24.04.2014

Mine tanker om fødselen

24.04.2014 - 19:47 Ingen kommentarer

Heia, det veldig rart å dele mine tanker allerede nå om fødselen, i og med at det er så veldig tidlig i svangerskapet, og at jeg kommer til å forandre mening sikkert tusenvis av ganger gjennom graviditeten. Men siden jeg gruet meg veldig til fødselen sist gang, så har jeg jo allerede mine tanker om fødselen denne gangen. 

Sist gang tok jeg planlagt keisersnitt, fordi jeg var livredd for å føde. Jeg har skrevet tusenvis av innlegg om fødselen og tankene rundt det med Michelle. Denne gangen er ting helt motsatt, og det siste jeg vil er å ta enda et keisersnitt. Haha, det er rart med det, hvordan tankene om enkelte ting kan forandre seg så mye på bare noen år! 

Grunnen til at jeg ikke ønsker keisersnitt denne gangen er fordi det har gjort så vondt lenge. Til og med nå kan jeg av og til få smerter der, nesten tre år etter opperasjonen. Det tar veldig lang tid å komme seg etter et keisersnitt, og man kan verken løfte tyngre ting enn den nyfødte, og man kan ikke begynne å trene igjen før mange uker senere. Når jeg har Michelle fra før av så må jeg jo løfte rundt på henne. Hun er stor nok til å gå selv, men likevel må jeg løfte henne inn og ut av bilen, og andre ting. Noe jeg ikke har muligheten til etter et keisersnitt.

Så tankene mine rundt fødselen med den lille i magen, er egentlig mest med tanke på at jeg skal klare å være en tobarnsmamma rett etter at jeg er kommet hjem fra sykehuset. Jeg hadde bare Michelle å tenke på sist gang, og nå skal jeg tenke på tre. Både meg, Michelle og minstemann blir mitt ansvar, derfor vil det bli mye enklere om jeg ikke har opperasjonen og såret å tenke på.

Selvsagt så er det ikke alltid ting går som planlagt, og for alt jeg vet så kan det jo være at jeg må ta et hastekeisersnitt under fødslen, og da kan jeg jo ikke nekte på det. Om jeg er nødt til å ta keisersnitt, så fikser jeg jo det også. Jeg har heldigvis folk som er til stor hjelp rundt meg. Men innderst inne så håper jeg på å få kunne føde "normalt" denne gangen. 

Sist gang så ble det sjekket om jeg hadde mulighet for å føde. I og med at jeg ikke ville, så ville bare legene overbevise meg om at jeg er i stand til å føde om jeg vil. Så det er i alle fall ikke noe problem med det. Det er veldig mange som lurer på om det går ann å bare velge å ta keisersnitt helt uten videre. Svaret på det er nei. Det er veldig forskjellig fra hvor du bor i landet, og selvsagt grunnen til du ønsker det. 

I Stavanger var det nesten umulig, mens vi leste at i Bergen var de ikke like strenge på det. Jeg fikk nei av sykehuset to ganger, før jeg etter tre møter på sykehuset fikk invilget et planlagt keisersnitt. Grunnen til at jeg fikk et ja til slutt var jo fordi jeg overhode ikke ville føde normalt. Ikke fordi jeg bare ikke ville, men fordi jeg var livredd for det. 

Jeg og mamma snakket til og med om å reise til utlandet for å gjøre det der, å betale for det, men det ble vi heldigvis ikke nødt til! Jeg er veldig glad for at jeg fikk keisersnitt med Michelle, jeg kan ikke se for meg hvordan det hadde gått hvis ikke. 

Men i og med at jeg har tatt et keisersnitt før, så vil det si at dette er siste sjangsen min til å føde normalt. Hvis man tar to keisersnitt, sier de at vi må ta keisersnitt med de neste barna etter det. Nå har jeg ingen planer om å få en hel barnehage, men jeg vil i alle fall la muligheten være åpen i og med at jeg enda er så ung. Tar jeg et til keisersnitt får jeg i alle fall aldri oppleve en normal fødsel. 

Jeg er veldig opptatt av at jeg vil føde normalt en eller annen gang i livet mitt, det har jeg sagt helt siden Michelle kom til verden. Etter keisersnittet så jeg hva jeg gikk glipp av, som andre fikk oppleve i en normal fødsel. Man blir jo helt borte den første levetiden til babyen. Først kommer babyen til verden, så må de frakte babyen til et varmere rom, mens vi må bli sydd igjen. Deretter må du ligge fem timer på oppvoknings rommet. Er du i stand til å være med babyen da, er det jo flott. 

Jeg var ikke det. Jeg var nesten helt neddopet, haha det virket i alle fall sånn, i tillegg til at bedøvelsen gikk ut av kroppen, noe som føles ut som noen holdt på å rive av meg beina. Jeg sov i alle fall 4,5 time av de 5 time på oppvokning. Noe som vil si at babyen var sammen med barnepleier, og mamma. Som regel er det fedrene som gjerne er sammen med barna. 

Jeg syns det var veldig dumt i ettertid at jeg ikke fikk oppleve i "edru" og våken tilstand Michelle sine første timer. Det er nok mest av grunnen til jeg ikke ønsker keisersnitt denne gangen. Jeg ønsker heller smerter under fødselen, i stedet for smerter i ukesvis etter...

Hvem jeg vil ha med meg på fødselen er jeg enda litt usikker på. Jeg vet selvfølgelig om to stykker jeg vil skal være der. Men den ene er mamma, og jeg vil både ha henne der, i tillegg som jeg vil at hun skal passe Michelle. Men jeg har heldigvis flere i familien som bor under 5 minutter gåavstand til huset mitt, og Michelle hadde nok hatt stor glede av å være med de også! 

Det blir spennende å se hvordan det blir, men det er enda veldig lenge til, og mye skal skje i mellomtiden. Men en ting er sikkert, jeg gleder meg hundre ganger mer enn jeg gruer meg til fødselen, og det er veldig viktig for meg å få frem :) 



23.04.2014

SISTE INNSPURT

23.04.2014 - 20:00 Ingen kommentarer

Heia. Jeg har ikke skrevet et hverdagsinnlegg på det jeg kan huske, så nå tenkte jeg det var på tide å fortelle litt om hva som skjer om dagene her hjemme i familien Rasmussen. Det har vært utrolig mange tanker, og jeg har hatt mye å styre med, derfor har jeg ikke fått gjort noe særlig annet enn det jeg har måttet. Formen min er helt elendig. Graviditeten min med Michelle var veldig bra, og jeg slapp unna det meste av plager. Mens denne gangen er egentlig alt gale. Haha, neida, men jeg føler meg skikkelig sliten, og trøtt og jeg går rundt og er kvalmen konstant! Veldig plagsomt å irriterende, spesielt når jeg sitter på skolen. Ellers vokser magen med stor fart, helt utrolig hvor mye jeg har lagt på meg den siste måneden! 

Michelle var tilbake i barnehagen i dag etter en lang påskeferie. Hun sa hun hadde hatt det kjempe kjekt, og lekt masse, og det tror jeg på! Michelle er akkurat kommet seg under dyna, og det blir ikke lenge til jeg kryper under dyna jeg også! Jeg må bare få lov til å skryte litt av meg selv! Haha, jeg er så fornøyd med resultatet jeg fikk igjen på matteprøven i dag! 5- på prøven fikk jeg, og er veldig fornøyd med det oppi dette kaoset! 

I en travel hverdag som ungdom, skoleelev, fulltids mamma, blogger og husmor så er det vanskelig å få med seg alt på skolen. Så jeg fikk noen oppgaver i engelsken som jeg skulle jobbe med i påsken, og heldigvis er engelsk mitt sterkeste fag, så det er jo kjipt å ligge bakpå der. Jeg fikk unnagjort oppgavene, og starter etter påsken på lik linje som resten av klassen. Jeg vet at jeg har fått mange spørsmål om jeg bare kan ta meg fri fra skolen når det passer meg. Og selvsagt kan jeg ikke det. Jeg har hatt mye fravær fra skolen, men det er både jeg og lærerne klar over. 

Så lenge jeg klarer å få med meg vurderingene, og har så gode karakterer som jeg har, så har ikke mitt fravær så mye å si. Det er siste innspurt nå før sommeren. Jeg håper at jeg ikke kommer opp i eksamen, men om jeg gjør det så er det ikke verdens undergang. Jeg skal ta ett friår til høsten, så motivasjonen min på skolen nå er jo å vite at det er de to siste månedene på skolen, på veldig lenge! 






21.04.2014

Michelle sin første reaksjon på storesøsterrollen!

21.04.2014 - 14:23 Ingen kommentarer

Michelle har heldigvis allerede blitt vant til tanken om at hun skal bli storesøster, og gleder seg masse til babyen kommer! Men da jeg for aller første gang sa til Michelle at hun skulle bli storesøster, var ikke reaksjonen helt den samme, som nå! 

20.04.2014

the big question

20.04.2014 - 22:30 Ingen kommentarer

De siste dagene har vært ekstreme. Jeg har på best mulig måte prøvd å holde meg så langt unna sosiale medier som mulig den siste uken. Jeg har ikke gitt noe info til medier som har kontaktet meg, og jeg har ikke svart dere lesere som har spurt meg spørsmål. Grunnen til dette er jo fordi alt er så nytt enda, og ikke minst veldig nytt for meg også. 

Jeg valgte å dele nyheten med dere veldig tidlig, men jeg deler ikke mer enn jeg selv ønsker. Og det må dere respektere. Det store spørsmålet som alle stiller er jo hvem som er pappaen til dette barnet. Jeg skjønner at det er veldig fristende å spørre, fordi dere er nysjerrige av ren natur. Det er lov til å være det, men tenk litt på at det faktisk er respektløst å spørre rett ut hvem som er faren.

Dere skriver før dere tenker, og det merker jeg spesielt nå. Det sårer når dere sier "skulle ønske det var Jan som var faren" eller "åå nei, jeg håpet på at Jan var faren". Når dere skriver det tenker dere verken på meg eller pappaen til dette barnet. Det sårer meg å lese sånne kommentarer.

Jan er en flott fyr, men for meg er han bare en jobbpartner og venn, som jeg henger med. Samme med Amir, han er en kjempe fin fyr men vi er bare venner. Jeg syns det blir for galt at Amir kom og sa til meg at han hadde fått gratulasjoner når han hadde vært ute på byen, fordi folk antar han er pappaen. Noe han ikke er.

Alle guttene jeg henger med, og legger ut bilder sammen med er ingenting mer enn venner av meg. Det er jo en fyr bak denne bloggen som jeg ikke har vist til dere. De som betyr mest, legger jeg ikke ut bilder sammen med, fordi jeg vet hvor mye drama det blir ut av det. Pappaen til dette barnet er en helt fantastisk person, derfor velger jeg å ikke legge ham ut på bloggen. Fordi han skal få slippe deres meninger, bombandert overalt på facebook, instagram osv. 

Dere har ikke trodd at det er han som er, som er pappaen, fordi dere har ingen anelse om at jeg i det hele tatt henger sammen med denne gutten. Nettopp fordi jeg verken har lagt ut bilder av oss to sammen, eller skrevet noe om at jeg i det hele tatt har vært med en annen gutt enn Amir og Jan den siste tiden. Noe jeg valgte smart i å ikke legge ut på bloggen, ser jeg i ettertid! 

Jeg vet ikke hvem av dere som leste bloggen min helt i starten for over to år siden, men jeg la aldri ut et eneste bilde av pappaen til Michelle, og det var ikke før i senere tid at jeg i det hele tatt sa hva han heter og la ut bilde på bloggen min og instagram. 

Det er alltid lov å være nysjerrig, men dere har ikke krav på å vite alt i mitt liv. Som en journalist skrev for ikke lenge siden "Mammatilmichelle deler alt. NESTEN!" Jeg deler dessverre ikke alt. Ikke alt om Michelle, og ikke alt om meg. Det er nok grunnen til at jeg enda holder ut i bloggverden. Jeg skriver tusenvis av private blogginnlegg, med det er ting jeg ikke deler. 

Jeg tror det er viktig at dere lesere vet det om meg. Jeg har et liv som jeg deler med bloggleserene mine, og et liv som jeg bare deler med de aller aller nærmeste. 70% av livet mitt ligget ute på nettet, men de siste 30% må jeg få lov å holde for meg selv. 

Dere spør meg om når er det jeg sier hvem barnefaren til den lille i magen er. Svaret mitt på det er, så lenge jeg ønsker å holde det til mine nærmeste, så deler jeg ingenting om han, enda. Gjerne plutselig en dag har jeg ombestemt meg, men enn så lenge så vil jeg ikke si noe. 

Jeg bare lurer, hvis jeg gir dere et navn på hvem pappaen er, så sier jo ikke det dere noe, hvis du er en bloggleser fra Bergen, Oslo, eller enda lengre borte så vil ikke et enkelt navn på en person i store Stavanger si dere noe :) 

Jeg vil avslutte blogginnlegget med å spørre dere, dere trenger ikke å svare, men bare tenk hva du ville svart på det. - Er det noe du overhodet ikke ville at over 100 000 av Norges befolkning skulle ha visst? For jeg har bøttevis, men likevel deler jeg noe av det! 

 

20.04.2014

SJOKKNYHET

20.04.2014 - 13:38 Ingen kommentarer

Når dette publiseres har dere nok alle fått sjokknyheten. Anna venter en ny solstråle, som er klar til å prege hverdagen hos familien Rasmussen. Jeg har akkurat tilbragt en uke sammen med Anna og Michelle, og er akkurat kommet hjem fra innspilling sammen med de i Oslo.

Jeg sitter og ser tilbake på uken, tenker på tiden jeg har hatt sammen med Anna og Michelle, og tenker gjennom hvordan hun har påvirket livet mitt, og ikke mist forandret mine fordommer og synspunkter.

For meg er Anna en helt.

Det finnes ingen jeg ser mer opp til en henne, og jeg sier det til henne hver gang jeg treffer henne. Hun håndterer utfordringer og problemer på en måte som jeg tror vi alle kan lære veldig mye av. Måten hun ofrer alt på, alt for de hun er glad i. Anna ofret alt for Michelle, i en alder av fjorten år.

I løpet av sine 17 første år har Anna opplevd ting de aller fleste ikke opplever i løpet av et helt liv. Hun har møtt problemer og utfordringer jeg ikke engang unner min verste fiende. Allikevel står hun der, oppreist, og er klar for å ta fatt på enda en utfordring. Jeg er så inderlig imponert.

Men fra mine dypeste tanker, til noe helt annet.

Klokken er 03 på natten, og telefonen ringer. Hele den dagen satt jeg med en rar følelse av at noe kom til å skje. Anna ringte og fortalte meg at hun var gravid. Av en eller annen grunn følte jeg at jeg allerede viste det, jeg ble liksom ikke så voldsomt sjokkert. Anna lurte på hvorfor jeg var så rolig, hvorfor ikke jeg var mer stresset. Jeg forklarte det ganske enkelt.

- "Fordi jeg vet at du klarer dette helt fint, fordi jeg vet at det barnet kommer til å få et fantastisk liv, og fordi jeg vet at du setter dine barn foran alt annet i livet ditt"

Nå har jeg tilbragt en uke sammen med en hormonbombe, som er gravid i sjette uke. Og jeg skal love dere at humøret svinger! Veldig mange av dere spør meg om hvordan Anna er som person i virkeligheten. Så jeg tenkte jeg skulle prøve å komme litt inn på dette.

Jeg tror faktisk hun er veldig lik den personen dere kjenner fra bloggen. I motsetning til mange andre bloggere så fremstiller ikke Anna seg selv som et glansbilde. Hun skriver dønn ærlig om sitt virkelige liv, og tar dere med på oppturer og nedturer, og i Oslo har det vert mye av begge deler.

Med mye hormoner og skrekkelig mange tanker i hodet på en gang, viste jeg at jeg måtte tråkke varsomt denne uken.

Det at hun fikk seg en liten pakke med Pringles var plutselig mye mer festlig, en at skatteoppgjøret hennes ble 50.000 bedre en hun fryktet. Å sitte i en time for å vente på at Mc Donalds skulle åpne var helt topp, men å vente 5 minutter på flytoget var ikke like moro. I neste øyeblikk var jeg en plagsom tulling, mens jeg 10 minutter senere var en engel som hentet vann til en småkvalm og febersyk, gravid jente.

Jeg har i alle fall lært at man må tråkke varsomt rundt gravide, og at små ting, ofte kan bety mer en de store hendelser. Jeg gleder meg i alle fall til desember, og til å følge Anna på vei mot det jeg vil si er Norges herligste familie. Tusen takk for alt du har lært meg Anna.

Og til alle sammen: Nei, jeg er nok ikke faren! 


- Jan (innlegget ble skrevet for over to uker siden)

Klikk gjerne på "liker" knappen, om du ønsker flere gjesteinnlegg av folk som står meg nær gjennom de neste månedene i graviditieten! Kom også gjerne med ønsker om hvem :) Ønsker alle sammen en riktig fin påske!

18.04.2014

GØY PÅ TIVOLI!

18.04.2014 - 18:18 Ingen kommentarer

Heia! Her i Stavanger har det vært et strålende vær i dag, så jeg og Michelle tok turen til tivoliet i dag. Michelle storkoste seg og fikk lov til å prøve en karosell alene uten at jeg satt på i dag, og det syns hun var så stas at hun ville gjøre den tre ganger. Haha. Nå er snuppa allerede i seng, og det er like før jeg også stuper under dyna. Jeg merker at jeg er skikkelig utslitt når dagen er i mål, og velger helle å legge meg, enn å sitte oppe når Michelle er i seng. Jeg trenger alle den søvnen jeg kan få tak i. I morgen tenkte jeg også å finne på noe gøy sammen med Michelle, hva det er aner jeg ikke, men jeg må finne på noe lurt. Som dere sikkert har fått med dere så er jeg ikke reist til Kristiansand denne helgen, slik som vi egentlig skulle. Jeg årket virkelig ikke denne helgen, og ville heller holde meg hjemme med Michelle. Det blir nok Kristiansand-tur med dyreparken en annen helg om ikke lenge. Michelle syns heldigvis ikke at det var livets undergang at vi ikke dro, hun var glad for hun fikk dra på tivoli hun :) Håper alle sammen får en fin fredagskveld, god natt! 









16.04.2014

Alle eventyr har en lykkelig slutt!

16.04.2014 - 18:46 Ingen kommentarer

Tenkte aldri å gå ut med dette så tidlig. Men når jeg tenker på mine tidligere erfaringer med graviditeten med Michelle, så har jeg lært hva som er lurt og hva som ikke er det. Jeg vil heller at hele Norge skal få høre dere fra meg og Michelle, enn noen andre. Magen har allerede begynt å vokse. Jeg er bare 7-8 uker på vei... Grunnen til at jeg bekrefter det så tidlig kommer jeg til å lage ett blogginnlegg om en stund, for det er det mange grunner til.

Det har bare hent meg en gang i livet tidligere. Det strømmer tusenvis av forskjellige tanker inni meg akkurat nå. Jeg har allerede bevist hele Norge at mammarollen takler jeg på strak arm. Jeg vet med meg selv at å være mamma er den beste følelsen i hele verden. Jeg har fått muligheten til å være noens superhelt, hver eneste dag. Michelle ser opp til meg på alle mulige måter, som jeg ser opp til min egen mor.

Jeg vet at det å vise omsorg og kjærlighet til et barn, er noe av hva jeg er skapt til å gjøre. Det er ingen annen rolle i livet jeg ville byttet bort mammarollen med. Og selv om mammarollen kom bråt og uvenet på meg, og snudde livet mitt trill rundt, takker jeg meg selv hver eneste dag for det valget jeg tok november 2010. 

Jeg syns det er skummelt å tenke at jeg gjorde den samme "feilen" to ganger. Jeg sitter her med mange tanker om hvordan jeg kunne la dette skje når det var mitt værste mareritt, samtidig som det var mitt beste sist gang. Jeg sitter her å er sur på meg selv for å ikke være mer forsiktig. Jeg viste jo hva dette kunne føre til.. Michelle er ingen feil. Det er derfor jeg satt ordet i anførselstegn. Michelle var den beste "feilen" i mitt liv. Å si at det er en feil å blir gravid er tull. Det er overhode ikke en feil, men det er en uforsiktig glipp. 

Michelle har jeg aldri angret på en eneste dag, og jeg takker med selv hver eneste dag for det valget jeg tok tilbake for snart fire år siden. Derfor trodde jeg dette valget ville være lettere. På mange måter var det det, mens andre måter ikke. Jeg er alene igjen, og det er en frykt, men jeg vet at jeg klarer meg, og jeg vet at Michelle kommer til å bli en fantastisk storesøster. 

Jeg har overhode ingenting i mot abort. Jeg syns abort er bra i veldig mange tilfeller. Bare ikke i mitt. Jeg er i stand til å ta meg av et lite barn. Jeg var sikker på det i en alder av fjorten år, og jeg har klart å bevise det. Nå er jeg fire år eldre enn første gang jeg fant ut at jeg var gravid, og livet mitt har forandret seg mye. Jeg er gjerne bare snart 18 år, men livet mitt har falt mye mer på plass nå. Jeg har Michelle, og hverdagsrutiner med henne, jeg er snart ferdig med lappen, og skal kjøpe meg bil. Jeg og Michelle bor for oss selv, og trives. Jeg har en super inntekt, og har ikke noe å bekymre meg for når det kommer til å legge utdannelsen på vent. 

Denne gangen skal jeg legge skolen tilsides, fordi det var noe jeg savnet da jeg var gravid med Michelle. Jeg hadde ingen tid til å glede meg over den lille i mangen. Nå har jeg termin i desember, som vil si at det er mitt i skoleåret. Jeg vil heller ta den tiden jeg trenger sammen med Michelle nå frem til babyen kommer. 

En ting jeg har lært fra sist gang, er at jeg må være lykkelig og nyte det at jeg har et lite barn i magen. Jeg var aldri glad da jeg var gravid sist gang. Jeg gledet meg ikke. Alt var bare dumt og vondt min sist graviditet. Og den opplevelsen vil jeg ikke oppleve en gang til.

Michelle er grunnen til at jeg kan sitte igjen med et smil, selv på en dårlig dag. Hun stråler. Selv om hun kan stå på sitt og har sine egne meninger om forskjellige ting, så er hun fremdeles en fantastisk jente, som jeg har bært frem til denne verden, helt selv. 

Den største gleden på denne jord, samtidig som den største redselsen jeg har opplevd. Det å bli mamma. Det å bære frem et barn. Det å ikke vite hvem som kommer, eller hva som skjer. 

Jeg har hele tiden sagt at graviditeten i 2010 var et sant marerit. Det har jeg ment frem til nå. Nå er ting anderledes. Jeg har aldri tenkt så mye på graviditeten for fire år siden, før nå. Jeg skal gjøre så utrolig mye anderledes denne gangen. Jeg har lært av mine feil. 

Min fremtid blir laget nå, og jeg fortjener å vise meg selv at jeg kan være lykkelig. Lykkelig gravid med Michelle sin lillesøster, eller lillebror. Det er skremmende å tenke på at jeg er gravid igjen. Men jeg er lykkelig nå. Ting er så mye mer annerledes nå. 

De beste ting kan ikke planlegges, det er ting som bare skjer. Michelle kom uventet på livet mitt, men jeg har aldri elsket en person mer enn henne. Hun kunne ikke vært mer velkommen i mitt liv enn det hun er. Det kom som et like stort sjokk denne gangen. Men babyen er like velkommen som Michelle er. 

Michelle skal bli storesøster i desember, og vi gleder oss til å få et nytt lite familiemedlem inn i vår lille kjærlige familie. Michelle kommer til å bli verdens beste storesøster. Hun har så utrolig mye omsorg og empati, og jeg kjenner ingen i verden som er så snill som henne. 

Jeg ville aldri i mitt liv tro at Michelle skulle bli storesøster før hun begynte på skolen. Men jeg mener at alt skjer for en grunn. Mirakler skjer hver eneste dag. Jeg er så heldig å få opplevd to mirakler allerede på mitt unge liv. Både Michelle og babyen i magen er så elsket som det går ann å elske noen. 

Jeg gleder meg til de neste månede fremover. Det jeg gleder meg mest til av alt er å se Michelle holde sin lillebror, eller lillesøster for alle første gang. Jeg gleder meg til å se de våkse tett sammen opp gjennom gode og dårlige dager. Det å få søsken er en gave å gi barna. Jeg trodde bare ikke det ville skje så tidlig. 

Jeg vil med stolthet bekrefte til hele Norge at jeg skal bli mamma til enda en liten hjerteknuser i begynnelsen av desember 2014! 



16.04.2014

This is the start of something beautiful

16.04.2014 - 10:58 Ingen kommentarer

 

 

 

15.04.2014

Michelle´s Outfit 150414

15.04.2014 - 11:05 Ingen kommentarer

Hei alle sammen, det begynner å bli en stund siden dere har hørt skikkelig fra oss nå. Jeg er så og si tilbake igjen på bloggen nå. Det har vært deilig med noen dager borte fra bloggen, jeg har virkelig trengt det. Jeg ønsker alle sammen en fantastisk fin påske videre! 


11.04.2014

HAR DU FUNNET PÅSKEHAREN?

11.04.2014 - 21:17 Ingen kommentarer

//Sponset innlegg//

Hei alle sammen. Har du husket å stikke innom en ICA butikk i nærheten der du bor? ICA trekker en heldig vinner hver eneste dag frem til 16.april. Det er 5 dager igjen, altså 50 000 kr skal deles ut til 5 heldige vinnere! Det blir det masse påskekos for! 

Om du ikke har funnet påskeharen ennå, treffes han fra kl. 16.00-18.00 i hver eneste ICA butikk i hele Norge frem til onsdag 16.april!  Det beste selfiebilde med påskeharen legges ut hver dag på facebooksiden til ICA som vinneren  av kr. 10 000 til dagligvarer. 

Klikk på bildet for å komme direkte inn på facebooksiden til ICA! Der kan du lese mer om konkurransen. 




09.04.2014

SELFIE KONKURRANSE, OG VINN 10 000 kr

09.04.2014 - 22:46 Ingen kommentarer

//Sponset innlegg//

For å være med i konkurransen om å vinne 10 000kr til dagligvarer må du gå til nærmeste ICA butikk. Finn Påskeharen. Ta en selfie med påskeharen og legg bildet ut på instagram med hashtag #ICANORGE eller last opp bilde på ICA sin facebookside, KLIKK HER!

Konkurransen avsluttes 16.april, og påskeharen vil være i ICA butikkene fra kl. 16.00-18.00 hver dag frem til den 16. Mer info om konkurransen finner dere på ICA sin hjemmeside, og facebooksiden deres. Klikk på bildene under for å komme direkte inn på linkene til både facebooksiden til ICA, og hjemmesiden. 

Vinneren blir kåret på facebooksiden til ICA! Klikk på "liker" knappen nederst i dette innlegget, for ekstra vinnersjanse!

Michelle syntes det var kjempe kjekt å møte Påskeharen i dag. I tillegg fikk hun en liten sjokolade, fra påskeharen. Michelle ble så glad når mamma sa ja til at hun kunne spise den nå, selv om det ikke var lørdag, haha. 


hits