ville være like skummelt, jeg var likevel veldig spent på hvordan hun ville ta nyheten denne gangen. Følte hun at det var nok med William, eller syns hun faktisk at vi har plass til enda en liten baby her hjemme? Michelle ble heldigvis fornøyd med nyheten, og gleder seg veldig til å få enda en liten bror om ikke lenge! 

Det å finne ut at vi skulle få en liten prins var en veldig fin nyhet. Det er en veldig stor ting med hele svangerskapet å få vite kjønnet på babyen. Man kommer på mange måter mye tettere på det ufødte barnet, og føler vel at man kan sette både forventninger og tanker litt sterkere om man føler et kjennskap til den lille. Det er også mye mer relevant å begynne å tenke på babynavn til den lille, og ikke minst å kjøpe inn både klær og utsyr. Det å dele kjønnet med dere var nok minst like stort for meg, som å dele nyheten om graviditeten, og det var derfor viktig for meg å lage en koselig video som barna var med på når vi skulle avsløre babyens kjønn. 

I dag er det allerede en uke siden vi delte vår siste video, nettopp babyens navn. Lille Lucas kommer til verden om ikke lenge, og jeg tenkte det ville være koselig å dele navnet på vår lille prins allerede nå før han kommer. Grunnen til dette er fordi vi i alt for lang tid nå har holdt på å røpe oss uten med vilje. Jeg ville at det skulle være en koselig ting å fortelle, i stedet for at det blir en «feil» å si det høyt. For oss har han vært Lucas siden dagen vi fikk vite han var en liten gutt, og det føles fantastisk å ha delt dette med dere! Jeg kan nesten ikke vente med å møte denne lille sjarmøren, og gleder meg til å ta dere med på veien videre! 

DET ER AKKURAT SÅNN JEG VIL HA DET

  • 20.08.2016 - 19:00

Det er fantastisk å se hvordan helgen virkelig markeres igjen, og hvordan barna setter pris på både planene og aktivitetene vi legger opp for helgene. Nå som de er i full gang med barnehage begge to, så er det naturlig for oss at vi ønsker å gjøre de to fridagene i uken litt ekstra kjekke for dem. Vi har våre tanker på hvordan vi ønsker å ha det i helgene, og håper at vi klarer å lage en liten plan også i helgene, sånn at barna vet hva som møter dem de neste dagene etter vi henter dem på fredagene og frem til mandagsmorgen. 

Vi hadde en helt fantastisk start på helgen i går. Først gikk hentingen som en drøm med to fantastisk glade barn. Deretter var det tid for litt TV-kos, mens jeg sto på kjøkkenet å laget klar fredagsmiddagen. Det var lasagne som sto på menyen, og ble tatt godt i mot av alle. Vi hadde en middag uten noe tull, og hadde det riktig så koselig. Det er ikke en selvfølge at fredagsmiddagen skal være problemfritt med trøtte barn etter en lang dag i barnehagen, men i går var middagen fantastisk. Det ble derfor is til dessert, noe som selvsagt ble populært.

Ettersom at det ble en litt sen middag, så var det rett i badekaret etter desserten var spist opp. William ble lagt med et smil om munnen til vanlig tid, mens Michelle er blitt så stor at hun får være litt lengre opp når det er helg. Den lille tiden får hun også må under dyna, får hun alene sammen med oss voksne. Vi fant frem litt fredagskos i en skål, og så to episoder av Pokemon sammen før det var på tide å ta kvelden for henne også. Først og fremst så hadde jeg tenkt å bli sittende i sofaen selv, etter at barna var i seng, for å fortsette helgefølelsen.

Jeg klarte ikke helt å gjøre det, ettersom at det var veldig mye som sto i tankene mine. Jeg måtte sette på en maskin med klær, skifte sengetøy, vaske badet og vaske over alle gulvene i huset. Jeg valgte derfor å gå i gang med å gjøre dette, i stedet for å sitte å tenke på det. Jeg fikk også tid til å pakke sammen ting som barna skal ha klar til å ta med seg til bestemor og bestefar når fødselen starter. Jeg kunne sette meg ned i sofaen med kjempe god samvittighet til slutt, for å nyte de siste timene av kvelden sammen med Jan. Jeg ønsker alle sammen en fantastisk helg videre, og håper den startet like bra hos deg, som den gjorde her hjemme! 

SVANGERSKAPSUKE 35 - ALLEREDE KLAR FOR FØDSEL

  • 20.08.2016 - 11:00

Nå er det virkelig på alvor at fødselen kan starte anytime. Det er bare fem uker igjen til termindatoen, og det begynner å merkes. Jeg kjenner jeg begynner å bli så forferdelig utålmodig, og gleder meg sånn til å møte vår lille Lucas. Jeg kjenner at jeg begynner å bli klar for å ta i mot denne lille gutten, og klar for fødselen! Babymagen har blitt større, men har plassert seg mye lengre nede på magen, noe som er et tegn på at ting begynner å gå mot slutten av svangerskapet! 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 35 (34+2). Jeg er i 9. gravidmåned, og over 85,1% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså bare 42 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Det er fremdeles mye aktivitet i magen. Han har vel satt sine tydelige spor allerede på at han ikke kommer til å vente lenge med å ta sine første steg, for å løpe etter storesøsknene sine. Jeg føler allerede han viser at han har det travelt med å ta de igjen, og gir derfor tydelige spark fra seg, for å vise at han er en liten tøffing. Det er egentlig litt merkelig hvor mye han er i aktivitet, for det finnes en eneste gang der Michelle har spurt om å kjenne om babyen sparker, uten å oppleve å faktisk kjenne det. Noe som sier litt om hvor ofte han faktisk viser seg tydelig frem til oss her hjemme. 

Ukens tanker om fødselen: Jeg kjenner meg klar for fødselen. Jeg er blitt så utålmodig nå, at jeg kan ikke vente med å få gutten min i armene mine! Jeg har startet å tenke så mye på hvordan han ser ut, og hvilken rolle han vil ha i familien. Han vil være vår lille minstemann, som har mye å lære fra sine to eldre søsken. Jeg tror han kommer til å bli en skikkelig mammagutt, jeg håper i alle fall det, ettersom at William er en skikkelig pappagutt og velger Jan 8 av 10 ganger foran meg. Uansett tror jeg han vil bli en veldig tydelig minstemann i flokken som bli veldig kosete selv om han er så aktiv i magen nå! 

Ukens cravings: Jeg er fremdeles i lykkerus over et glass med iskaldt vann og isbiter! Det er faktisk noe av det bedre jeg kan bli servert. Jeg kan vel sette isbiter høyest på craving-listen gjennom hele dette svangerskapet, og spiser alltid opp isbitene etter at vannet er drukket opp. 

ALT KROPPEN SKAL MÅTTE GÅ GJENNOM..

  • 19.08.2016 - 18:00

Jeg har alltid vært opptatt av kroppen min, og hatt et ønske om å se like bra ut som de andre på min alder. Ettersom at jeg ble gravid så ung, på et tidspunkt der kroppspresset var et stort tema, så vil det selvsagt si at jeg også følte et stort press. Et press på å kunne se like bra ut som de andre, selv om min unge kropp hadde gått gjennom et svangerskap. Jeg var veldig redd allerede i graviditeten for å ikke se lik ut som de andre i tiden etterpå. Jeg var redd for å få strekkmerker over hele kroppen, og ikke minst at jeg skulle legge på meg dramatisk mye. Det er helt naturlig for en jente på 15 år, og ha et ønske om å se like bra ut som en man gjerne ser litt opp til. 

Jeg husker at jeg var redd for å føle meg annerledes enn de på min alder når det kom til dette også. Jeg var allerede så ulik på både interesser og ikke minst hvilke oppgaver jeg hadde i hverdagen i forhold til de. Jeg tenkte vel at det å i alle fall ikke se noe annerledes ut ville få meg til å føle meg som en i gjengen likevel. Jeg var utrolig heldig både under svangerskapet og etter at Michelle var født. Kroppen min så helt fantastisk ut, og det var overhodet ikke noen tegn på at jeg hadde et barn med første øyekast. Jeg hadde selvsagt noen strekkmerker her og der, men ikke på plasser som viste tydelig i hverdagen. 

Gjennom svangerskapet med William, så merket jeg at kroppen ikke var like mye i fokus. Jeg hadde aldri noen frykt om å legge på meg for mye til å kunne ta det av igjen. Jeg visste at kroppen min fort ble den samme igjen etter første svangerskap, og regnet vel egentlig med at jeg ville være like heldig etter gang nummer to. Det var jo lenge siden forrige svangerskap, og vekten min var stabil. Jeg hadde også et mindre press, nettopp fordi jeg ikke gikk på skole, og hadde vel mer en følelse av å bli forstått om jeg hadde litt ekstra på magen i god tid etter fødselen. 

Nå er jeg kommet tilbake igjen til det punktet at jeg helt ærlig er litt bekymret over kroppen min. Jeg har lagt på meg mer gjennom svangerskapet enn mine to forrige, jeg har blitt eldre, og sist men ikke minst så er dette tredje svangerskapet på kort tid. Det er ikke en selvfølge lengre at jeg automatisk skal se bra ut igjen bare noen timer etter fødselen. Det er aldri en selvfølge at man ikke skal kunne se på kroppen hva den har vært gjennom de siste ni månedene. Jeg har derfor lagt ned noen tanker om hvordan jeg kommer til å håndtere nettopp kroppen etter fødselen. 

Jeg bryr meg veldig mye om å se ut som før igjen. Jeg har likevel et avslappet forhold til at det ikke må skje over natten. Jeg skal likevel gå turer og spise riktig for å kunne gjøre mitt beste, på best mulig måte, uten å være hysterisk. Jeg ønsker å vise frem kroppen min, uansett hvordan den ser ut etter fødselen, nettopp fordi jeg vet hvilke press de aller fleste kjenner på. Om man har gått gjennom en fødsel, og ser stram og fin ut rett etterpå, så skal det selvsagt være lov å være stolt av det, på samme måte som det er lov å vise frem kroppen om den er mer slapp og sliten (som den naturlig nok er etter en fødsel). 

Jeg blir litt redd av tanken på å måtte komme tilbake til «perfekt» rett etter fødselen, fordi det er det veldig få som klarer. Det er ikke en tid for å fokusere på hvor langt man har sprunget på tredemøllen, men en tid som skal brukes sammen med det lille barnet som akkurat er kommet til verden. Jeg har aldri trent noen gang, men kan innrømme at jeg har planer om å starte etter graviditeten. Planen er derimot ikke å starte 10 minutter etter fødselen, men når jeg kjenner et overskudd og energi til det. I mellomtiden skal jeg nyte kroppen jeg får, og heller unngå et dårlig kosthold. Lenge leve kvinnekroppen, og hva den faktisk må gjennom i løpet av et liv! 

DETTE PAKKET JAN TIL SYKEHUSBAGEN!

  • 19.08.2016 - 13:00

Jeg tenkte det ville være morsomt å gi Jan en liten oppgave. Nå har det seg sånn at det ikke er lenge igjen til fødselen, og at også far må pakke med seg en del ting til oppholdet. Jeg har selvsagt pakket alt klart til Jan allerede, og skal komme med et innlegget på dette selv i løpet av kort tid. Men først så hadde jeg lyst til å se hva han selv mener er nødvendig å pakke med seg til tre dager på sykehuset. Nå har det seg sånn at Jan har vært utrolig engasjert gjennom hele graviditeten og har heldigvis fått med seg en del tips allerede til hva han bør trenge- Det er likevel litt morsomt å se hva en mann tenker på under pakking, og ikke minst hvor lite de pakker! Jeg var glad Jan husket å ta med klær i det hele tatt, haha!


 

JEG DELER GLADELIG SEXLIVET MITT MED DERE!

  • 18.08.2016 - 21:00

Det finnes veldig lite om livet mitt som ikke ligger ute på nettet. Jeg er en veldig åpen person både når det kommer til kropp, tanker og ikke minst opplevelser. Jeg gir et veldig stort bilde av hvordan livet mitt faktisk er, og kan vel trygt innrømme at min grense mellom privat og personlig står litt tettere enn de fleste andres. Jeg har hele tiden sagt at så lenge jeg syns det er privat, så deler jeg det ikke, mens jeg alltid har lovet å være så personlig jeg kan. Jeg ønsker å dele, og jeg ønsker å være både åpen og ærlig i det jeg skriver. Som regel innebærer det å kunne dele litt mer enn både du og andre gjerne syns er greit. 

Jeg vet at det er mange som ikke helt forstår hvordan jeg kan skrive om sexlivet mitt til hele Norge, fordi Michelle og hennes venner vil kunne lese om det i fremtiden. Det er også mange som syns det er unødvendig at mine svigerforeldre og ikke minst besteforeldre skal måtte lese om noe så intimt og ja, kategorien privat, som mange ville lagt det under. Jeg er vel mer av den type person som legger det meste under kategori «naturlig» og prøver å legge litt vekt på hvor normalt forskjellige ting er. 

Ja, det er ikke sexlivet man sitter å snakker om rundt julemiddagen med hele familien tilstedet. Likevel så er bloggen og det livet jeg deler blitt en så stor del av meg, at det er blitt helt normalt at de både ser et lettkledd bilde av meg og ikke minst leser noen litt for personlige setninger fra meg noen ganger. Det er ikke lengre et sjokk å bli litt satt ut av innleggene jeg skriver, nettopp fordi alle vet hvor åpen jeg kan være. Dette gjelder jo selvsagt også familien min, mer enn noen andre. Det å være så personlig og åpen er blitt en del av den personen jeg er, og jobben jeg gjør.

Hadde jeg ikke turt å dele, så hadde jeg heller aldri vært der jeg er i dag. Ja, jeg kan være enig at det noen ganger kan være flaut å hilse på broren til en venninne når jeg vet at han har fått med seg hvor ofte jeg har sex, eller at det kan være en tanke jeg også tenker på når jeg treffer på Jan sine besteforeldre, men likevel så er det ikke så farlig. Det er bare kropp, og vi har en alle sammen. Det er helt naturlig å være naken, og sex har vi alle sammen. Det er vanskelig å skjule det, høygravid her jeg sitter uansett. 

Det gjør meg veldig mye godt med å kunne være åpen om det meste. Det vil også faktisk hjelpe meg som mamma på veien inn i tenåringsalder når Michelle kommer der. Jeg har vært åpen med ting til hele landet, og da er det faktisk mye lettere å være åpen med henne også. Fortelle henne om ting, og ufarlig-gjøre ting, som ja, sex. Jeg vil veldig gjerne ha et åpent forhold med henne om sex og prevensjon, før det er for sent, for sex kommer hun jo til å ha uansett om vi har snakket om det eller ikke. Det er ikke alltid så ille å dele ting, som man gjerne tenker første gang man leser noe. Det blir veldig fort glemt, og i morgen er det plutselig noen som har delt noe verre som blir den nye snakkisen! 

DETTE BRUKER VI BARNEFRI KVELDER PÅ

  • 18.08.2016 - 18:00

Det er rart det der hvordan en kveld med barnefri av og til kan føles ut som man har sluppet ut av fengsel eller vunnet i lotto. Man får plutselig en frihet til å gå ut dørene om kvelden etter kl. 18.00, og den friheten som man føler da, kan man faktisk ikke kjenne igjen om man ikke selv har opplevd noe lignende. Det å slippe å viske rundt i huset, eller å unngå den panikken som vanligvis kommer når man setter på tv, og lyden er litt høyere enn planlagt. Man setter seg fort noen faste vaner når man har småbarn i hus. Det å be besøket snakke litt roligere er helt normalt i et hjem som vårt med to sovende barn.

Det har seg sånn at vi sjeldent har barnefri på kveldene, av den enkle grunn at det ikke har vært så ofte at vi har trengt det. Og da når vi først faktisk har trengt barnefri, så har det vært for å gjøre noe helt annet enn å sette seg ned med en film i sofaen og ha en kosekveld. Jeg tror det er er lettere å slappe av under en barnefri kveld om man har friheten til å forlate huset på kveldene ofte. Nå som det har blitt så sjeldent hos oss, så finner vi ut alt vi bær bruke tiden på mens barna er ute av huset. 

Sist vi hadde barnefri her en kveld, var vi mer slitne når vi la oss under dyna enn vi pleier å være til vanlig. Vi hadde nemlig tatt oss en skikkelig tur på IKEA, som naturlig nok er mye lettere å gjøre uten barn. Vi kjøpe inn mye, og brukte egentlig resten av kvelden på å skru alt sammen. Det er jo også noe som bråker litt for mye etter barnas leggetid. Nei, det er rart det der hvordan vi velger å bruke frikveldene, når man ikke har for mange av de. 

Nå er jo livet et helt annet etter at barna startet i barnehage. For å si det sånn, plutselig har vi mer enn nok tid alene på dagen til å styre frem og tilbake på ting ute av huset uten barn mens de er i barnehagen. Så en barnefri kveld for oss nå, ville gjerne sett helt annerledes ut. Det blir rart å se hvordan vi vil bruke kveldene alene på fremover. Jeg vil tro at det er vanskelig for meg å sette meg ned, uansett fordi jeg er som jeg er å liker å bruke tiden min mest mulig fornuftig. Samtidig så trenger vi alle sammen en pause foran tv i ny og ne. 

NÅR DU TROR DU ALLEREDE BÆRER NOK...

  • 18.08.2016 - 10:59

Jeg kom over verdens beste sitat her om dagen, som jeg faktisk har tenkt en del over i ettertid. Som mamma så går man gjennom en berg og dalbane hver eneste dag, og møter gjerne på nye utfordringer som man aldri har vært borti før. Nå som jeg allerede har to barn, og veldig snart har tre, så har jeg vel midt sagt hendene mine fulle. Jeg har mye og holde styr på i hverdagen, og ulike behov hos barna som skal legges vekt på. Det sier seg selv at en 5 åring og snart 2 åring har veldig forskjellige ting som må tas hensyn til på en helt vanlig dag, på samme måte som en nyfødt som krever sin egen oppmeksomhet.

Jeg tok meg selv i å tenke at man som regel ikke får mer barn enn hjertet og tankene har plass til å håndtere. Det er nettopp det som er så sjarmerende med å ha barn, og ikke minst få flere. Man opplever å få plass til enda et barn, selv om man trodde plassen var tatt fra de som allerede er her. Når du tror du allerede bærer nok, så kan du fremdeles klarer å bære enda litt til. «Motherhood meens? even when you think you are carrying enough, you can always carry more!»

DU VILLE JO ALDRI SPURT DAMEN I BUTIKKEN OM DET SAMME!

  • 17.08.2016 - 21:00

Det føles alltid litt skummelt å dele noe nytt om barna offentlig. Både til ukjente og venner, kan noe så lite som et lite navn bety så utrolig mye mer, når først reaksjonene kommer. Vi noen si at det ikke passer? Eller vil noen komme med en kommentar som får meg til å endre mening på om dette navnet passer på barnet mitt? Sannheten er at jeg har syns det var like skummelt å dele navnet på alle mine tre, men gjerne spesielt denne gangen. 

Når jeg gikk ut med navnet på William så var det aldri noe tvil om jeg ville endre mening, fordi dette var et navn jeg allerede hadde elsket i flere år. Når jeg delte navnet på Michelle så var jeg veldig mye mer usikker på hvilke tilbakemeldinger jeg ville få. Jeg kjente nemlig ingen som het Michelle, og syns vel kanskje det var litt fremmende og utenlands til å begynne med. Samtidig så var det et navn jeg syns var utrolig vakkert, og når hun først ble født så har hun jo aldri kunne hete noe annet. Det var vel først etter at hun startet i barnehage, jeg innså hvor mange som allerede het Michelle i Norge.

Jeg kjenner det er godt å ha delt navnet på lille Lucas. Det føles godt, fordi han har vært «Lucas» i våre øyne i så lang tid, og det er lettere å både snakke om han og ikke minst skrive om han som den lille gutten vi selv tenker på ham som. Jeg føler vel at noen ganger kan det være mer naturlig å bruke navnet, i stedet for å skrive «babyen» for det føles mer personlig. Vi har allerede våre tanker om hvem Lucas er, og det er han vi venter på. Vi venter ikke på hvem som helst, men akkurat han. 

Jeg er utrolig takknemlig for alle fine tilbakemeldinger vi har fått på navnet til lille L. Selv føler jeg at det passer perfekt sammen med både William og Michelle. Men å få høre det fra folk «utenfra» så betyr det selvsagt veldig mye. Selv om andres mening ikke burde ha noe betydning, så er det likevel et så sårt tema. Det er babyen min det er snakk om, uansett om han ikke er kommet til verden enda, så har han likevel fått et navn. Det å si noe dumt om navnet føles på mange måter ut som noe stygt blir sagt om barnet i seg selv. 

Det er sikkert på ingen måte ment sånn, men om et navn er bestemt, så er det liksom ikke så mye andre kan mene om det. Du går jo ikke akkurat bort til en dame på butikken og sier «Du, det navnet ditt passer deg overhodet ikke, det er jo så gammeldags og alt for mange som allerede heter det.» Da burde det heller ikke være nødvendig å si det samme til noen foreldre som allerede har bestemt at dette er navnet babyen skal hete. Som en mamma og en pappa, så blir man veldig fort overbeskyttende over sine barn, allerede lenge før de er kommet til verden! 

DAGLIG SEX I SVANGERSKAPET

  • 17.08.2016 - 18:00

Jeg tror et at de spørsmålene som har dukket opp hyppigst de siste ukene er om man faktisk har sex under et svangerskap, eller om det nærmest aldri skjer lengre. Svaret på det er vell så enkelt som at det varierer fra svangerskap til svangerskap. Jeg husker Jan tidlig i svangerskapet, litt småflau, innrømmet at han hadde googlet problemstillingen, og egentlig funnet ut at det var 50/50 på om han kom til å få seg noe som helst det neste året.

Noen kvinner mister all lysten gjennom hele svangerskapet, andre opplever at de har liten lyst i starten, mens de etterhvert knapt kan få nok. Det hender også at gutter mister lysten i ulike perioder. Så til syvende og sist handler det nok om hormoner og plager. Jeg har hatt store smerter både i bekken, mage og rygg gjennom nærmest hele svangerskapet, likevel opplever jeg sjeldent at sex gjør ting verre. De siste ukene har det heller fungert med motsatt effekt, og jeg har hatt mindre smerter etter samleie en før samleie.

Jeg har inntrykk av at de fleste venninner tar det som en selvfølge at man ikke har sex i en høygravid tilstand, mens kompisene til Jan egentlig lurer mer på om det i det hele tatt eksisterer noen form for nærkontakt i denne ni-måneders perioden. Så til alle som lurer: Vi har nærmest hatt daglig sex gjennom hele svangerskapet. Men det betyr ikke alltid at det har vært slik. I mine tidligere svangerskap har det selvsagt ikke vært naturlig for meg å tenke på sex i det hele tatt, ettersom jeg var alene om begge svangerskapene.

Jeg tror derfor at det ikke finnes noen fasit på hva som er normalt eller ikke, det varierer rett og slett på samme måte som et sexliv utenfor svangerskapet. Men jeg er litt fascinert av at det er noe ganske mange tenker på i forhold til et svangerskap. Og egentlig, så forstår jeg dere godt. Og akkurat som dere sikkert vil gjøre når en graviditet kommer, så har jeg også googlet meg gjennom alle mulige ting. 

FØRSTE ÅRET FOR NOEN, SISTE FOR ANDRE

  • 17.08.2016 - 11:00

Av og til glemmer jeg hvor stor og god aldersforskjell det faktisk er mellom William og Michelle. Jeg har hele tiden vært så opphengt i det fakta at jeg nå går gravid for tredje gang på fem år, og har glemt helt at det faktisk er nærmere seks år siden jeg ble gravid med Michelle. Det er akkurat tre og et halvt år mellom Michelle og William, og om han ble født litt over to uker senere enn det han gjorde så ville det faktisk blitt fire skoleår mellom barna. Siden William ble født 12.desember, så er det nå ikke mer enn tre skoleår, som faktisk er veldig mye i seg selv.

Nå er det første året i barnehage for William, fordi han ikke kom inn i den barnehagen jeg ønsket å få han inn i, i fjor på denne tiden. Det vil si at han begynner nå for første gang med de som ble født i 2015. Noe som heldigvis ikke gjør noe for han. Vi har jo hatt det koselig hjemme sammen fra han ble født, men det var nå på tide at han fikk begynne i barnehage han også. Michelle har der i mot sitt siste barnehage-år nå. Du er eldst i barnehagen, og har til og med startet i førskole-gruppen, noe hun selvsagt er veldig stolt over. 

Jeg merker en veldig mye større aldersforskjell på barna mine nå som begge er kommet seg inn i barnehage. Jeg har forskjellige ting jeg både legger merke til og reager på. William imponerer meg hver eneste dag han kommer hjem, med både nye ord og mer forståelse. Det er helt merkelig å se hvor enormt store fremskritt han tar hver eneste dag. Når det kommer til Michelle så merker jeg at jeg er mer opptatt av å la henne fortelle hva hun har gjort, og ikke minst følge litt med på hva hun tenker hver eneste dag. 

Naturlig nok så har flytting og alt det nye vært en større følelsemessige prosess for henne, enn det har for lillebroren som er så mye mindre. Jeg syns derfor det er viktig å kunne snakke om det, og legge ord på ting om det er noe hun syns er vanskelig. På samme måte som jeg vil like å høre om det er noe som hun syns har vært fint også. Hun har heldigvis kommet seg til rette i barnehagen, og trives godt her nede. Michelle har selv fortalt at de andre barna har vanskeligheter med å forstå dialekten hennes. Den har jeg troen på kommer til å bli forandret veldig fort, nå som hun er omringet av sørlandsdialekten hver eneste dag i barnehagen. 

JEG HADDE IKKE TID TIL Å TA VARE PÅ MEG SELV

  • 16.08.2016 - 19:00

sponset

Tidligere i sommer klippet jeg av nærmere to tredjedeler av hår-lengden min. Dette gjorde jeg av flere forskjellige grunner. Mye av grunnen til at jeg valgte å gjøre dette var fordi jeg ønsket å starte på ny. En ny start på alle mulige måter. Samtidig så lå selvsagt mye av grunnen også i at jeg faktisk ikke hadde tid til å pleie håret mitt slik som lengden min fortjente å bli passet på. For at håret skal holdet fint, er man avhengig av å kunne pleie det. 

Selv merker jeg en stor forskjell nå som jeg har fått meg kort hår. Det tar mye korte tid å passe på det, og stelle det. Jeg har nylig hørt om et produkt som jeg allerede er i gang med å bruke.

Miracle Hair Serum fra May Beauty. Dette er produktet for deg med livløst og tørt hår, det gjør håret levende med en naturlig skinnende glans etter bare én behandling! 





Jeg skulle ønske jeg visste om dette produktet tidligere. Håret blir mykere og lettere å håndtere, samtidig som serumet også kan fjerne krusete hår. Selv er jeg kjempe fornøyd med dette serumet og håret mitt føles og ser mye finere ut, og det kun etter å bruke dette ene produktet. Plutselig er det blitt lett å ta vare på håret mitt! Miracle Hair Serum gir også næring og styrker håret ditt! 

Nå kan du prøve dette hår serumet selv, og jeg har gleden av å gi den 30% rabatt med å bruke rabattkoden annahair, eller ved å trykke deg direkte inn på linken HER!

FØDEBAGEN - DETTE TRENGER DEN NYFØDTE I SYKEHUSBAGEN

  • 16.08.2016 - 15:00

Jeg hadde et stort ønske om å dele navnet på prinsen før jeg delte dette innlegget. Nettopp fordi at han har så utrolig mye fint med navnet sitt på, og mye av dette skal også være med den første tiden på sykehuset. Jeg kjenner veldig at jeg lever på tidligere erfaringer når det kommer til hva jeg trenger til babyen, både de første dagene på sykehuset, men også ikke minst i tiden som følger her hjemme etterpå. Det er selvsagt veldig forskjellig hvor lenge man blir på sykehuset, men jeg har tatt utgangspunkt i at vi vil bli værende i det som er normalt, som er tre dager. Skulle vi måtte bli lengre, så har jeg heldigvis mulighet til å sende Jan for å hente mer tøy til oss alle tre. Alt jeg har pakket med til meg selv finner du HER! 

Det kan være lurt å ta med seg tre bodyer. Selv om det er muligheter for å låne body på sykehuset, så trenger babyen en body til hjemreisen uansett. Jeg husker at William gikk i egne klær fra han ble født, mens Michelle faktisk gikk i sykehuset sine bodyer de to første dagene. Siden babyene er pakket inn i teppe stort sett hele tiden, så er det ikke nødvendig med like mange bukser, som bodyer. Du trenger likevel å pakke med i alle fall en bukse eller strømpebukse til hjemreisen. 

En heldress eller pysjamas kan være deilig å ha med. Jeg husker fra William, at dette var det første plagget jeg kledde han i da han var født. Det er likevel lurt å tenke på om det er lett å skifte bleie i draken, og om du lett kan komme til for å sjekke. De fleste har jo heldigvis knapper mellom bena, og da kommer du lett til. Det er også veldig lurt med både bodyer og heldresser/pysjamaser med mulighet til å brette inn hendene. De nyfødte klorer seg ofte, og disse hjelper for å unngå nettopp dette. Det er også mulig å bruke noen små baby-sovevotter. 

Et teppe kan alltid være lurt å pakke med. Dette er også noe som lånes på sykehuset i løpet av tiden dere er der, men det trengs til hjemreisen. Samtidig som det kan være litt godt å bruke sitt eget til den nyfødte, det syns i alle fall jeg. Om det bare skal brukes til hjemreise, så kan det være lurt å tenke på årstiden, for er det kaldt ute, kan det være lurt å velge et ullteppe, mens om det skal brukes til babyen under sykehusoppholdet, kan det være lurt å tenke litt på at det ikke skal være for varmt heller. De har tross alt også en dyne som de ligger godt innpakket i.

Når det kommer til den store hjemreisen, så er dette en veldig spesiell opplevelse for familien. Det er derfor blitt vanlig å kle barnet opp i et plagg som de reiser hjem fra sykehuset i. Jeg tror egentlig det kommer fra at det ikke var like normalt å kle babyene opp i egne klær før hjemreise, og at det da ble det første plagget den nyfødte gikk med. Nå er det nok blitt mer for stas at man har et spesielt hentesett, gjerne også noe som faktisk er hjemmestrikket. Det er ikke nødvendig eller et must med et fancy hentesett, men babyen trenger noe til å gå inn og ut av bilen med på veien hjem. Det er viktig å tenke på årstiden.

DIN PERFEKT GRAVIDITET ER EN LØGN!

  • 16.08.2016 - 11:00

Kan jeg få lov til å være ærlig et lite øyeblikk? Jeg kjenner jeg blir provosert, og irritert på samme tid. Jeg har vært utrolig trøtt og sliten i hele kroppen de siste ukene. Jeg har vært veldig tydelig og ærlig om at dette er det tøffeste svangerskapet jeg har gått gjennom til nå, når det kommer til kropp og helse. Jeg har ikke hatt bare glade og positive tanker, uansett hvor mye jeg ønsket denne graviditeten og dette barnet. Jeg har grått mye, og vært mye sengeliggende. 

Jeg har hatt så utrolig mye vondt, og virkelig fått en oppvekker på et tøffere svangerskap, med smerter og plager. Jeg kjenner jeg blir så provosert av å lese alt det perfekte med å være gravid, når det overhodet ikke har føltes noe godt å gå gravid for meg denne gangen. Jeg er fullstendig klar over at alle opplever graviditetene forskjellig, og ikke minst at alle svangerskap, selv hos samme kvinne er helt ulike. Men det er nok nettopp derfor jeg kjenner et behov for å vise frem så godt jeg kan at det finnes de mindre fine øyeblikkene med å gå gravid også. 

I går kveld var jeg litt fortvilet, og begynte å snakke med Jan om nettopp dette tema. Jeg fortalte han vel enkelt og greit hva jeg syns om de «perfekte» instagram-profilene som deler alle mulige fantastiske øyeblikk fra et perfekt svangerskap. Tanken slo meg selvfølgelig «Kan ikke bare en person, et menneske der ute være et forbilde å vise hvordan en graviditet virkelig er? På ekte?» For dessverre, så er det lett å ta et fint bilde av et fint øyeblikk som varer i 0,5 sekunder. 

Som sagt, ja det finnes noen graviditeter som er bedre enn andre, men ikke fortell meg at det finnes noe som heter et perfekt svangerskap. En eller annen plage er jeg sikker på de har hatt, og en eller annen forsterket reaksjon på en situasjon har nok blitt opplevd. Det finnes gode øyeblikk, selvfølgelig, men ikke gå offentlig og fortell at det å gå gravid er fantastisk, fordi det er en enorm påkjenning for kroppen, og en stor jobb. 

Det å vise frem bare de gode og koselige sidene med et svangerskap, er som å trokke på alle de andre gravide. De som går gjennom et svangerskap med plager, fortjener sympati for jobben de gjør, både fra mannen sin, og ikke minst andre damer som ikke har gått gravide selv enda. De trenger omsorg og forståelse for den tøffe jobber de gjør, og det siste en gravid med mye plager trenger å få høre er «det kan da umulig være så ille, det finnes millioner som har gjort dette før». 

Å gå gravid er ikke bedre, selv om det er blitt gjort tidligere. Jeg syns det er så utrolig viktig at folk generelt får med seg hvilke jobb det er, og hvilke plager og smerter et svangerskap kan følge med seg. Jeg syns derfor det blir for dumt når noen viser frem bare den perfekte verden med å gå gravid, for nettopp det er med på å ødelegge synet på hva det faktisk vil si å gå gravid. Et bilde er bare et øyeblikk som varer i under et minutt av 24 timer i et døgn. Det kan umulig vise hele bildet av hvordan det egentlig er. 

Bildet over av meg og barna ser jo rimelig perfekt ut det også, med to snille, smilende barn som ser opp på mammaen sin. Lite vet dere om hva som skjedde etter at bilde ble knipset. Det er faktisk mitt favorittbilde for øyeblikket, nettopp fordi barna er seg selv. Likevel så var det full grining og mas bare et minutt etter bilde var tatt. Det er det som er ekte, det er det som er barn, og ikke minst, det er det som er det livet jeg lever. Med oppturer og nedturer hånd i hånd! 

PAPPAPOST - UKE 34

  • 15.08.2016 - 21:00

Ukens tanker om fødselen: Først og fremst føles det veldig godt å ha sluppet navnet på junior, og at jeg da endelig kan begynne å referere til han som Lucas. For meg blir ting veldig mye tydeligere nå som tusenvis faktisk vet at vi venter på lille Lucas. Tankene denne uken har svirret mye, og det handler som regel om når fødselen starter, men jeg har også tatt meg i å tenke litt om hvem han er, og hvordan han blir i årene fremover. Han har vært ekstremt livlig i svangerskapet, og beveger seg nærmest konstant. Jeg tror med andre ord at vi venter på en liten Usain Bolt, dog med en litt lysere hudfarge. 

Ukens Pappacravings: ​Vi drikker ganske mye Cola i hus, og de er nødt til å være på boks. Så det må regnes som den ene cravingen min. Ellers har jeg fått voldsomt sansen for Freia sin Premiumvariant med mørk sjokolade og marsipan. Derfor har jeg innimellom begynt å handle på Kiwi, det er nemlig den eneste plassen i Søgne jeg får tak i denne. Tror jeg? 

Ukens aktivitet i magen: Den siste uken har vi vært veldig flinke til å variere middagene, og vi har spist alt i fra fiksegrateng, fiskepinner,  og pasta. Med andre ord en plettfri uke med tanke på magen, her må jeg igjen sette terningkast 6.

Ukens sitat fra Anna: Denne uken er det egentlig jeg som har stått for de villeste sitatene. Men Anna fikk likevell lurt ut seg "Jeg er skikkelig sulten, bruker du også mat?" Til alles orientering BRUKER jeg også mat.

Ukens Situasjon: Sist innlegg klagde jeg over manglende strøm på min iPhone. Derfor byttet jeg batteri på et kjøpesenter her om dagen. Jeg leverete telefonen inn i Stavanger, og skulle hente den litt senere. "Kom tilbake om en times tid" sa damen i kassen. Jeg tenkte for meg selv at jeg kunne drøye det to- tre timer iallefall. Fornøyd om jeg tibake rundt klokken 18:15, og oppdaget at hele senteret da var stengt. Det var lørdag... Så der stod jeg altså, med mobilen min innelåst bak et gitter, drøyt 3 timer fra huset vårt. Jeg fikk tak i eieren av selskapet, og 15 minutter senere fikk de låst ut mobilen min igjen. Endelig hadde jeg også litt flaks! 

Vekt: Med kombinasjonen marsipan, fiskegrateng, cola og fiskepinner har jeg droppet å ta med vekten denne uken.. 
 
Pappahilsen fra Jan

BABYUTSTYR: BABYVUGGE

  • 15.08.2016 - 18:00

Baby-vuggen er kommet på plass, og står foreløpig på babyrommet, frem til prinsen er født. Den første tiden vil han naturlig nok sove inne på soverommet sammen med oss, og vuggen vil derfor bli plassert inne hos oss. Den er helt klar for bruk, og jeg gleder meg til å se den i bruk. Dette er en vugge jeg virkelig forelsket meg i ved første øyekast. Jeg syns den er så nydelig å se på, samtidig som den er fantastisk myk for den lille babyen å ligge i. Vuggen vil bare bli brukt de første månedene, planen er derfor å kunne ha den både i stuen på dagtid, og som seng den første tiden på vårt rom. Det er litt vondt å tenke på hvor fort tiden kommer til å gå, men jeg har lovet meg selv å nyte hver eneste dag som er. 







HAN FELTE EN TÅRE

  • 14.08.2016 - 20:00

Hei, først og fremst må jeg bare si tusen hjertelig takk for all den fantastiske responsen vi fikk på videoen i dag tidlig. Vi har tenkt langt om lenge på hvordan og ikke minst når vi skulle slippe navnet til vår lille gutt som snart melder sin ankomst. Til slutt fikk jeg en ide, og noen timer med arbeid senere så var det gjort. Ekstra fint var det at Jan ble litt blank i øynene etter å ha sett videoen ferdig redigert.

reklame

Jeg stakk egentlig bare innom for å minne dere på at dere akkurat nå kan bestille Shaibox tilnærmet gratis. Jeg har brukt barberhøvlene fast i flere år, og anbefaler dere alle å klikke hjem en pakke her! Når du bestiller din Shaibox betaler du kun for frakten, etter det mottar du nye forsyninger fire ganger i året. Der du betaler kun 299,- per forsendelse + frakt. Men, skulle du ikke være like fornøyd som jeg er, så kan du avbestille allerede etter å ha mottat prøvepakken. På den måten får du altså et fullt shavingsett for bare 49,- inkludert frakt.

Bestill din prøvepakke til 49,- HER!

VIDEO: DETTE SKAL BABYEN VÅR HETE!

  • 14.08.2016 - 12:00

Endelig har vi gleden av å dele navnet på vår lille ufødte prins! Hjerte mitt banker litt fortere enn vanlig når jeg trykker publiser nå, men det er nok ikke noe annet enn et godt tegn. Vi gleder oss til å møte deg, lillevenn! Håper dere liker videoen! 

BABY ROOM IN THE MAKING

  • 13.08.2016 - 21:00

Jeg skal innrømme at dette er flaut å skrive offentlig. Men plutselig har jeg blitt en enormt stor stalker på alle mulige forskjellig ukjente mennesker på instagram. Jeg føler jo ingen, og må derfor lete meg frem til profiler jeg liker bildene til, og sitter gjerne lenge, og blar opp og ned gjennom hele instagram-profilen deres. Nå den siste tiden har jeg vært utrolig interessert i andre som akkurat har fått baby, og alt fra babytøy til babyrom inspirasjonsbilder. 

Jeg har derfor hentet mye inspirasjon fra instagram den siste tiden, og funnet flere ting som jeg ønsker å ha på babyen sitt nye rom. Jeg har brukt timesvis på å se gjennom forskjellige brukere, og funnet flere nye brukere som jeg stadig er innom å sjekker nå. Alt fra inspirasjon til babygarderoben og stellebord, er hetet der, og jeg gleder meg til å vise dere frem alt som skal gjøres. Dere fikk se stellebordet for noen dager siden, men det er fremdeles noen små detaljer som mangler, for at det blir som jeg selv så for meg! 

I går brukte jeg store deler av kvelden på å være inne på babyrommet og gjøre i stand til den lille kommer. Nå er faktisk både vugge, stellebord og garderoben kommet på plass, og jeg går rundt i min egen lille verden og dyller med småting. I går gikk jeg faktisk gjennom alt babytøyet som vi har, for å få en oversikt over hva vi har og ikke minst om det er noe vi mangler til vår minste gutt. Det viste seg at vi heldigvis har handlet inn mer enn jeg trodde, og at det er svært lite som mangler nå.

Jeg har tatt vare på en god del klær fra William var helt liten, som nå skal brukes videre på lillebror. Det er en veldig rar følelse å hente frem disse klærne igjen. Jeg får mange tanker og minner tilbake fra nyfødt tiden med William. Tiden har gått så skrekkelig fort, samtidig som det har skjedd så utrolig mye. Gjennom begge nyfødt-tidene med Will og Michelle, så har jeg vært ute etter at tiden skal gå fort, mens nå har jeg endelig tid til å sette meg ned å nyte det som skjer akkurat nå. Jeg gleder meg til nyfødt tiden med prinsen som snart kommer, og skal virkelig nye hvert eneste minutt sammen med han. 

SLIK RØPER VI NAVNET PÅ BABYEN I MAGEN!

  • 13.08.2016 - 18:00

Nå har vi laget ferdig videoen som røper navnet på den lille prinsen i magen. Jeg har tenkt veldig mye på om det er noe lurt å dele navnet før babyen er født, og har vel kommet frem til at det umulig kan skade oss på noe måte. Navnet ble bestemt allerede før jeg ble gravid, og vi var vel enige om at om det ble en liten gutt vi ventet, så var dette navnet vi skulle bruke. Det er derfor ingenting som vil få oss til å endre mening på navnet som allerede er bestemt. 

Det som er så spesielt med dette navnet, er egentlig det at jeg ikke har kommet opp med det selv. Likevel så er jeg blitt helt forelsket, og ville ikke byttet det i noe annet. Det går veldig fint sammen med Michelle og William, og har på samme tid hverken M eller W som forbokstav. Noe som jeg har vært bestemt på tidligere, at ingen av barna mine skal ha. Dette navnet var et ønske fra Jan, og et navn har har tenkt på i flere år faktisk. 

Det er noe spesielt med å høre at Jan, som far til dette barnet har ønsker for navnevalg. Egentlig så skulle det bare mangle at «far» hadde noen tanker eller meninger om navnevalg, men selv er jeg bare vandt til å stå alene om navnet. Jeg har verken hatt noen som har diskutert, vært uenig, eller kommet med forslag og ønsker. Det har derfor vært veldig lett tidligere. Michelle og William var navn jeg selv elsket, og ønsket at barna mine skulle hete. Jeg var derfor redd for å møte mye motgang i mine ønsker når det kom til valg av navn på denne lille prinsen. 

Jeg rakk ikke være uenig, for jeg falt for navnet Jan kom opp med, fra første stund. I løpet av kort tid skal videoen der vi røper navnet på vår lille prins, legges ut offentlig på bloggen. Men de neste timene skal brukes til å fortelle det til de som eventuelt skulle måtte trenge å vite det før det blir synlig for alle! Jeg gleder meg til å legge den ut, og både tror og håper at det er noen som deler gleden av å få vite det. Ønsker alle en fin lørdag så lenge! 

SVANGERSKAPSUKE 34 - UNDER 50 DAGER IGJEN

  • 13.08.2016 - 11:00

Jeg føler at tiden går fortere og fortere mellom hvert eneste uke-oppdatering. Jeg husker at jeg startet med disse oppdateringene når jeg røpet termin i uke 24. Det er allerede 10 uker siden, og jeg føler at det er helt utrolig å tenke på at det er mye mindre tid igjen til jeg sitter her med babyen i armene mine, enn det er siden jeg startet å skrive disse innleggene. Det føles jo utrolig godt at tiden i alle fall ikke står stille. Jeg har slitt en god del med formen min gjennom dette svangerskapet, og nå på slutten har det ikke akkurat vært noe bedre? Det skal bli godt å få deg til verden, lillevenn! 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 34 (33+2). Jeg er i 9. gravidmåned, og over 82,6% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså bare 49 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Junior i magen er like aktiv som tidligere, og holder på hele dagen. Heldigvis så er han våken på dagtid, og sover gjennom store deler av natten uten å holde mamma våken med babyspark. Det må jeg jo innrømme hjelper veldig, for det gjør at jeg fremdeles sover godt gjennom natten, til tross for den store magen. 

Ukens tanker om fødselen: Jeg skulle aldri tro at jeg noen gang kunne sitte med en avslappet tanke om fødselen, men utrolig nok så har jeg klar å vri tankene på fødselen til noe positivt. Jeg gleder meg sånn til at dette svangerskapet er over, at frykten på selve fødselen er så og si nesten helt borte. Det føles veldig deilig å kjenne på denne følelsen nå som tiden går mot slutten. Det mindre bekymringer jeg går rundt med, til bedre er det for både meg og alle rundt meg. 

Ukens cravings: Jeg har kommet meg tilbake til det punktet at jeg ikke har noen spesielle lyster lengre. Det går fremdeles i vann med is-biter, og jeg har vel egentlig funnet ut at det ikke er noe spesielt med å like is-klaldt vann. Så lenge leve is-vannet! 

VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN

  • 12.08.2016 - 18:00

Livet mitt har tatt en rimelig brå vending kontra der jeg var for bare et drøyt år siden. Jeg hadde nok ikke trodd at jeg allerede skulle forberede meg til å bli pappa i en familie på fem. Både meg og Anna snakker mye om tiden som nå snart kommer, og jeg kjenner at setningen "Velkommen til fødeavdelingen" ikke er så skummel lengre. Det blir nok et sjokk uansett, men jeg føler meg i alle fall så forberedt som jeg kan være. Eller, jeg er forberedt på å være uforberedt.

Tanken på å skulle gå gjennom en fødsel vet jeg skremmer alle mødre, det er nok en tanke alle mødre enes om. Men farsrollen under en fødsel tror jeg varierer i større grad. Noen er ikke til stedet under fødselen, andre er fysisk til stedet, mens noen er både fysisk og mentalt til stedet. Jeg gjør i alle fall mitt for å prøve å havne under sistnevnte kategori. Jeg ønsker virkelig å ta del i fødselen, og være der for Anna når hun trenger meg.

Samtidig skal jeg ærlig innrømme at jeg gruer meg til fødselen. Jeg tror det sier seg selv at det å se den du elsker streve seg gjennom en smerte du selv ikke kan forstå eller kjenne, er vanskelig. Det er svært vanskelig, og ikke minst er det vanskelig å forberede seg på. Som sagt prøver jeg å være forberedt på å være uforberedt. Som igjen vil si å være klar for å møte en situasjon jeg selv ikke har kontroll over. Men jeg er kommet til det punktet der jeg er trygg på at reaksjonen min skal kunne hjelpe Anna, i motsetning til å gjøre ting vanskeligere.

Jeg er blitt tøffere med årene, ikke akkurat fysisk, men mentalt. Sammen med Anna står jeg midt oppe i situasjoner jeg selv ikke trodde jeg skulle stå i, det være seg fødsel og andre tøffe ting vi er midt oppe i. Men vi er på vei til å klare alt sammen, jeg kjenner at jeg er sterk i disse situasjonene. Jeg tror det er noe som skjer når man plutselig får ansvar som familiefar, det skjer noe med psyken din. Den blir sterkere, og jeg tror det er lettere å bryte ned mannen på gata, enn en familiefar.

Men nå skal vi ta en kamp av gangen, og komme styrket ut av alle sammen. Jeg kan knapt vente med å ta årets julebilder, og jeg kjenner at jeg virkelig gleder meg til å møte junior. Selv om vi har møttes hånd i hånd på hver sin side av magen til mamma, så blir det fantastisk å endelig få holde deg lille venn.

Pappa elsker deg. 

Jan 

NÅ BLIR DET KOSING PÅ SOFAEN MIDT PÅ LYSE DAGEN!

  • 12.08.2016 - 11:00

Nå begynner uken å gå mot slutten, og om bare få timer starter vår første helg på veldig lenge. Barna har gått i barnehage i en uke nå, og vi har vel ikke kunne slappet så veldig mye av som jeg trodde vi ville gjøre. Saken er den at når man er borte fra barna for første gang på denne måten, så slutter man ikke å tenke på dem, uansett hvor de er, eller hva vi burde bruke tiden på. Jeg kjenner at jeg klarer å slappe mer av i dag, som jeg vet at de snart skal ta helg og være sammen med oss i to dager. 

Det har gått over all forventning med barnehagestart. Barna trives veldig godt allerede, og Michelle har ikke villet hjem med henting flere dager på rad nå. Det er ingenting som føles bedre enn en ekte bekreftelse på at de har det godt i sin nye hverdag. Det er rart med hvordan vi denne ukene har startet å innse hvordan hverdagene fremover kommer til å bli. Plutselig har Jan og meg tid til å være kjærester, før vi er slitne og trøtte om kvelden. 

Vi har plutselig tid til å bare ligge ned på sofaen å snakke og kose midt på lyse dagen. Vi har vel ikke brukt denne uken så veldig godt til å bare ligge på sofaen akkurat, men det føles utrolig deilig å ha muligheten til å gjøre det. Denne uken har vi vært opptatt nok med å komme i gang med jobbene igjen, og ikke minst så har jeg fått hvile meg på dagtid, mens barna har vært i barnehagen. Jeg er utrolig sliten i kroppen for tiden, og det er godt å kunne legge meg ned å hvile når jeg kjenner at kroppen trenger det. 

Siden den første uken nå går mot slutten, så har vi bestemt oss for å bruke fredags formiddag på å kose oss litt som kjærester, og snart nybakte foreldre. Vi skal derfor gå å handle inn enda litt babyting til vår bittelille. Det er en utrolig viktig og koselig ting å gjøre sammen, noe som jeg naturlig nok alltid har gjort alene tidligere. Jeg vet heldigvis at Jan finner mye glede i å være med på å handle inn til den lille gutten vår, og jeg syns det er koselig at vi nå får tid til dette uten at barna må bli med. 

Det blir fort ikke så «koselig» om barna er med på handelen, for da er de det viktigste fokuset og vi må bare bli ferdige. Så en dag som denne har jeg virkelig lengtet etter. Vi har allerede valgt hvilken vogge vi skal kjøpe, og jeg må si jeg er helt forelsket. Jeg gleder meg til å skru den sammen, og sette den klar til bruk på soverommet vårt. Det blir mye mer ekte at det begynner å nærme seg til at babyen kommer, når ting begynner å bli gjort klart her hjemme! Ønsker alle sammen en nydelig start på fredagen! 


 

DETTE HAR JEG ALDRI GJORT FØR

  • 11.08.2016 - 20:00

Mange av dere har kanskje allerede vært med, mens mange vet det kanskje ikke enda. Jeg har iallefall en rekke ganger tidligere hatt konkurranser med produkter eller gaver som jeg selv har kjøpt inn, og som jeg har hatt lyst til å dele ut til mine følgere. Jeg har alltid syntes det har vært supergøy med konkurranser, og derfor synes jeg det er veldig gøy å stadig overraske flere av mine lesere med forskjellige premier.

Denne gangen har jeg bestillt inn litt forskjellige ting. Alt i fra 100 kinderegg, splitter nye Nike Air Max sko, flere hundre liter med Pepsi Max, biletter til Justin Bieber konserten og ikke minst vesker fra blant annet Michael Kors og Marc Jacobs. Med andre ord premier for over 10.000 kroner! 

Problemet med konkurranser er at man ofte må gjøre så utrolig mye for å faktisk kunne vinne. Men ikke denne gangen! Alt du trenger å gjøre er å skrive inn epostadressen din under, og klikke på "Jeg Vil Vinne" så er du med i trekningen! Jeg kommer også til å sende litt epost av og til, til de av dere som melder seg på og ikke minst til de av dere som vinner! Dette har jeg aldri gjort før!


Hvorfor måtte jeg ha så uflaks å bli gravid?

  • 11.08.2016 - 11:00

Jeg kjenner at det er merkelig hvordan vi plutselig er kommet oss inn i en hverdag. Fra å bo på en plass vi ikke trivdes til å sitte her jeg sitter i dag. Jeg gikk gjennom det flere ganger i hodet mitt før jeg sovnet i gårkveld, var dette meningen, skulle jeg få det så fint? Livet mitt har vært en berg og dalbane fra jeg var liten, og aldri følt at jeg har funnet min plass. Mens nå så har jeg et liv jeg bare kunne se på andre og drømme om tilbake for noen år siden.

Er livet så rettferdig at om man møter på mye motbakke, så får man en gevinst når man kommer på toppen? Eller er det rett og slett bare tilfeldigheter og arbeid som legges ned. Jeg er usikker, for selv har jeg alltid fortalt meg at alt skjer for en grunn. Man kan nødvendigvis ikke alltid forstå grunnen til at ting skjer, men likevel så har jeg alltid trodd at livet ikke har noen tilfeldigheter. Jeg vet med meg selv at alle valgene og opplevelsene jeg har gått gjennom, har fått meg til å komme her jeg er kommet i dag.

Enten det er valg jeg selv har tatt, eller dumme opplevelser som ikke kan skyldes på meg selv. Alt har vært med på å forme meg som person, både på godt og vondt. Gjerne spesielt med tanke på målene jeg setter meg, og den personen jeg er blitt som mamma. Jeg har alltid vært stad og jeg har alltid visst hva jeg vil. Jeg har likevel alltid gått med en følelse av å aldri være god nok, eller å ikke lykkes. Jeg følte vel på mange måter som mindre at tiden sto veldig stille, at jeg ikke kom meg noen plass. 

Da jeg ble gravid fant jeg en utvei, og et vendepunkt i livet. Jeg var ung, og hadde vel flere problemer enn jeg den gang likte å vise. Jeg var veldig lite fornøyd med det livet jeg levde, og tenkte at selv om jeg var kommet i en veldig vanskelig situasjon, så ville jeg bruke det til noe positivt. Jeg ville at det skulle komme noe godt ut av det. Jeg var blitt gravid som 14 åring, og hadde vel ikke akkurat de største mulighetene i livet fremover. Det var vel allerede da jeg begynte å tenke at alt skjer for en grunn.

Jeg kunne sitte dag på dag og gråte, og spørre meg selv: Hvorfor meg? Hvorfor måtte jeg ha så uflaks å bli gravid? Kunne det ikke skjedd noen andre? Jeg er ikke sterk nok til å komme meg gjennom dette.. Lite visste jeg den gang om hvordan livet mitt ville se ut fem år frem i tid. Og jeg tror at jeg aldri ville klart å beholde staheten min, og følge målene mine om jeg visste hvor jeg ville ende opp. Det var ingenting annet enn styrken i kroppen som fikk meg gjennom det jeg har kommet med gjennom. 

Det er ikke tilfeldig at jeg ble gravid. Nettopp fordi jeg ikke tror man opplever ting, man ikke klarer å komme oss gjennom. Når jeg sitter her med barna i barnehage, gravid med mitt tredje barn, i et fantastisk hus, med Jan like i nærheten, og med en jobb jeg virkelig trives med på en plass jeg har forelsket meg i, så er det vanskelig å tenke på hvilke tøffe tider jeg har måtte gå gjennom for å komme her. Fortiden min blir plutselig visket sakte men sikkert bort, og de vonde tidene blir bare vakere og vakere i minnet. 

Det er en fordel at man ikke vet hva som kommer til å skje i fremtiden, og det er lov å legge fortiden bak seg, så lenge man alltid klarer å finne tilbake tankene på hvordan man er kommet der man er kommet. Jeg vil aldri slutte å sette mål for meg selv, og staheten vil heldigvis alltid være med meg hvor enn livet tar meg, men det er veldig godt å kjenne på at livet endelig er som en drøm. Det vil komme både oppturer og nedturer med tiden fremover, men jeg kjenner jeg er klar for det! Jeg kjenner endelig ingen frykt for hva fremtiden vil bringe! 

DETTE VAR SKREMMENDE LIKT!

  • 10.08.2016 - 22:00

Har jeg lov til å si at jeg syns de ligner veldig på hverandre? Bildet av William er tatt nylig, mens bildet av Jan er tatt tilbake for en god del år siden. William har jo med tiden blitt mer og mer lik på meg, og jeg syns det er så utrolig koselig når barna mine i alle fall har noen treff fra meg. Michelle har jo alltid vært en kopi, mens William ikke har hatt så mange likheter før den siste tiden. Men nå som jeg studerer bilder av Jan som liten, så begynner jeg å tenke at kanskje ikke William og lillebror i magen blir så ulike likevel! 

OPPSKRIFT - NÅ KAN DU LAGE REGNBUE KAKEN!

  • 10.08.2016 - 18:00

Nå har du mulighet til å prøve å lage regnbue-kaken vi hadde i bursdagselskapet til Michelle. Kaken som virkelig overrasket oss, når vi delte opp det første kakestykket. Lite husket jeg at det skulle være seks flotte regnbuefarger på innsiden. Gjett om Michelle fikk storsmilet sitt på plass da hun så dette! Hvis du har lyst til å overraske noen med fantastisk god og ikke minst nydelig regnbue-kake, så har du muligheten til å følge oppskriften til Elin (reklamelink) under. Det var hun som laget kaken til selskapet til Michelle! Lykke til med baksten! 

230 gram smør
600 gram sukker
7 eggehviter
2 1/4 ts bakepulver
1 ss ekte vaniljesukker eller frøene fra en vaniljestang
450 gram hvetemel
3 1/2 dl melk

Sett ovnen på 185 grader, over og undervarme, temperatur og steketid kan variere fra ovn til ovn, så her må man prøve seg litt frem. Sørg for at alle ingrediensene er romtempererte. Bland sammen mel, bakepulver og vaniljesukker i en arbeidsbolle. Pisk smør og sukker hvitt, tilsett ei og ei eggehvite. Når all eggehviten er pisket inn tilsettes halvparten av melblandingen, så halvparten av melken i en tynn stråle. Dersom melken er for kald eller tilsettes for raskt vil røren skille seg. Ha i resten av melblandingen så resten av melken.

Vei opp kakerøren og del vekten på seks. Det vil bli ca. 300 gram på hver. Fordel lik mengde kakerøre i skåler. Finn frem gode pastafarger. Rør inn de ulike fargene. Kle ei 20 cm kakeform med bakepapie og ha i en av kakerørene. Stek på 185 grader i ca 20 minutter. Om du har flere kakeformer i denne størrelsen kan du steke flere samtidig, tilpass steketiden om du har flere bunner i ovnen samtidig.

Avkjøl kakebunnene helt.Fyll med ønsket krem, Elin brukte hvit sjokoladekrem i kaken til Michelle. Dynk gjerne bunnene først. Denne kaken tar seg godt ut som naked kake, men her var tema gull og hvit, så da ble kaken i hvit marsipan og pyntet med enhjørning i gullglitter.

FØDEBAGEN - DETTE HAR JEG PAKKET MED I SYKEHUSBAGEN

  • 10.08.2016 - 14:00

Nå er sykehus-bagen pakket og klar til fødsel! Jeg kjenner at det er deilig å tenke at om noe skjer, så er jeg forberedt. Jeg har tatt med de tingene som jeg husker fra tidligere var viktig å ha med. Noen småting vil jeg nok fremdeles legge på plass i bagen, når jeg finner ut at jeg har glemt å få det med, men akkurat nå er den så godt som ferdig pakket. Ting til pappaen og babyen kommer i egne blogginnlegg, i dette innlegget skal jeg dele mine tips til mammaen på føden. 

Toalettsaker: Det er alltid lurt å pakke med både ammeinnlegg og bind. Nå som jeg skal føde i Kristiansand, så er det en helt ny plass for meg, og jeg kan vel ærlig innrømme at jeg ikke helt vet om dette er noe man får her også, som man egentlig gjør under hele barseltiden i SUS. Sminke, tannbørste, og andre «vanlige» toalettsaker er også lurt å ha liggende i bagen. 

Helsekortet: Det er alltid viktig å ha med seg helsekortet for gravide, hvor enn man skal i slutten av svangerskapet. Selv har jeg tatt et bilde av mitt helsekort, bare sånn at jeg har det med meg, om noe skulle skje og jeg ikke har papirene på meg. Jeg har lagt gravidpapirene mine klar i sykehusbagen allerede! En drikkeflaske er også veldig lurt, både under fødselen, og til barseltiden på sykehuset etterpå. 

Behagelige klær: Det er veldig viktig å huske at kroppen skal gjennom en enormt stor påkjenning, og trenger behagelige klær de neste dagene. Ta derfor med en joggedress, og noen gode tøfler til oppholdet på sykehuset. Selv har jeg stjålet med meg en av Jan sine genere, bare fordi jeg vet den er så stor og behagelig å ha på. 

Klær til hjemreisen: Alle snakker om hente-settet til babyen, og hva den lille skal ha på seg under hjemreisen. Jeg har selvsagt tenkt ut hva den lille skal ha på seg, men etter erfaring så har jeg tidligere også hatt et ønske om å stelle meg litt ekstra til hjemreisen fra sykehuset. Man føler seg så sliten, og har gjerne vondt på flere steder, men likevel så er man så stolt, og vil jo veldig gjerne bli sett med den nyfødte babyen! Skoene skal jeg innrømme at jeg aldri hadde klart å gå i etter en fødsel, selv ikke på hjemreisen, men de så bra ut på bilde;)) 

Sosialt: En ting som mange gjerne ikke liker å innrømme at de trenger å pakke med seg i sykehusbagen er jo mobiltelefonen sin, kamera og gjerne til og med pcén. Mobilen og lader må til for å kunne kontakte venner og bekjente og fortelle nyheten om den lille som er kommet til verden. Kamera trengs for å spare på minner og opplevelsen timene både før, etter og under fødselen. Pcen min må være med fordi jobben min aldri sover, og for å ha noe å gjøre på mens den nyfødte sover. PS, lader er viktig! 

Amme: Det å amme den nyfødte babyen, kan bære med seg en del utfordringer, og det er derfor viktig å gjøre det så lett som mulig for seg selv. Husk å ta med ammebh, og ammetopper om du har planer om å amme den lille babyen. Ammeskjold og en god krem kan også være lurt, ettersom at det ikke er helt uvanlig å bli sår og vond den første ammetiden. PS: Gode store truser har virkelig vært et viktig must på sykehuset! 

EN DAG MED MYE FØLELSER!

  • 09.08.2016 - 21:00

Det er rart det der hvordan jeg som er så ung, sitter på så mye erfaring. Jeg tok meg selv i å tenke på det tidligere i dag. Første gang jeg leverte Michelle i barnehagen, er allerede fem år siden (minus fire måneder). Jeg kjente på følelsen av å eie litt erfaring nå som William skulle ut i den store barnehageverden for aller første gang. Jeg kjente på følelsen av at jeg hadde gjort dette før, og en trygghet i at dette kommer til å gå veldig fint. 

Jeg har på mine år som mamma erfart at erfaringer og ting som jeg har opplevd før er situasjoner som er tryggere å komme i på ny. Man lagrer alt man får opplevd som mamma, egentlig uten helt å vite det. Alt jeg har vært gjennom en første gang som mamma bærer jeg med meg kunnskap og erfaringer videre i fra. Det er ikke noe som bare forsvinner. Enten det var en måte jeg håndterte et surt barn på butikken på, eller om det var noe jeg oppdaget som jeg brukte mindre tid på klesvasken.

Uansett hva det er, så plukken man det med oss på veien. I dag har det vært en dag med mye følelser. Både Michelle og William ble sendt avgårde i barnehagen, og tankene mine deles veldig jevnt, men ulikt på mine to små. I og med at det er William sin aller første gang, så er jo tankene mer på det å være borte fra han, og at han skal være redd tilstedet. Med Michelle så er tankene mer på om hun har lekt og kost seg, eller om hun blir møtt med kommentarer som kan være ubehagelige. 

De er på to så forskjellige nivå og alder, at det er umulig å være bekymret for de samme tingene for de samme barna. Jeg lever på en trygghet med Michelle at hun kan i alle fall uttrykke tanker og følelser både til de voksne, barna i barnehagen og ikke minst meg når hun kommer hjem. Derfor er tanken på trivselen mer tilstedet på henne. Når jeg tenker på William, så kan jeg nok innrømme at det er mer egoistiske bekymringer. Jeg vet han har det bra, og at han både får i seg mat og søvn og mye lek. Han koser seg jo med å være sammen med andre barn. 

Det er jo derimot jeg som ikke trives med å være borte fra han. Han vet ikke en gang at det «skal være skummelt» å være borte fra mamma. Han lever ikke med en eneste bekymring, så lenge han smiler å har det bra. Om det kommer en tåre eller to, så er det helt i orden, så lenge han ikke gråter hele dagen, for da hadde han nok kjent mer på det å være borte fra meg. Men så lenge han er fornøyd og glad, hvorfor skal jeg bruke dagen på å være bekymret? Jeg begynner å få troen på at dette blir bra for både William og Michelle, som allerede gleder seg til morgendagen! 

PAPPAPOENG: DETTE HAR JEG ALLTID GJORT ALENE!

  • 09.08.2016 - 18:00

Det dukker stadig opp nye ting som jeg nå har gleden av å dele med sammen med Jan. Jeg merker at til nærmere fødselen kommer, til mer merker jeg at jeg er vandt til å være alene. Alene om å forberede meg, og alene om å gjøre i stand alt til barnet. Nå er jeg så heldig som ikke er alene lengre, og har endelig fått muligheten til å gå gjennom dette sammen med noen. Det var vel mitt største ønske etter at jeg fikk Michelle, og det var aldri en selvfølge at det skulle ende som dette. Jeg er takknemlig for å ha Jan med min side, og han får skikkelig pappapoeng for hver eneste ting han skrus sammen til det lille babyrommet! 







NÅ ER VI I GANG!

  • 09.08.2016 - 11:00

Woho, i dag er dagen vi har ventet på så alt for lenge. Både storesøster og lillebror skal i barnehagen denne uken, og vi er klar for et helt nytt liv med en helt ny hverdag. Michelle har ikke gått i barnehage siden november i fjor, og William, som egentlig skulle startet for nøyaktig et år siden, fikk aldri barnehage plass, og er derfor klar for å starte i barnehage for aller første gang! En veldig glad og spent Michelle sto tidlig opp i dag.

Hun har nok mange tanker og forventinger for dagen, samtidig som hun gleder seg veldig til å leke med sine nye venner igjen. Jeg kjenner jeg har mange tanker og følelser selv i kroppen i dag. Jeg tror selvsagt alt kommer til å gå helt strålende, men det er alltid litt skummelt for mamma også å sende barna avgårde til en ny barnehage enten det er første gang i barnehage eller ikke. Jeg ønsker alle sammen en kjempe fin dag, og krysser fingrene for at ting går fint med barnehagestart i dag! 

BABYUTSTYR: STELLEPLASSEN

  • 08.08.2016 - 21:00

Nå er endelig stelleplassen til bittelille gjort helt klart til første bleieskift. Jeg kjenner det føles utrolig godt å begynne å få ting på plass til den lille gutten vår kommer. Jeg må si jeg ble veldig fornøyd med hvordan stelleplassen ble seendes ut, og vet med trygghet at mye av tiden fremover vil bli tilbringet her. Det eneste som mangler her nå, er noen kremer, men det skal komme på plass i løpet av kort tid. Både bamsen på toppen og kassene nederst har navnet til den lille innsydd, og jeg gleder meg til å snu de rundt å dele navnet med dere. Planen er å dele navnet allerede denne uken! 











EN OVERRASKELSE PÅ INNSIDEN

  • 08.08.2016 - 18:00

Det er ikke ofte jeg blir tom for ord, og gjerne spesielt ikke når det kommer til mat. Likevel så blir jeg like stum hver eneste gang jeg ser de flotte kakene Elin klarer å lage. Jeg har vært så fornøyd med kakene hennes, at jeg valgte å dra inn på dagstur til Stavanger 7 timer i bil, bare for å få muligheten til å ha hennes kaker i Michelle sin bursdag nok en gang. Har du lyst til å lære å lage flotte kaker og annen bakst? Elin har satt opp nye kake-kurs nå, de finner du HER (reklamelink) meld deg gjerne på! Den flotte kaken til Michelle, hadde en liten overraskelse når vi åpnet den. Det var nemlig en regnbue på innsiden, og gjett om Michelle ble glad da! Hun elsket kaken, og jeg skal innrømme at jeg spiste en god del selv også! 

















GULLBURSDAG - KAKEBORDET

  • 08.08.2016 - 11:00

Jeg har ikke ord. Bursdagen i går ble så vellykket, og kakebordet både så godt ut og smakte fantastisk godt! Vi hadde en super feiring, og flere bilder fra feiringen kommer ut i løpet av dagen. Først må jeg bare stolt vise frem kakebordet. Tema var gull, og enhjørning og vell gjennomført ble det! Kaken, makroner og cupcakes ble nok en gang laget av fantastiske Elin! Det var en liten overraskelse på innsiden av Enhjørningskaken, som dere skal få se i løpet av dagen. Michelle var i lykkerus over dagen som ble feiret i går, og ingenting får meg i bedre humør enn det! 



















DET ER BARE FÅ TIMER IGJEN...

  • 07.08.2016 - 18:00

reklame

Alle som ser på kalenderen skjønner at det nærmer seg veldig nå. Faktisk er det bare få dager igjen til hverdagen begynner for de fleste her i landet. Skolestart, barnehagestart og nye arbeidsdager. Jeg har vell egentlig litt inntrykk av at hverdagen kan komme litt som et sjokk for mange, når plutselig ferien er over, og du bare har et par dager igjen før skolen igjen er i gang.

Plutselig slår det deg at du mangler absolutt alt du trenger til å se tålig ok ut før et nytt skoleår. Heldigvis har skjønnhetsgiganten BliVakker.no akkurat nå et enormt sommersalg som går mot slutten. Akkurat nå er hele butikken nedsatt med 20-80% avslag på alle varer. Men vær rask, det er ikke mange timene til salget slutter. Du finner blant annet egne supersalg på favoritter som Bare Minerals og GHD, i tillegg til et enormt shampoosalg her!

Jeg har tidligere snakket om at Jan jobbet for BliVakker, og helt fra vi ble kjent har han sørget for at jeg har fått påfyll med sminke, sminkekoster, shampoo og balsam. Men det er spesielt to merker jeg har forelsket meg helt i, som Jan presenterte for meg allerede i 2013. Nemlig shampooene fra Agadir Argan Oil, og sminkekostene fra Shelas

De siste ukene har jeg også fått bedre veileding i forhold til hvordan jeg bør behandle huden min. Jeg har blitt anbefalt et merke som heter emerginC, som et er kvalitetsmerke som brukes hos de mest annerkjente spahotellene i USA. The Beverly Hilton er blant de som bruker merket, som jeg tørr påstå er blant de aller, aller beste hudpleiemerkene jeg noensinne har testet. Du finner alle produktene i serien til superpris her!

Og om det er ett peelingsett du skal ha før skolestart, så er det dette settet fra emerginC! Settet er superenkelt i bruk, og har på få dager gitt meg et fantastisk resultat. Settet inneholder 120 pads som enkelt påføres hver morgen, før du igjen skyller ut etter noen få minutter. Et enkelt sett holder til fire måneders behandling og du får det til superpris her!


- Vinner av dagens facebook konkurranse ble Andrea Thorsen, gratulerer så mye! Vinneren vil bli kontaktet direkte. 

EN FORNØYD LITEN MICHELLE

  • 07.08.2016 - 11:00

Vi har hatt en helt fantastisk helg, som i dag skal avsluttes med en 5-års feiring her hjemme! Michelle gleder seg som en gal til gjestene kommer, og jeg kan vel ikke annet enn å glede meg sammen med henne. Kakene ble hentet i Stavanger i går, og jeg gleder meg til å vise frem kakebordet med flotte kaker og bakst! Det ser helt magisk godt ut, og jeg er sikker på at Elin har fått det til igjen! Hun har laget alt av kaker til meg siden dåpen til William, og det både ser og smaker helt fantastisk! 

Siden det ikke er bare bare å kjøre i bil i over 7 timer på en dag, med stor gravid-mage og to små barn, så ble det en veldig fin overraskelse som ventet Michelle i Stavanger. Hennes kjære «kjæreste» fra den gamle barnehagen fikk nemlig lov til å være med på lekeland, for å feire bursdagen bare de to sammen. Han var nylig på besøk hos oss i Søgne, men det er fint at de får muligheten til å treffes når de er i samme by. Michelle snakker om han så og si hver eneste dag, så hun var i lykkerus! 

Nå er vi klar til å gå i gang med stor feiring her hjemme. Michelle har fått på kjole og stasen, og gleder seg til det som nå skal skje. Det er nok første gang William faktisk får med seg en feiring og blir med på leker, så det må jeg ærlig innrømme at jeg gleder meg til å se. Han elsker jo når det først skjer noe. Herlig å avslutte en veldig lang ferie med en stor samling av gode venner, før begge barna er på plass i barnehage til uken. Ønsker alle sammen en fantastisk fin søndag! 

PAPPAPOST - UKE 33

  • 06.08.2016 - 21:00

Ukens tanker om fødselen: Nå er vi allerede godt i gang med August, og jeg sitter med en følelse av at det ikke er veldig lenge til noe skjer. Kanskje kommer junior til verden allerede i slutten av August? 

Ukens Pappacravings: ​Jeg er nok ingen stor grillmester, men er det en ting jeg er glad i, så er det pølser. Riktignok ulike varianter av grillpølser, bare så vi har det avklart. Denne uken er det Coop sine gillpølser med ost og chili som har vært storfavoritten. 

Ukens aktivitet i magen: Her snakker vi "dønn strøgen". Helt perfekt hele uken, og jeg triller sekseren på terningen. 

Ukens sitat fra Anna: Denne uken kom vi plutselig i en diskusjon når Anna mente at et "Vaskebrett" ikke er det samme som Six-Pack. Hun mente derimot at mennenes "Vaskebrett" er de linjene som går langs hoftene. 

Ukens Pokémon: Denne uken har blitt en skikkelig pokemon nedtur. Min iPhone har simpelthen ikke tålt belastningen av det spillet, og batteritiden min er nærmest lik null. Det er en iPhone 6, som ved fullading over natten holder seg i ca 1 time før den trenger mer lading. 

Vekt: 68,2 var vekten i uke 32, Nå er vi ned til 67,8. 
 
Pappahilsen fra Jan

HJELP! FOR FØRSTE GANG SER JEG 70KG PÅ BADEVEKTA!

  • 06.08.2016 - 17:30

Ting begynner virkelig å nærme seg alvor, og før vi vet ordet av det så sitter vi her som en familie på fem. Jeg har om dagen storte tanker rettet mot fødebagen, og hva som skal pakkes. Så snart må jeg bare få den pakket, sånn at jeg kan slappe litt mer av om fødselen skulle starte før tiden. Jeg har hatt så utrolig mye kynnere og smerter den siste tiden, at jeg ikke blir overrasket lengre om prinsen melder sin ankomst før termin. Det er heldigvis en liten stund igjen, men ventetiden blir stadig mindre og mindre. 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 33 (32+2). Jeg er i 9. gravidmåned, og over 80,1% av svangerskapet er overstått. Jeg har altså bare 56 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Nå har jeg snart kommet meg gjennom tre svangerskap. Både Michelle og William var to aktive barn i magen fra tidlig i graviditeten og frem til fødselen. Jeg var derfor overbevist om at denne lille gutten ville være minst like aktiv. Det tok derimot lengre tid ut i svangerskapet denne gang før minsten startet å lage noe særlig liv fra seg. Jeg var derfor veldig urolig og bekymret for om han hadde det noe greit inne i magen min. Men når han først kom igang med sparkene sine, så har det virkelig ikke stoppet! Han har gått både sin storesøster og storebror en høy gang, og jeg kan med trygghet si at han har vært den mest aktive i magen min så lagt! 

Ukens tanker om fødselen: Jeg har fått et mer avslappende syn på fødselen, og begynner å bli så lei av alle plagene med graviditeten at jeg kjenner det skal bli godt å bli ferdig. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til fødselen, men jeg gruer meg stadig mindre og mindre, og det føles veldig godt!  

Ukens cravings: Jeg har virkelig blitt hekta på isbiter. Det beste noen kan tilby meg om dagen er et glass vann med isbiter. Det er virkelig det som teller nå om dagen. Forrige uke sa jeg klart og tydelig at det var i orden å legge på seg i svangerskapet. Nå har jeg fått opp over 16 kg denne graviditeten og skal ærlig innrømme at det er litt skremmende å se 70 kg på badevekta for aller første gang. Jeg får ta det som et tegn på at det er et friskt svangerskap, og at alle kiloene mest sannsynlig ikke blir værende etter at svangerskapet er over! 

BURSDAGSFORBREDELSER

  • 06.08.2016 - 11:00

Sist måned var det alt gått 5 år siden jeg ble mamma for aller første gang, og Michelle fikk sitt første møte med verden. Det er et stort tall og rundt tall som selvsagt må feires skikkelig. Vi fikk til slutt en veldig fin feiring på dagens hennes, men ingenting er som å feire med flere kjente tilstedet. Jeg har tenkt mye og lenge på denne feiringen, og vært veldig bestemt på at dagen må bli perfekt. Det er det første runde tallet som skal feires, samtidig som vi er på en ny plass. 

Hele sommeren har jeg vært redd for at annerledes er negativt. En ny plass er veldig annerledes, og bursdagsfeiringen vil verken bli den samme eller sammen med de som vanligvis har vært tilstedet tidligere. Jeg fikk en del tilbakemeldinger etter innlegget mitt «hvordan kan jeg toppe dette», da jeg la ut bilder fra bursdagen til Michelle i fjor. Tankene mine var vel ikke akkurat at jeg nødvendigvis trenger å toppe den bursdagen på kaker og dekorasjon. Mine tanker lå helst på hvordan bursdagen sett fra Michelle sine øyne ville være. 

Vil hun sitte igjen med det samme smilet rundt munnen etter denne bursdagen, som hun gjorde i fjor? For det er det eneste som betyr noe for meg. Jeg er så redd for at hun skal kjenne på at noen eller noe mangler denne dagen. Denne sommeren har heldigvis mye skjedd, og Michelle har fått veldig mange gode venner, både store og små. Michelle har selv gitt ut bursdagsinvitasjoner til nye hun har blitt kjent med, som skal komme å feire dagen sammen med oss om ikke lenge! 

Jeg begynner å bli rimelig sikker på at dagen kommer til å bli like bra som i fjor, og at smilet til prinsessa vil være på plass. Hun har selv valgt ut at tema for 5-årsdagen skal være i gull. Nå sitter jeg å planlegger både pyntingen, godteposer og leker vi skal lage i stand. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig mye, og vet at Michelle gjør det samme. Ingenting er som en skikkelig bursdagsfeiring rett før barnehagestart! 

ENDELIG KAN JEG LEVE DET LIVET JEG FORTJENER!

  • 03.08.2016 - 19:00

Har du noen gang fått en klem, og følt deg virkelig trygg? En samtale, eller en annen persons nærer, som bare har fått deg til å føle deg bedre? Jeg føler noe helt spesielt når jeg har Jan rundt meg. Det høres gjerne merkelig ut, men sannheten er at jeg for første gang kan legge meg om kvelden, og føle meg trygg. Jeg føler at det er en person som passer på meg, og som bare vil meg alt godt. En person som elsker meg, og som ligger rett på siden av meg og er klar til å stå i en hver kamp sammen med meg. 

Jan har forandret synet mitt på veldig mye etter at han ble en del av hverdagen vår. Han har fått meg til å sette ord på ting, og gitt meg en mulighet til å velge å gå videre i livet mitt. Jeg har vel tidligere delt mye om min fortid, og hva som har skjedd i årene opp gjennom livet mitt. Jan er vel den første personen som jeg har kunne delt alt med, og som faktisk har fått meg til å forstå hva som skal til for å ha et liv videre. Et godt liv. 

Jeg har derfor blitt veldig avhengig av å ha Jan med meg, og kjenne på hans trygghet i en hver situasjon jeg blir satt i nå. Om det er så lite som å treffe nye mennesker, eller å snakke med advokater og fagfolk. Jeg føler meg plutselig mye sterkere med å ha han ved min side, enn å stå alene i stormen. Det føles mye tryggere å ha Jan rundt meg. En person som jeg vet ville gjort alt i verden for å vinne en kamp for meg. 

Det finnes ingen tvil eller usikkerhet på om han bryr seg om meg. Det er en fantastisk følelse å kjenne på. Jeg er ikke alene lengre, jeg har en person som er villig til å gjøre alt for både meg og barna. En person som elsker meg for den jeg er, og som ikke dømmer hverken valg jeg har tatt eller ting jeg har opplevd. Han er en person jeg har lengtet etter i livet, uten å egentlig vite hva jeg har manglet. 

I dag i Oslo kjenner jeg veldig på den følelsen av å trenge Jan nært meg. Kjenne på tryggheten han gir meg, og ikke minst høre ham fortelle meg at dette går bra og at vi står sammen i dette. Vi har vært inne å hatt en lang samtale med advokaten min, og fått litt kontroll på ting som vil skje i tiden fremover. Som jeg har nevnt tidligere, så er det mye som står på, og mye som skal tas tak i før det er mulig å gå videre med livet. Jeg kan vel trygt si at denne prosessen er i god gang. Endelig kan jeg begynne å leve det livet jeg fortjener! 

VI ER DRATT PÅ KJÆRESTETUR!

  • 03.08.2016 - 12:00

Jeg kan vel trygt innrømme at det ikke har skjedd for mange ganger i løpet av forholdet til Jan og meg at vi har tatt oss en barnefri dag. Vi har stort sett hvert med barna hver eneste dag siden dagen vi landet på Sola flyplass i desember i fjor. Det kommer derfor til å bli utrolig mye tid til bare oss to når barna begynner i barnehage neste uke. Det blir en helt ny og annerledes hverdag for oss som kjærester. En tid sammen bare oss to før minste prinsen kommer til verden. 

I dag er vi faktisk alene. Vi har en dag uten barn, og egentlig bare hverandre å tenke på. Vi skal en dagstur inn til Oslo. Rettere sagt, vi er allerede kommet oss til Oslo! Barna er blitt igjen på det skjønne sørlandet sammen med besteforeldre, mens vi hadde noen ting som måtte gjøres i Oslo. Jeg tørr ikke være borte hjemmefra for mer enn dagsturer nå som jeg nærmer meg termin mer og mer for hver eneste dag. 

Etter at vi er ferdig i hovedstaden med det vi skal reise inn for, skal vi nyte dagen sammen. Jeg merker at det er behagelig å kunne få litt alenetid bare oss to i ny og ned. Det er faktisk ikke en selvfølge å gå å leie hverandre i hånden, når vi vanligvis har to barn som løper rundt oss når vi beveger oss ut av huset. Som regel har vi mer enn nok å holde styr på med barna, og holde dem, så da blir det å leie i hverandre fort et ikke tema. 

I dag skal vi derfor sette pris på å det å bare å ha hverandre, og for en gang skyld holde hverandre i hendene både på flyet og ned Karl Johan. Forhåpentligvis får vi tid til litt baby-shopping også før kveldsturen hjem igjen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg misunner alle som har muligheten til å handle i Oslo til vanlig, for det finnes så utrolig mye større utvalg til de små i butikkene der, i forhold til både Stavanger og Kristiansand. Ønsker alle sammen en strålende fin dag! 

DETTE HAR VI VENTET PÅ LENGE!

  • 02.08.2016 - 11:00

sponset

Vi har tellet ned til det som skal skje neste uke helt siden vi kom hjem fra Kypros i fjor desember. I dag er det akkurat en uke igjen til dagen vi har ventet på. Barna begynner i barnehage igjen neste uke, og jeg gleder meg skikkelig på deres vegne. Michelle har gledet seg og telt ned dager, helt siden hun var på besøk der første gang tidlig i sommer, mens vi nylig også har fått bekreftet at William også skal begynne til uken. Vi har flyttet til en ny by, og et nytt sted, som vil si at barna skal inn i en helt ny barnehage.

Michelle starter med mye spenning og forventninger i kroppen, mens dette blir William sitt første møte med barnehage-verden. Michelle har fått være med på en del forberedelser til barnehagestart, sånn at hun kan kjenne på følelsen av at det ikke er lenge igjen nå. Vi har den siste tiden sittet å klistret på navnelapper fra, på omtrent alt stort og lite som eies av både henne og lillebroren. Jeg har nemlig bestilt inn flere forskjellige navnelapper til barna, med ulike motiv, sånn at de selv kunne være med å velge litt hvilke de ville bruke på de forskjellige tingene som må merkes til å tas med i barnehagen. 

Jeg skrev tidligere i sommer et innlegg om hvor mye som forsvinner i løpet av et barnehage-år, når man ikke merker både klær, sekker, matbokser og drikkeflasker med navn. Jeg har heldigvis erfart tidligere at navn som skrives på de diverse tingene, lett vaskes bort, og at jeg glemmer å skrive på nytt igjen midt i barnehageåret, og det er som regel da ting begynner å forsvinne, når det havner i feil hylle i garderoben.

Jeg har derfor funnet ut at jeg skal gjøre mitt beste i år, og teste ut disse praktiske navnelappene, som egentlig ALLE med barnehagebarn og førskolebarn trenger nå som et nytt år skal starte! Du finner et stort utvalg med forskjellige navnelapper, som passer perfekt til ditt barn, og han eller hennes interesser. Du velger selv ut skrifttype, tekst, farger og motiv. Det er det mest praktiske innkjøpet nå som et nytt skoleår og år i barnehage skal i gang. Bestill dine navnelapper HER! 

BABYUTSTYR: STELLEVESKEN

  • 01.08.2016 - 18:00

Hver uke fremover har jeg en plan om å vise frem babyutstyret til vår bittelille. Jeg gjorde det samme gjennom de siste ukene av svangerskapet med William også, men da erfarte jeg å ikke bli ferdig før William var kommet til verden. Jeg prøver derfor å gå i gang litt tidligere i svangerskapet med disse innleggene denne gangen. Noen produkter kjenner dere gjerne igjen fra William, samtidig som det finnes andre ting som er nytt for meg også. Først ut er stellevesken. 

Stellevesken er et must for alle foreldre med små babyer. Den er med hvor enn dere går når dere skal forlate huset, og har en fast plass på vognen til vanlig. Jeg har bestemt meg for å bruke den samme vesken som jeg brukte til stelleveske med William, denne gangen også. Jeg har vært veldig fornøyd med denne, samtidig som den har fått et par nye detaljer som nå skal brukes til lille! 

Det er selvsagt veldig forskjellig fra mamma til mamma hva man velger å ha liggende i stellevesken. Selv er jeg ekstremt opptatt av at alt som trengs i stellevesken skal være lett tilgjengelig, og at det skal være et system i vesken. Jeg vet også hvor viktig det er at det man trenger alltid har sin faste plass i vesken, sånn at jeg fort kan se om noe mangler, eller trengs mer av. Det er veldig kjipt å finne ut at man har glemt å fylle på med nye bleier når man står mitt i et bleieskift langt hjemmefra. 

De første månedene som nybakt mamma er det også en del ting som må tas med til seg selv når man forlater huset. Alt fra bind til ammeinnlegg kan være lurt å ha et lite lager av i stellevesken. I løpet av det første året som mamma, så blir stellevesken fort den eneste vesken som brukes når man forlater huset, i alle fall om babyen er med. Man vet nok ikke helt hva man mangler i stellevesken før den kommer i bruk, men jeg tror jeg har fått med alt jeg pleide å bruke til både Michelle og William det første året!  

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016 » Mars 2016
Design og koding av Silje Lien Design
hits